Maris mørke hjørne

Menneskekunnskap

2011-10-15T15:05:00.000+02:00

Jeg var storbegeistra for Skråninga av Carl Frode Tiller da den kom. Fortsatt en av mine sterkeste leseopplevelser. Og jeg likte Innsirkling. Derfor på tide å innse at det ikke kom til å bli tid til å lese Innsirkling 2 på papir og heller ty til lydbokversjonen. Og det var nok ingen dårlig erstatning. Vi møter den hukommelsesløse Davids barndomsvenn Ole, ungdomskopisen Tom Roger og gamle Paula som kjente mora hans. Alle forteller de om livene sine og hva de husker om David for å hjelpe ham med å finne tilbake til seg selv. Jeg liker konseptet, det er noe med å se et menneske og hendelser fra så mange vinkler. Men det som virkelig er strålende, er Tillers evne til å beskrive mennesker sånn som vi er. Smålige, kjærlige, selvsentrerte og observante. Det er slett ikke alltid behagelig, ofte plagsomt gjenkjennelig, men utrolig godt gjort. Og på toppen av alt klarer han å overraske meg mot slutten. Boka blir lest av Anderz Eide, Bernhard Ramstad, Duc Mai-The og Unn Vibeke Hol og alle gjør en storslagen innsats.

Ungdomsbokgildet kommer!

2011-10-11T10:22:00.000+02:00

Torsdag 20. oktober skal vi i ilden igjen! Og etter å ha lest og forkasta og krangla og valgt med hard hånd, vet jeg hvilke jeg skal ta for meg:

Heksenes hevn / Joseph Delaney
Gyldig fravær / Harald Rosenløw Eeg
Mørkt liv /Kat Falls
Kabang!/ Mark Haddon
Mus / Gordon Reece
Blodrød vei /Moira Young

De som ikke har vært omtalt på bloggen før, vil bli det. Etter hvert. :-)

Høytlesing!

2011-10-10T13:02:00.000+02:00

Selv om barnet mitt er blitt riktig stort, setter vi begge pris på en stund med høytlesing av billedbøker når mor må orientere seg i jungelen. Denne gangen har vi pløyd gjennom følgende: Prikkesyken av Rørvik og Dybvig. Jada, jeg skammer meg dypt og inderlig over å ikke ha lest denne før! Men nå har jeg. Og boka er Herrlig!! Spesielt glad i horngrevlingen, kjenner jeg. Og i kokosboller... Pappa er sjørøvar av Sande og Granhaug begynner surrealistisk og fint med at pappa reiser rundt og røver sjøer. Men plutselig handler det om Israel-Palestina-konflikten og den sju år gamle hovedpersonen blir dypt involvert. Sorry, men dette syntes jeg ikke fungerte i det hele tatt. Harry og Roger får en slags venn av Ragnar Aalbu. Ha ha ha! Syntes ikke tittelen ga så mye mening i utgangspunktet, men det er bare å lese boka og all will be reveiled... :-D Kan ikke se hvordan jeg skal klare å lese denne høyt på eventyrstund, dessverre, men du store, så mye gøy jeg skal klare å ha med den likevel!

He he, Hasse av Renberg og Torseter følger opp der fjorårets Gi gass, Ine slutta. Og Hasse lærer flere ord: Gelg. Grebling. Dybanitt. Og årets absolutte høydepunkt: Babedasseng! I do love!

SKREMSEL!

2011-09-27T09:30:00.000+02:00

Spøkelsene på Frostøy av Hilde Hagerup er jammen skremmende greier! Det blir både spennende og til tider ubehagelig skummelti denne boka, først og fremst fordi spøkelsene er så troverdige. Tror mange unger vil grøsse godt med denne!

Den gode Eli har skrevet så godt og utfyllende om boka på sin blogg, at jeg ikke ser noen grunn til å gjenta henne. Men jeg liker den tydeligvis bedre enn hun gjør, altså.

Det jeg lurer på er hvorfor i alle dager forlaget trykker en anbefaling på forsida som omtaler boka som krim?? Anmelderne slenger seg også på, som en gjengitt anmeldelse på forfatterens hjemmeside viser... Det er jo direkte misvisende og kan gjøre det unødvendig vanskelig for boka å finne de rette leserne.

K-fond

2011-09-26T10:16:00.000+02:00

Kulturfondkassene kom, og dermed måtte jeg plukke litt derfra også.

Rapport fra et sandkorn av Kjersti Wold og Geir Wang er en av vinnerne i romankonkurransen ROMANTIKK - FYSIKK - MYSTIKK utlyst av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, RENATEsenteret og Gyldendal. Og den er ikke dum, altså. Vi møter Thea, en usikker, smånerdete 16-åring på jakt etter opplevelser og kjærligheten. Og kandidater er det nok av, særlig blir hun fascinert av grandnevøen til den noe eksentriske naboen, den gamle professor Lundstrøm. Og plutselig har hun blitt med begge til Egypt. Og vi får lære en hel masse om sammenhengen mellom historie, matematikk og musikk. Og det er fint. Men jeg sliter litt med hovedpersonen, for meg blir aldri Thea en troverdig 16-åring. Til det er hun for vag og vinglete. Men det veies glatt opp av den herlige Lundgrenkarakteren. Han er enormt kunnskapsrik, distre, kjærlig, gavmild, surrete og åpen. Et herlig bekjentskap. Ikke 100% vellykka bok, men kan anbefales likevel.

Saiko av Linn T. Sunne er derimot helstøpt etter min mening. Ei ung jente går på fest, drikker for mye, gjør noe dumt og blir tatt bilde av, dermed havner hun i situasjon hvor hun lar seg presse til å være liksomkjærste med en eldre fyr i bil. Ubehagelig og skremmende troverdig. Men det går mot en løsning på slutten, troverdig det også, og ikke på noen måte påtatt for å sørge for at boka "ender med håp", det som jo er så skrekkelig viktig for noen... Perfekt for ungdom som vil ha ei tynn, spennende bok på nynorsk, her får de godt nynorsk attpåtil.

Sommerleseliste - barne- og ungdomsbøker

2011-09-19T09:00:00.000+02:00

Altså, jeg klager ikke på å måtte lese barne- og ungdomsbøker. Jeg gjør det med stor glede. De fleste føles ikke som jobb, en gang... Borte vekk i byen av Flu Hartberg. Herlig myldrebok som byr på moro for både store og små. Adskillig mer variert enn det som er vanlig for genren, og med mange morsomme detaljer for de som kjenner til folk og utgivelser i forlaget... ;-) Mouse Guard av David Petersen. Denne kunne jo like gjerne stått på voksenlista, men da glemte jeg den... Og det fortjener den ikke! For denne tegneserien er strålende! Nesten ikke mer å si om det. Bortsett fra at tegningene er fantastisk levende, karakterene troverdige og historien tar den ene uventede vendingen etter den andre. Og vi snakker om en fortelling om mus! I'm in love... Kirkegården av Gerdur Kristny. God historie med nerve, men omstendelig norsk språk. Noen logiske glipper i fortellingen også. Men vel verdt lesetida. Også liker jeg jo det islandske, da. Skyggene av Jaqueline West. Første av Bortenfor-bøkene. MANGE likheter med Neil Gaimans Coraline, men boka står stødig på egne ben. Spent på oppfølgeren... Verdens verste lærer av Petter Lidb eck. Herlig! Akkurat så onde skal de slemme være! :-) Maria-eksperimentet av Kjetil Johnsen. Siste bok i Den fjerde parallell. Verdig avslutning av serien, men den boka som nok står seg dårligst alene. Men jeg leste denne også i ett strekk! :-) Olivia spiser kunst av Rikke Komissar. Herlig liten lettlestsak om hva som kan være kunst og hvordan barn kan oppleve det hele...

Sommerleseliste - lydbøker

2011-09-08T13:06:00.001+02:00

Få ting er bedre enn å gå tur, plukke bær, strikke eller brodere mer eller mindre aggressivt med en lydbok på øret. De siste månedene har jeg pløyd meg gjennom: S maragdatlaset av John Stephens. Bland en dose søskenforhold fra Narnia-serien med en heks fra samme, litt Ringenes herre-miljø og en dose Harry Pottersk familiekjærlighet, så er du der. Greit nok, underholdende mens det sto på, men føler på ingen måte at jeg MÅ få med meg neste bok... Liljer fra Jerusalem av Gert Nygårdshaug. Grei nok, jeg liker jo Nygårdshaugs litt aparte blanding av krim, historie og gourmetmat. Men historien blir i overkant tynn, synes jeg. Merkelig å høre krim med bilbomber i Oslo akkurat denne sommeren... Nådens omkrets av Jørgen Brekke. Gjorde i alle fall bringebærkrattet mer spennende! :-D

Case histories av Kate Atkinson. Hurra, jeg har en ny krimhelt! Han heter Jackson Brody og er akkurat så mislykka, forsoffen, intelligent og humoristisk som de skal være. Min utgave av lydboka var dessverre forkorta, så ser fram til å lese de kommende bøkene i fullformat, har hørt rykte om at det både er mengder av intertekstualitet og mer humor der. (Og det gjør jo ikke noe at det er Jason Isaacs som både leser lydboka og spiller i BBC-serien...) The Scarecrow av Michael Connelly. Lydboka var både spennende og godt lest. Men den kan jo ikke måle seg med Connellys mesterverk, The Poet. Burde snart slutte å vurdere bøkene hans opp mot den... Demonen som gråt av Lotte og Søren Hammer. Svært spennende til tider, men litt for omstendelig oppklaring. Liker at gjerningsmannen tidlig er kjent og at det mer handler om å skaffe bevis enn å finne ut hvem som har "gjort det", det virker realistisk. Uten at realisme noen gang har vært noe krim-kriterium for meg... :-) Artemis Fowl av Eoin Colfer. Litt skuffa, egentlig, men likte både ideen og universet. Kunne det være oppleser Andreas Kolstads überkorrekte uttale og rullende r'er som ikke appellerte til meg i denne settingen...?

Sommerleseliste - voksen

2011-09-07T12:49:00.000+02:00

I ferien hender det jeg får lest voksenbøker. Wow! ;-) Her er en oversikt: Nesten til stede av Bjørn Olav Nordahl. Oppvekstfortelling fra Drammens adventistmiljø. Rett og slett skikkelig god! Rosenrød og liljehvit av Michel Faber. Ulike kvinneskjebner i 1800-tallets London møtes. Er det verre å være prostituert enn borgerlig frue? Selvfølgelig, men ufrie er de begge to. Karakterene er så livaktige at jeg både fikk lyst til å klemme og kvele dem. Mye som folk jeg omgås, altså... ;-) A Game of Thrones av George R.R. Martin. Jada, jeg har jo lest den på norsk, men det var bare første del! Nå har jeg lest hele bok én og nr to og tre står hjemme og venter på meg. Hurra! Og i og med at jeg nærmest ikke merka overgangen fra norsk til engelsk, er jeg nå sikker på at den norske er en svært god oversettelse. Gone av Mo Hayder. Svært ujevn forfatter, synes jeg, men denne var så spennende at jeg sto og leste de siste sidene mens jeg visste at jeg kom til å komme for sent på jobb... :-) Faller kanskje litt mot slutten, men det lar jeg glatt passere.

Oi oi oi!

2011-09-06T12:44:00.002+02:00

Her har det vært stille! Kan bare skylde på at først ferien, og så høststresset, kom og tok meg. Jeg må nok innse at det må bli mindre blogging framover, ikke engang en bibliotekar kan rekke alt! Men "huskelappene" mine trenger jeg, så bøker som skal brukes til noe, vil nok fortsatt blogges. Ellers må jeg nok henvise til bokelskere, hvor jeg faktisk er ganske flink til å oppdatere, faktisk...

Essex County

2011-07-22T14:17:00.000+02:00

er en tegneseriesamling av Jeff Lemire. Den tar for seg personer og hendelser i på et småsted i Canada i løpet av et hundreår. Øyvind sier på bokelskere.no at

"Lamire benytter seg av en teknikk vi etter hvert kjenner godt. Selvstendige fortellinger med ulike bi- og hovedpersoner treffes også innbyrdes i løpet av de ulike historieforløpene. Felles for fortellingene er at de tar for seg møtet mellom by og land – med ishockey som en slags fellesnevner for fortellingen. Du får en følelse av at Lamire forsøker seg på å skrive «Den Store Fortellingen om Canada», og om så så lykkes han etter min mening ganske godt."

Også roser han den "styggvakre" tegnestilen. Jeg sier meg enig med Øyvind. I alt! :-)

Vampyrer?

2011-07-20T13:55:00.000+02:00

Nei, nå heter det visst bloddrikkere... I alle fall på vestkansten. Mørketid er Åshild Moldskreds debut og handler altså om heilnorske vampyrer. De har spisse tenner, de må drikke blod for å overleve, men de begrenser seg til donorblod bortsett fra noen få ganger i året, og de inntar det helst fra rødvinsglass. Runa er en outsider i familien, hun er bare halvt bloddrikker. Noe som gjør at hun kan være enda farligere enn de andre, en ukontrollerbar morder. Men hun fungerer som 14-åringer flest og foretrekker å skate og henge med bestekompisen Åge. Så kommer sannheten for en dag.

Dette er for så vidt spennende, det er mye action, men jeg finner plottet alt for intrikat. Det er greit at folk viser seg å være noe annet enn en trodde, for all del, men ikke både tre, fire og fem ganger. Og så slutter det jo midt i ingenting! Spenningen bygges opp og bygges opp og så *fisl...* er det bare slutt?? Som en vennskapsskildring er dette flott, men som spenningsroman synes jeg ikke det holder helt i mål.

I Amish-land

2011-07-18T13:45:00.003+02:00

Lesehesten fra Sørlandet anbefalte Den enkle sannhet av Jodi Picoult, så jeg heiv meg på. Dette er altså en krimliknende historie lagt til Amish-miljøet i USA. Og det er måten å leve på, i gammeldagse klær, uten strøm, uten bilder og med strenge retningslinjer for oppførsel, som er det virkelig interessante her. Selve saken, hvorvidt 18 år gamle Katie drepte det nyfødte barnet sitt, kommer faktisk litt i skyggen. Men det er greit. Jeg henger med og er en svært entusiastisk leser helt til slutten hvor **SPOILER** det viser at vår advokatheltinne har blitt gravid og det hele koker bort i instinkter og morsfølelser og hender som stryker over mager. Det ble i overkant for meg. Men skildringen av et samfunn så på sida av vi er vant til, gjør det vel verdt lesetida.

Fallteknikk

2011-07-08T10:24:00.000+02:00

Tegneserieroman av Inga Sætre. Det handler om å flytte på hybel, å føle seg ensom, å gå på videregående, å være usikker på bestevenninnas prioriteringer og å føle seg heeelt alene. Og kan en ikke skikkelig fallteknikk, kan en gå på snørra, både i livet og på aikido-treninga... Tror ikke jeg skal gi meg inn på å mene så mye om denne, jeg. Jeg leste den i ett og kjente igjen en del fra jeg selv flytta hjemmefra som 16-åring. Og jeg likte den. Det holder vel, det?

Er du sjuk, eller??

2011-07-07T09:58:00.000+02:00

I framtidens USA har de funnet løsningen på verdens problemer. Den kalles the cure og skal kurere den skrekkelige sykdommen amor delirium nervosa. For uten kjærlighet finnes jo ikke hat heller, ikke sant? Og tenk på alt det vanvittige folk gjennom tidene har utsatt seg selv og andre for bare pga kjærligheten! Dette er utgangspunktet i Delirium av Lauren Oliver.

Lena er 17 år og skal snart kureres. De tør ikke foreta hjerneoperasjonen noe særlig før folk blir 18, det kan dukke opp så mange rare bivirkninger da. For å forebygge smitte av delirium, blir derfor de unge holdt mest mulig adskilt, kroppskontakt er forbudt og alle ubehandlede må være inne før klokka ni om kvelden. Det synes Lena er fint. Hun har mistet både mor og far og gleder seg til operasjonen, som ikke bare vil fjerne hennes evne til å føle kjærlighet, men også de fleste andre følelser, inkludert sorgen over moren. Men så møter hun en gutt...

Jada, dette er nok en av ungdomsromanene om totalitære framtidssamfunn. Den stoooore nye trenden! Og denne gangen er det kjærligheten som er synderen. Boka føyer seg pent inn i mønsteret. Kvinnelig hovedperson som viser seg å være tøff, selv om hun ikke er klar over det selv til å begynne med. Hun er nesten alene mot samfunnet, men finner støttespillere, særlig i en gutt. Hun gjør opprør og lykkes mot alle odds. Og boka er en del av en trilogi...

Men er det noe som skiller Delirium fra de andre bøkene i gjengen? Jeg vil først og fremst legge vekt på kjærlighetshistorien, den grep til og med en gammel kyniker som meg. Godt skildra, nydelig og troverdig. Kanskje noe å anbefale jentene som trenger mer LOVE etter Twilight. (Og denne helten er adskillig bedre enn Edward etter min mening...) Boka er også godt skrevet, lettlest, spennende og med variert språk. Dessuten kan den leses som en avsluttende fortelling, og det kan være fordel for de mindre leselystne i disse serie-tider!

Jentehelter

2011-07-06T09:00:00.000+02:00

Dem begynner det å bli en del av i barnebøkene, nå har jeg lest om to til.

Den første heter Bergljot, eller Lotte, om du vil, og blir venn med lange, tynne, forsiktige Wille. De må løse mysteriet rundt hva Willes onkel og et par skumle typer driver med på låven. Derav bokas tittel, Onkelmysteriet. Akkurat den oppklaringen er kanskje i overkant omstendelig, men Lotte-karakteren redder det hele. Hun blir beskrevet som liten og tynn, med store øyne, lett halting, en kjælerotte i lomma og en evne til å gjøre alt rundt seg magisk. Mens Wille bor hos tante, som jobber hele tiden, og onkel, som altså er skummel, bor Lotte hos fostermor Stina hvor alt bare er god mat, rot, sang og kjærlighet. Og akkurat det er jo smått uimotståelig. Men jeg stusser litt over alle Lottes merkverdigheter som bare nevnes i forbifarten og aldri får noen ordentlig forklaring. Kan det være at det kommer flere bøker fra Jorun Thørring om disse to og at alt får sin forklaring etter hvert? Eller kanskje det ikke er nødvendig å skjønne alt hele tiden? Tross enkelte svakheter synes jeg boka er sjarmerende og vil nok anbefale den for mellomtrinnet.

Heltinne nummer to i denne omgang heter Vilja og har dysleksi. Det skjønner vel de fleste når boka heter Vilja og bokstavene som krøller seg. En god beskrivelse av hva dysleksi er, synes jeg, og antagelig lett å forstå for 1.-4.-klassinger. Den tar ikke bare for seg lesevanskelighetene, men også frustrasjonen og sinnet som kan dukke opp når det blir for mye, og hjelpemidler som finnes. Men her synes jeg også forfatteren, Torhild Moen, lesser på med for mye. Vilja bor hos morfar (hvorfor?) og mormor hadde alzheimer og er død. Jada, jeg skjønner at dette har vært tema i tidligere bøker, men det blir så skrekkelig mye for leseren å foholde seg til i en ganske så tynn bok. En ting av gangen, takk! Stort pluss for spreke illustrasjoner.

Ulvetid

2011-07-04T21:25:00.004+02:00

Nå har ikke jeg sånne nymotens fjernsynskanaler, så jeg har ikke fått sett noe på denne meget omtalte serien Game of Thrones. Ikke hadde jeg lest bøkene av George R.R. Martin heller. Men det siste går det jo an å gjøre noe med, og nå har jeg slukt I vargens tid bok 1. Jada, det er bare den første delen av bok en som foreløpig har kommet på norsk. (Hvorfor jeg ikke leser den på engelsk? Fordi jeg lurer på å si noe lurt om den på høstens ungdomsbokgilde, selvfølgelig!) Og jeg vil ikke at det skal være slutt!!!

Det myldrer av personer. Og de heter rare ting som Eddard og Sansa og Viserys. Og pleier jo å ha problemer med å holde karakterer fra hverandre. Ikke her. For de er hele personer som jeg raskt blir kjent med. Alle sammen. Det handler i hovedsak om politikk, allianser, tillit og svik. Ikke noe som interesserer meg så voldsomt. Men her er det så spennende! Og det er en krimintrige (nei, to!) fletta inn. Og det er dramatiske familiehistorier, hat og kjærlighet. Denne boka har alt! Svært godt oversatt også, så vidt jeg kan bedømme. Perfekt for Tolkien-entusiaster, rollespillere og alle andre oppegående mennesker!

Ganske så ulike barnebøker

2011-06-24T10:09:00.001+02:00

Du er en fæl man, Herr Grim av Andy Stanton var nytt for meg. Altså, jeg hørt om mannen, men ikke hørt på ham. Det tar seg jo ikke ut, så jeg sneik til meg lydboka. Og koste meg godt så lenge det varte. Nonsens og absurd tull og tøys er noe for meg. Og her spiller også oppleser Anders Mordal en stor rolle. Han leser, og tuller og synger (!) så det er en fryd å høre på. Glimrende!

Blodmånenatta av Guro Sibeko byr ikke på fullt så mye humor. (Det hadde da også vært merkelig!) Boka begynner når Kaspara og mamma er ute og ror. Da ser de en halv mann i en halv båt. Og er det noe alle vet, så er det at det å se Draugen, betyr død. Kaspara mister mamman sin i stormen. Så det handler for så vidt om sorg. Men det handler også om å hjelpe dem en er glad i, selv om de måtte være døde. Og om å være mordig nok til å gjøre det. Kaspara må nemlig ty til den norske folketroa for å redde mamma ut av Draugens evige bølger, hun må kontakte haugfolk, huldra, alver, nøkken og spøkelser. Og det kan være både farlig og skummelt for ei lita jente. Det sies ikke hvor gammel Kaspara er, men jeg tenker at hun befinner seg et sted mellom veslevoksen niåring og barnslig tolvåring. Usikkerheten er bare fin, det åpner opp for flere lesergrupper. Og det fortjener boka. Den er både var og varm og skremmende og skrekkelig spennende. Flotte illustrasjoner av Knut André Solberg, men jeg må si at jeg synes forsida er lite vellykka. Kaspara ser ut som som en blanding mellom dverg og trollmann, og vesnene rundt imponerer heller ikke. Synd, for det er ofte forsida som selger boka. Men jeg skal nå gjøre mitt for at unga vil lese den hele høsten!

Anger? For hva da?

2011-06-22T12:02:00.000+02:00

Ikke noe sjokk for noen at jeg er fan av Arnaldur Indridason, så jeg måtte jo høre hans nyeste selv om den har fått dårlige kritikker. Desto tyngre å måtte si meg enig i kritikken. **SPOLIER** I Anger blandes mord sammen med utpressing, swingersmiljø, banksvindel, barneporno, 20 år gamle overgrep og til og med litt politivold. Det blir rett og slett for mye. Og for usammenhengende. Cappelen Damm kaller det en genistrek "å la kolleger av krimhelten Erlendur Sveinsson vikariere som hovedpersoner. I Irrganganger var det Elinborg vi ble bedre kjent med, I Anger er det Sigurdur Oli som står sentralt". Jeg vet ikke helt, jeg. Sigurdur Oli har vært den smått usympatiske kollegaen så langt, og selv om vi blir bedre kjent med ham her, har han ikke den drivkraften som kjennetegner Erlendur. Nei, jeg håper det blir bedre neste gang...

God gammeldags fantasy

2011-06-20T14:57:00.000+02:00

Hadde aldri hørt om The Eyes of the Dragon av Stephen King før, men det var jo ingen grunn til å ikke gi den en sjanse. Et stjålet handlingsreferat: "There is a far-away land where dragons still live, a land where magic still works, a land where hope and courage still hold true. In this land there is a kingdom called Delain. And in this kingdom, there lives a magician, a dark man known as Flagg. And so trouble must come to Delain. The king is poisoned and a prince wrongly imprisoned....just as Flagg had planned. Yet someone knows the truth, for he has seen through the Eyes of the Dragon."

Dette er nesten mer eventyr enn fanatsy, men det gjør da ingen ting! Historien er spennende, King leker med språket, noe som tilfører mengder med humor, og karakterene er gjenkjennbare og troverdige, om noe stiliserte. Det siste skulle forresten bare mangle. Hva skal man med en uskyldig dømt prins om han ikke er eiegod og rettferdig? Og med en trollmann om han ikke er tvers igjennom ond? Sånn må det jo være. Bronson Pinchot leser og bidrar i stor grad både til karakterene og humoren. Anbefales!

Vakker mystikk

2011-06-19T14:41:00.003+02:00

Hvordan klarte The Ivory and the Horn av Charles de Lint å gjemme seg bort i bokhylla i over et år?? Det må jo være så lenge siden jeg fikk den. Men plutselig var den der og jeg var i gang. Og ville ikke stoppe... Boka består av 15 noveller fra den fiktive byen Newford, hvor grensen mellom vår og andre verdener nok er tynnere enn de fleste andre steder. Derfor kan en møte Puck etter å ha sett En midtsommernatts drøm. Eller få hjelp av spøkelser. Eller drømme i gang virkelige verdener. Og det er medrivende, vakkert og merkelig. Det eneste jeg har å utsette på denne boka, er at historiene er for korte. Det er jeg og noveller igjen. For min del kunne de fleste av disse historiene utbroderes til romaner, og jeg ville henge med. Hører du det, forfatteren??

Koseblod

2011-06-12T11:22:00.000+02:00

Kjøpte med meg Pretty little things av Julianne Hoffman fordi det sto i "blurben" at hun er i samme klasse som Reichs, Cornwell og Slaughter. Midt i min blink, altså. Og det er hun. Det handler om en psykosprø seriemorder som får kontakt med tenåringsjenter på nettet. Og kidnapper, torturerer og dreper dem. Og om etterforskeren som sliter på privaten etter at hans tenåringsdatter forsvant for et år siden. Kan det være en sammenheng her...?

Ikke veldig originalt, dette, men akkurat den typen krim jeg liker å slappe av med. Og det beste av alt, forfatteren bygger ikke opp under den kollektive frykten som er i ferd med å bygge seg opp i samfunnet. Særlig i USA. Den frykten som sier at ungene dine er i fare hele tiden! Og det beste du kan gjøre er å overvåke dem og være sammen med dem 25 timer i døgnet. Den frykten som vi som følger Free Range Kids-bloggen får lese de håpløse konsekvensene av. Hoffman sier at jada, det skjer mye fælt i verden, men sjansen for at en gærning kidnapper ungen din er statistisk ikke-eksisterende. Og så kan vi kose oss med krimmen med god samvittighet. :-)

Søppel

2011-06-11T11:04:00.000+02:00

Trash - du vet aldri hva du finner av Andy Mulligan måtte jo leses. Ikke fordi den frista meg så veldig, fattige unger på søppelplassen er bare såååå ikke min greie, lissom, men ser jo at den kommer til å dukke opp både her og der framover, så da må jeg jo vite hva det er. Og nå vet jeg det. Jeg vet blant annet at dette ikke tåredryppende sosialrealisme, sånn som jeg tenkte, men mer en krim. Og en samfunnskildring. Og en fortelling om vennskap. Men det handler altså om livet på en søppelplass utenfor en ikke nærmere angitt storby. (Kanskje det er Manila. Eller kanskje et sted i Latin-Amerika...) Og det er tøft. Og det handler om tre gode venner som finner noe som forandrer livet deres for alltid. Noe som gjør at politiet kommer etter dem. Det er ganske spennende, men ikke helt troverdig, tenker jeg. Jo altså, at politiet er noen korrupte, maktgale gærninger som tar livet av gategutter når det passer dem, det tror jeg på. Men hovedintrigen blir i overkant tynn for meg. Og slutten, kanskje...

Nils Jørgen Kaalstad leser de mannlige stemmene og Hedda Sandvig de kvinnelige, og det fungerer godt. Begynner å like lydbøker med flere opplesere, det gir en variasjon og et liv som fort kan bli borte i de andre.

Så joda, jeg ser at dette er en bok med mange kvaliteter, men den er bare ikke for meg...

The future's so...

2011-06-10T10:23:00.000+02:00

...dark...? I alle fall i den nye trenden i ungdomslitteraturen. Jeg har skrevet om Dødslekene før. Og om Uglies. Mørkt liv er innom det samme. Men synes vel kanskje at den beste så langt (etter Dødslekene, selvfølgelig!) er Cassias valg av Ally Condie. Forlagsomtalen: "I Samfunnet er det funksjonærene som bestemmer. Hvem du skal elske. Hvor du skal arbeide. Når du skal dø. Cassia har alltid stolt på systemet. Ingen høy pris å betale for et langt liv, en perfekt jobb, den ideelle ektefelle. Så da bestevennen viser seg på skjermen som hennes match, er hun ikke i tvil om at han er den rette for henne. Ikke før et annet ansikt, et kort øyeblikk, dukker opp på skjermen før den går i svart. Snart stilles Cassia overfor umulige valg, mellom Xander og Ky, mellom den trygge tilværelsen hun kjenner, og en vei ingen annen har våget å gå før - et valg mellom lojalitet og lidenskap." Det jeg liker best med denne (og med Uglies, for så vidt), er at vi møter en hovedperson med tillit til systemet. Hun er ingen opprører. Hun tror på Samfunnet. Derfor blir veien via mistanke til opprør så sterk og troverdig. Dessuten framstår ikke en verden uten Samfunnet som noen perfekt løsning heller, menneskeheten er ikke naturlig god, vi ødelegger for oss selv når vi får muligheten. Det at det ikke finnes enkle valg, at alle systemer har ulemper, er viktige elementer i Uglies og Mørkt liv også. Det er i det hele tatt mange fellestrekk mellom framtidsdystopiene som kommer nå. Men det gjør jo ingen ting så lenge de er så gode som disse! Det eneste som trekker ned inntrykket av denne boka, er de mange trykkfeilene. Det er unødvendig. Og kanskje at det er den første i en trilogi... Jeg vil ha frittstående bøker! Jeg vil! Jeg vihihil... Men det får jeg ikke. Derfor må jeg lese oppfølgerne også. Som Pretties, nr to i Uglies-serien. Ikke like god og original som nummer en, men det skal jo godt gjøres når leseren alledere er introdusert til universet. Men Tally har blitt "pening" og det er spennede å lese om hva som har skjedd med tankemønstrene hennes og om hvordan hun sliter med å frigjøre seg fra dem. Et godt sitat, dessuten: "Maybe some people had always been prettyheads, even back before the operation had been invented." Skal ikke se mye reality for å tenke at det er noe der...

Crime time

2011-06-08T10:15:00.003+02:00

Det blir mye krim på lydbokfronten for tida. Det er liksom noe eget med å slappe av med et skikkelig mord. Eller helst fem... Nå tok jeg tre krimbøker på rad. Jeg åpnet med Kvinnen i plast av Kjell Ola Dahl. Forlaget sier: "Veronika Undset blir funnet død i en søppelkonteiner på Kalbakken i Oslo. Liket er omhyggelig skåldet og pakket inn i plast; ingen biologiske spor er å finne. I venstre øre en liten diamant. Førstebetjent Frank Frølich har møtt Veronika to ganger tidligere. En sommerlys natt innbrakte han henne for narkotikabesittelse, og en stund etter treffer han henne igjen: Det viser seg at hun er forlovet med hans gamle venn Karl Anders. Det blir flere saker, som alle preges av menns grusomhet mot kvinner, og Frank Frølich må langsomt innse at han må tilbake til sin egen mørke fortid for å finne årsakene til forbrytelsene."

Jeg har ikke møtt etterforskerne tidligere, og jeg må si jeg liker dem. De er hele mennesker som jeg tror på. Ivar Nergaards lesing bidrar til det. Og hovedintrigen i boka er spennende, jeg fant gjerne unskyldninger for å høre lydbok mens jeg egentlig burde gjort helt andre ting... Men at det blandes en kidnappingssak inn i dette, det ser jeg ikke helt poenget med. Den ser ut til å bli sentral, men så fisler den liksom ut i ingenting. Og mørk fortid, fru Blom, jeg vet nå ikke helt... Men alt i alt likte jeg denne, altså.

Neste bok ut var The water's lovely av Ruth Rendell. Søstrene Ismay og Heather deler leilighet i første etasje, mens deres schizofrene mor bor med sin søster i etasjen over. Ismay tror Heather drepte stefaren deres for mange år siden for å redde henne fra overgrep, og føler sterk trang til å ta seg av søsteren som hun ser på som hjelpeløs. Dette er ting de aldri snakker om. Og moren har glemt det hele. Dette kan jo umulig gå bra! Og det gjør det ikke heller. Det kommer unge menn inn i bildet, den pene, rike er en drittsekk, mens den ikke fullt så vellykkede er et funn. Hvis en ser bort fra hans mor... Og det er personene som er det mest interessante her. Søstrene, deres beilere, den uspiselige moren/svigermoren, hennes småkriminelle, men å, så oppfinnsomme venninne osv. osv. Riktig underholdende er det. og spesielt pga Rosalyn Landor sin måte å lese på. Hun er de ulike karakterene. Herlig! Men jeg har tenkt det før, og jeg tenker det igjen, Rendell begynner nok å bli en gammel dame som ikke følger helt med i tiden. Vel bruker karakterene hennes mobiltelefon og internett, men de omgås, snakker og oppfører seg som unge på 60-tallet. Kanskje det hadde vært en idé å legge handlingen i kommende bøker dit? For jeg håper da virkelig det kommer fler!

Siste krim i dene omgang har vært Sov godt av Mark Billingham. Og jeg hadde ikke hørt mye før jeg skjønte at dette var årets påskekrim på NRK! Nu ja. Fordelen med å være storkonsument av krim, er at jeg ikke nødvendigvis husker hvem som gjorde det. :-) Dessuten skiller boka seg såpass mye fra tv-versjonen at dette var mer enn verdt det. Noen dreper kvinner, men ønsker egentlig å holde dem i live med "locked-in syndrome". Forstyrrende greier. Tom Thorne er antihelten og han får lov å være en mer utbygd person her enn på tv. Boka leses av Helge Winther-Larsen og Hedda Munthe, og det fungerer godt. Han er forteller, hun er offerets tanker. Likte denne!

Kjærleik og forviklingar

2011-05-31T12:17:00.001+02:00

Det er jo gjerne det det handler om i ungdomsbøker. Men du store så ulikt det kan gjøres! Det er de to siste bøkene jeg har konsumert av sorten et slående bevis på. Først leste jeg Loverboys av Helen Vreeswijk. Forlagets omtale: "Loverboys er en realistisk ungdomsbok fra Nederland. To unge jenter på 15 år, Lisa og Kelly blir lokket ut i prostitusjon av den kjekke, unge Mo (22) som ser ut som en filmstjerne. Han innleder et forhold til begge jentene uten at de vet om hverandre, gir dem gaver og dop og lover dem både ekteskap og et spennende liv. Men Mo er både hallik og narkolanger. Begge jentene havner på sexmarkedet i Antwerpen. Forfatteren jobber i kriminalpolitiet og boken bygger på en virkelig hendelse. I etterordet forteller forfatteren at flere hundre jenter hvert år blir lokket inn i prostitusjon på denne måten i Nederland." Et utgangspunkt som burde gi spenning i mengder. Men dette likte jeg slett ikke. Først og fremst har jeg problemer med karakterene. De er flatere enn papp og jeg tror ikke et sekund på dem. Vel finnes det dumme tenåringsjenter, men når Lisa er lovlydigheten selv, blir hun neppe proff butikktyv uten snev av samvittighet etter første forsøk. Og selv garvede kriminelle sier her ting som:

"Nei, dette blir jeg ikke med på, det er alt for risikabelt." "Men det er veldig viktig!" "Ja, du har rett, jeg ofrer alt for å gjøre det gode."

Hadde alle vært så enkle å overtale, hadde det ikke vært vanskelig her i verden... Hovedproblemet er vel at "show don't tell"-regelen her er blitt til "tell don't show". Det hjelper ikke å fortelle at jentene har det skrekkelig når leseren ikke får det minste inntrykk av det og jentene til og med smiler forøyd i neste setning... Jeg er heller ikke overbegeistra over språket, det flyter ikke. Mange av setningene er tunge og virker gammelmodige. Ikke er dialogene spesielt troverdige heller. Nå kan det jo være at den nederlandske originalen ikke er noe bedre, men det finnes vel bedre ord enn "frites" og "kroketter" på norsk? Jeg er altså slett ikke begeistra, men det skulle ikke forbause meg om denne boka blir en hit blant norske jenter. De hører nok ikke på meg... Og tematikken er jo uslåelig for tenåringsjenter som vil lese om de skrekkelige realitetene i livet. Ja ja. Jeg vil mye heller anbefalt Mørkt liv av Kat Falls, men den treffer nok ikke de realismesøkende. Forlaget sier: "Lavlandet er blitt slukt av havet. Jordskjelv har smadret kontinentene og hele regioner er veltet ut i det stigende vannet. Menneskene bor pakket sammen i stabelbyer. De eneste som har plass for seg selv, er de som bor på havbunnen, de som kalles mørkt liv. Ty har bodd hele livet dypt under havet, hvor han har hjulpet til på familiens gård på havbunnen. Men når fredløse angriper gårdsbruket, havner Ty plutselig i en kamp for å redde det eneste hjemmet han noen gang har hatt. Sammen med Gemma, en jente fra Oversiden som har kommet under havet for å lete etter broren sin, begir Ty seg inn i grensesamfunnets barske underverden og oppdager noen mørke hemmeligheter ved mørkt liv, hemmeligheter som truer med å ødelegge alt."

Denne boka er spennende fra side én! Akkurat det som så mange unge lesere etterspør. Og så fortsetter den bra også. Ty og Gemma er interessante bekjentskaper, og personene har dybde nok til at jeg aldri er helt sikker på hvor jeg har dem. Det er humor, spenning og en liten dæsj forelskelse. Og en troverdig framtidsskildring hvor menneskene har gjort seg fullstendig avhengige av teknikken for å overleve og dermed er ganske så sårbare. Hovedpersonene er 15 år gamle, men i en verden så ulik vår at jeg er sikker på at boka kan fungere for begge kjønn i både ungdomsskolen og videregående. Jeg synes kanskje jeg fikk vite litt for lite om livet på Oversiden, om det totalitære og nypuritanske styresettet som har overtatt der etter katastrofen. Men ryktene sier at det kommer to bøker til, så jeg får nok det jeg savner og mere til.

Disse stakkars mennene...

2011-05-29T16:25:00.004+02:00

Kan ikke være helt useriøs på lydbokfronten, så tok med meg Solar av Ian McEwan. Denne kvalifiserer ikke til å være med i Det store lydbokforsøket (jada, det ligger litt nede for tida, jeg vet, jeg vet), jeg regna nemlig med å like denne. Og jeg fikk rett.

Det handler altså om den skalla, overvektige professoren Michael Beard og hans kamp mot global oppvarming. Og om hans forhold til menneskene rundt seg. Spesielt kvinnene... Og det er både morsomt og dypt tragisk. Det at menneskeheten sager over vår eneste grein, er jo ikke spesielt festlig, og strengt tatt er ikke selvhøytidelige menn som ikke klarer å holde seg i buksene det heller. Men når McEwan forteller, så blir det det! Situasjonskomikken er ubetalelig. For ikke å snakke om Beards manglende selvinnsikt... Men det som imponerer meg mest, er at jeg faktisk føler at jeg kan sette meg inn i, og til en viss grad forstå denne godt middelaldrende mannen. Noe som vanligvis ikke ligger for meg... Igjen blir jeg imponert over McEwans evne til å skildre det allmennmenneskelige.

Roger Allam leser glimrende og svært troverdig. Og heldigvis var jeg ikke så kjapp som jeg pleier med å slå av da historien var slutt, for der var det en samtale mellom forfatter og redaktør om boka og global oppvarming. Et superpluss.

Enda mer barnebøker!

2011-05-20T16:38:00.000+02:00

Kanskje jeg burde lese litt for min egen del snart...? Nu ja.

The boy in the dress av David Walliams (ja, han ene gærningen i Little Britain) kan leses med utbytte av alle. 12 år gamle Dennis liker fotball og kompisene sine. Og kjoler. Han kjøper moteblader og får grovkjeft når faren finner dem. Han blir erta av storebror. Men finner støtte hos Lisa, skolens superbabe. Det hele blir fortalt av en svært nærværende forteller. Det er ikke bare situasjonskomikk her, språket løfter historien til humoristiske høyder. Og så får vi Quentin Blakes utrolige illustrasjoner attpåtil! Anbefales alle med humor, fordommer eller trang til litt livsvisdom, denne boka har alt.

Vidina - landet bak Nidaros av debutant Bente René Linmo er første bok i (nok) en ny fantasyserie. Aleksander og Emma går gjennom en vegg i Erkebispegården og finner en annen verden. Ikke så originalt. Men verdenen skiller seg heldigvis ut i fantasysammenheng. For en gangs skyld er det ikke en middelaldervariant vi møter, men en virkelighet med like avansert teknologi som oss, selv om den selvfølgelig tar andre former. Det er forfriskende. Coveret også. Dessverre følger ikke historien og karakterene opp. Det handler om å finne en gjenstand. Og bruke den til godt eller ondt. Jeg tror aldri helt på noen av personene, de er i stor fare rett som det er, men tar det med stor ro og nyter maten selv om småsøsken er kidnappet. Ikke skjønner jeg hva som gjør Aleksander så spesiell heller. Boka treffer rett og slett ikke helt og språket kunne godt fått en runde til for å bli kvitt noe av debutantpreget, synes jeg. Tror ikke jeg kommer til å lese bok to.

Tegneserieversjonen av Mark Twains Tom Sawyer hører til en serie jeg har vært borti før. Her fortelles historien om Tom og Huck Finn med humor og innsikt. Og flotte illustrasjoner. På ingen måte noen erstatning for romanen (som de forhatte forkortede utgavene prøver å være), men et artig supplement.

Blodsugere

2011-05-19T12:21:00.000+02:00

Leste Elizabeth Kostovas The historian da den kom. Og elsket den. Nå har jeg hørt den forkortede lydbokutgaven. Jada, jeg hater fortsatt forkortelser. Men det var den vi hadde. Og når det gjøres på denne måten, er det nesten greit... Her er det seks ulike innlesere, og dermed får det hele nesten preg av radioteater. Litt musikkeffekter er det også. Handlingen er den samme, selvfølgelig, vi følger en gjeng akademikere på jakt etter Dracula rundt i Europa på 30-, 50- og 60-tallet. Og jammen ble det superspennende denne gangen også! Kjenner jeg nesten gleder meg til dagens vampyrbølge legger seg og vi nerder får ha dem for oss selv igjen....

Folkelesnad

2011-05-18T17:45:00.000+02:00

Av og til vil jeg hvile hjernen. Hos frisøren, for eksempel. Da leser jeg ukeblad. Og blir glad for at det ikke er jeg som har brukt penger på dem. For jeg må jo ha en hel bunke for å fylle en liten time, i de fleste av dem står det ingen ting! Neste gang skal jeg heller ta med meg Folkelesnad av Agnes Ravatn og lese noen av hennes essays om igjen. De er like lette og fornøyelige som ukebladene de handler om, men de har innhold. Og skjevt blikk og fadenivoldsk humor. Ravatn setter ord på damebladenes blanding av slanketips og kakeoppskrifter på en måte som svir. Og latterliggjør foreldremagasinenes katastrofetenkning så det bobler i magen. Og hvem andre kan holde fram mangelen på nynorsk som den største innvendingen mot pornobladene?

Strålende bok! Løp og lån.

For unga

2011-05-17T15:00:00.000+02:00

Mer bildebøker og denslags.

Det beste først, nemlig Pling i bollen av Ingvild H. Rishøi. Ha ha ha! Herlig! Undertittelen "fine og ufine barnerim" setter tonen. Denne kommer jeg til å bruke til alt fra eventyrstund for treåringer til klassebesøk fra ungdomsskolen. Og egen glede. Nærmest den nye Inger Hagerup, dette.

Mitt navn er Fox av Fam Ekman er jeg derimot ikke så begeistret for. Jeg skjønner rett og slett ikke hvor den vil. Fox er skriveren som ikke kan skrive og derfor blir sendt på ulike skoler som ikke hjelper det døyt. Så finner han sin far. som dør. Og så går kan hjem igjen...? Mulig det er jeg som er dum, men nei.... Evens hage av Endre Lund Eriksen og Lars M. Aurtande fascinerer meg voldsomt. Endre har en hage og gleder seg til St. Hans for da skal violaen synge. Men så kommer det et insekt. Eva går til krig mot insektet med katastrofale følger. Historien er trist og fin og rar og åpner for et vell av tolkninger for dem som måtte være interessert i det. Illustrasjonene er både vakre og ubehagelige, Aurtande blander menneske- og dokkedeler og jeg blir bare sittende å se. Gleder meg til å teste den på barnelesere.

WOW : 7 kjærestefortellinger er for de litt større. Det handler om å være ca ti og forelska og noen får den de vil ha, og noen gjør det ikke. Veldig søtt, fin nostalgi for oss litt over ti, men en smule repeterende. Endre Lund Eriksen er et friskt, småfrekt pust.

Den lille penselen av Bjørn F. Rørvik og Thore Hansen handler selvfølgelig om en liten pensel. Som blir mobba av de store. For hva skal kunstneren med en sånn liten tullepensel, liksom? Men så er den lille en helt. Og blir yndlingspensel og alle greier. Ukorrekt og fint om kunst og Munch. Og alle feil rettes i etterordet. Blir glad av denne!

Azur av Ruben Eliassen er første bok en spin off-serie til Phenomena, illustrert av Øystein Runde. Her gir jeg like gjerne ordet til kjære Eli. Siden jeg er helt enig med henne. Sikkert noe for fansen, men jeg er ikke der...

Babyfjott av Stephanie Blake er nesten like morsom som Bæsj av samme forfatter. Denne gangen får lille kanin en baby i hus. Og skjønner slett ikke hva familien trenger denne babyfjotten til. Også slutter det selvfølgelig aldeles nydelig!

Alfabetfesten av Max Estes er en billedbok som bygger på en god ide. Bokstavene skal på besøk, og hver av dem viser seg fram ved fotografier av greiner, mursprekker og annet som former seg som den enkelte bokstaven. Moro på de par, tre første oppslagene, men så blir det gjentagende og litt kjedelig, synes jeg.

Er det bare meg eller er unge herr Eriksen alle steder for tida? Han har i alle fall også begått Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover sammen med Olve Askim. Ungene lurer på om det virkelig er sant at de voksne gjør kjedelige ting når barna er i seng? Eller er det bare noe de sier for å få fred? Alvin tar saken. Og han løser den! Moro for både små og store på helt ulike måter. Strålende!!

Nothing like the night

2011-05-07T17:26:00.004+02:00

Fant denne i krimhylla, forfatteren, David Lawrence, var helt ukjent for meg. Men jeg liker jo å leve livet farlig... Ikke så farlig som personene i denne boka, heldigvis. Vakre, unge kvinner blir brutalt drept i egne hjem og politiet forstår snart at det er to mordere sammen om dette. En kvinne og en mann. Og kvinnen er den mest aktive. Detective Stella Mooney skal løse den uvanlige saken. Etter hvert får vi også følge gjerningsmennenes tanker. En god vri, ofte synes jeg dette grepet avslører for mye, men her bevares hemmelighetene til siste slutt. Stella Mooneys privatliv er også sentralt uten å komme i veien for krimintrigen. Skjønner at dette ikke er første bok om damen, jeg sleit litt med å forstå hva det hele gikk i til å begynne med, men kom raskt inn i det hele.

Julia Watson leser med et korrekt, vakkert og levende britisk som understreker handlingen.

Påskekrim!

2011-05-03T10:01:00.000+02:00

Det ble mye lesing i påsken, men ikke så mye tid til å skrive om det leste. Her kommer en samlepost: Forførende ondskap av Rebecca James markedsføres som en "ulidelig spennende thriller om Kathrine som forsøker å bygge opp livet sitt igjen etter at hennes lillesøster ble brutalt myrdet. Så blir hun kjent med Alice, en vakker og populær jente som er fast bestemt på å bli venninne med Kathrine..." Gode personskildringer, jeg føler jeg blir kjent med Katherine, både med hennes gode og mindre gode sider. Og Alice, den hensynsløse psykopaten, er riktig troverdig. Men thriller? Jeg vet nå ikke helt... Det er ganske så klart hva som kommer til å skje, og slutten blir i søteste laget for meg. Men kan godt se for meg at denne vil slå an blant tenåringsjenter i den verste bestevenninnefasen. Da har jeg mer sans for Mus av Gordon Reece, som sammen med den forrige presenteres under overskriften "Iskalde grøss for ungdom" hos Gyldendal. Boka "handler om Shelley og moren. De omtaler seg selv som mus – alltid fredsommelige, pliktoppfyllende, usikre på seg selv. Forsiktige som mus og gode som gull hele livet, og alt de har oppnådd med det, er å bli herset med av alt og alle. Men det finnes en grense selv for mus. Og én dag er den grensen nådd..." Mobbingen Shelley utsettes for skildres på en måte som gir meg vondt langt inn i sjela. Og det er ikke vanskelig å heie på henne når hun omsider tar grep om eget liv. Men samvittighetskvalene hennes er noe av det mer ubehagelige jeg har lest på lenge. Det jeg liker aller best med boka, er at den er så uforutsigbar. Selv da jeg nærma meg slutten, ante jeg ikke hvor vi skulle. Det er ikke hverdagskost! Liker også at det ikke presenteres noen svar på de moralske spørsmålene som fremmes. Denne boka tar tenåringsleseren på alvor. Iskaldt grøss? Thriller? Nja... Men definitivt spennende! Genesis av Karen Slaughter er vold og blod-krim av den typen jeg elsker. En sadistisk morder kidnapper og dreper kvinner med visse fellestrekk. Får de stoppet ham i tide? Karakterer fra flere tidligere bøker møtes her, og jeg synes dette er en av de bedre bøkene av forfatteren på lenge. De 550 sidene gikk unna på halvannen feriedag. Svart sti av Åsa Larsson gikk i iPoden. "Kiruna, mars 2005. En mann bryter seg inn i en ark, og finner en myrdet kvinne i sengen. Rundt vristen har kvinnen en merkelig båndformet brannskade. Juristen Rebecka Martinsson og politifolkene Sven-Erik Stålnacke og Anna-Maria Mella blir tilkalt. De oppdager snart at saken har internasjonale forgreininger." Ble fascinert av enkelte karakterer, men selve krimgåten interesserte meg mindre, dessverre... Dødens skole av Jan Tore Nordeng er nok for de yngre. Sånn 4.-7.-klasse, tenker jeg. Hovedpersonen, Rikard, er elleve, men det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at han går på en skole hvor lærerne er fullstendig håpløse. De framstår som varianter av arten fra 60-tallet. Strenge, med tørr, merkelig humor og støvfrakker og blomstrete skjørt. Rare greier. En dag kommer Rikard en time for tidlig på skolen, og siden det er så kaldt, går han inn for å vente. Mens han er på do nede i kjelleren, oppdager han at vaktmesteren har en hemmelig gang der nede. Og et hemmelig verksted. Og hva har han der? Lærerne! Og nå som Rikard har oppdaget hemmeligheten, må han elimineres! Det blir riktig spennende, men også riktig morsomt. Særlig sparkene til norsk skolepolitikk, som nok først og fremt er ment for voksne lesere. Godt omslag også! Sånn! Over til noe helt annet... :-)

Mer enkel engelsk

2011-05-02T09:30:00.000+02:00

Jeg har lest to bøker av Helen Orme, visstnok en kapasitet på området leseopplæring. Begge bøkene er i serien Siti's sisters og handler om en jentegjeng i tenårene. I den første jeg leste, Boys!, får Rachels bror en ny kompis, og han er en skikkelig hunk! Rachel faller øyeblikkelig. Men det gjør Donna også. Hvordan skal dette gå??

I Wet er det bare Lu og Kelly som er på tur, de skal på camping og klatring med skolen! Men det regner. Og da kan de jo ikke klatre. Så da blir det annen dramatikk i stedet. Tror norske unger vil ha problemer med gjenkjennelsen i denne. Jentene synes det er skrekkelig å sove i telt, men ikke bare har de campingsenger der inne, når den ene får et vått hjørne i soveposen sin, sørger selvfølgelig læreren for å tørke den med det samme. Er de sånne persilleblad disse britene?

Jeg liker for så vidt bøkene, selv om jentene forblir en uklar masse for meg, de har ikke annen personlighet enn å være tenåringsjenter. Men bøkene har god, enkel engelsk. Tematikken sier 10+, språket gjør lesing mulig for de fleste, uansett nivå. Fine greier.

Little Red Riding Hood i serien Hopscotch Fairy Tales er noe ganske annet. Dette er eventyret om rødhette beregna på yngre lesere. Illustrasjonene er kule, skriften er stor og god å lese og det stort sett en setning pr side. Men hva har de gjort med innholdet?? Her er det ikke mye eting av jentunger og oppkutting av ulvemager, nei. Ulven svelger bestemor, det gjør han. Men når han skal fange Rødhette, snubler han i nattkjolen og får ikke tak i henne. Og tømmerhuggeren (er det for voldelig med en jeger...?) klemmer på ulven til den hoster opp bestemor, og så jager han den til skogs. Jaha... Og hvordan slutter det? Bestemor og Rødhette spiser kake og Rødhette sier at hun lover å aldri snakke til fremmede igjen. Aaaaarghh! Makan til overpedagogisk søl! Og inkonsekvent. For hvis ikke tømmerhoggeren hadde vært der, hvordan skulle det ha gått da? Og han var da også en fremmed? Nei, dette var skrekkelig. Synes en eventyrene er for sterke for unger, får en skrive nye historier, ikke ødelegge originalene.

Krimdilla

2011-04-11T13:50:00.001+02:00

Kan det være den kommende påsken? Har jeg mengder av innestengt aggresjon? Samma det, jeg vil i alle fall høre krim om dagen!

Tok derfor med meg Carmine Street av Håkan Nesser. Erik og Winnie har flyttet til Manhattan for å lappe sammen livene sine etter at deres fireårige datter ble kidnappet. Erik er forfatter og Winnie kunstner, og på hver på sin måte prøver de å takle hendelsen. Vi følger Erik, hvordan han blir kjent med en pensjonert privatetterforsker og begynner å mistenke at kona vet noe mer enn hun forteller ham. Etter hvert viser det seg at datterens forsvinning har forbindelser til USA... Intrigen var for så vidt ikke det mest spennende her, Nesser skildrer personer og følelser så godt at krimdelen kommer litt i skyggen. I alle fall til å begynner med, mot slutten er det jakten på datteren som er drivkraften. Jeg synes slutten var noe skuffende, den ble for brå og for enkel. Men som helhet likte jeg denne godt. Ikke minst fordi Finn Schau leser glimrende.

Så enda en Svend Foyn-krim av Jan Mehlum. Bake kake søte heter denne. Også her er det et barn som blir kidnappet og de rike foreldrene kreves for løsepenger. I bakgrunnen ligger en tidligere tilsvarende sak med grusom utgang og lurer. Foyn hyres inn av moren for å gjøre den jobben politiet ikke vil eller kan. Det blir dramatisk, litt mye fram og tilbake kanskje, men godt plott og original løsning. Igjen er det Ove Christian Owe som leser. Mer fornøyd med ham denne gangen... Noe av det jeg liker best med Foyn-bøkene, i tillegg til gode, ofte samfunnsaktuelle, historier og en herlig antihelt til hovedperson, er at Mehlum alltid tar seg tid til å nøste opp alle trådene. Det slutter ikke med oppklaringen av saken, både Foyns personlige anliggender og andre ting leseren måtte lure på får sin avklaring. I like.

Pene stygginger og stygge peninger

2011-04-10T10:05:00.006+02:00

Jeg har visst gått glipp av noe når jeg ikke har lest noen av Scott Westerfelds tidligere bøker. Men jeg har i alle fall fått med meg Uglies. Fra forlagets omtale: "Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en framtidig pen-verden hvor alle blir operert som 16 åringer for å bli vakre som supermodeller. Store øyne, fyldige lepper, ingen er for tykke eller for tynne. Alle er perfekte. De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes av utseendet alene."

Jada, menneskeheten har nesten lykkes i å utrydde seg selv vha avskoging, genmanipulering, forurensing og jeg vet ikke hva. Ruinene av byene våre står igjen til skrekk og advarsel. De som overlevde, har opprettet miljøvennlige samfunn hvor alt skal være rettferdig. Derfor operasjonene. Tally er snart 16 og gleder seg til sin operasjon. Da skal hun ikke bare bli pen, men også få være sammen med bestevennen sin igjen. Han er noen måneder eldre og dermed ferdigoperert og bosatt i Penby. Tally må fortsatt oppholde seg i Styggby sammen med alle de andre 12-16-åringene. For sånn er det her. Du får bo sammen med de vakre foreldrenene dine så lenge du er liten og søt, men når du nærmer deg puberteten, er det inn på internat i Styggby. Så venter Penby, en evig fest. Når du blir voksen, får du en ny operasjon, nå skal du se klok og tillitvekkende ut. Du blir midtpening. Til slutt blir du skrøpling. Med pene tenner og godt immunforsvar, selvfølgelig, men eldre likevel. Og uten kontakt med andre aldersgrupper. Det er vel best for alle parter?

Men ikke alle synes dette er den perfekte samfunnsorden. Noen ungdommer rømmer før det er deres tur. Det går rykter om et alternativt samfunn, Røyk, der ingen er operert eller overvåket og menneskene lever av naturen. Fascinerende for noen, skremmende for mange. Spesielt de som styrer... Tallys venninne, Shay, vil rømme til Røyk. Tally er svært usikker, men begynner å mistenke at pen-verdenen ikke er så perfekt som alle vil ha det til.

Til å begynne med reagerte jeg på benevnelser som "peninger", "stygginger" og "skrøplinger". Og ikke minst "Penby" og "Styggby". Det virker liskom så platt. Men etter hvert kom jeg til at det er akkurat sånn det må være, å dele inn mennesker etter alder og utseende ER platt. Det er akkurat så dypt den tankegangen stikker. Jeg lurte også på det at den norske utgaven har beholdt den engelske tittelen, når "uglies" greit oversettes i selve teksten. Men dette er vel en markedsføringssak, kanskje? Tror ikke jeg hadde plukka opp en bok med tittelen "Stygginger"...

Men dette var en superspennende bok! Den er både handlingsmettet og dyp. For det handler ikke bare om problematikken ved å legge all vekt på det ytre, det dreier seg også om lojalitet, svik og mot. Karakterene er troverdige, jeg ble flere ganger overrasket over hvilken vei handlingen tok og sjokkert over deler av den. Forfatteren lar ingen slippe lett unna, verken egne karakterer eller leserne. Gleder meg til neste bok!

Mer engelsk

2011-04-06T10:48:00.000+02:00

Tok med en ny barnebok i samme slengen. Chris Mould har skrevet serien Something wickedly weird og jeg har lest første bok, The werewolf and the ibis. 11 år gamle Stanley arver en herregård på den svært utilgjengelige Crampton Rock. Han reiser ned alene i sommerferien og kommer snart opp i trøbbel. Her er det nemlig en varulv på ferde. Men piratene er egentlig enda verre! Men den snakkende, utstoppa gjedda kan kanskje være til hjelp...? Dette er tull og moro fra første side. Men jammen er det nesten litt skummelt også. Og godt med herlige illustrasjoner. Noen krevende ord og uttrykk, men tror nok lesende 11-åringer med interesse for å lese engelsk kan klare dette. Og den duger nok opp i ungdomsskolen også, bare kidsa godtar å lese om en 11-åring...

Enkel engelsk

2011-04-05T14:32:00.004+02:00

Jakter alltid på GOD enkel engelsk for de litt større. De som jeg i anstendighetens navn ikke kan tilby barnebøkene. (Selv om jeg personlig synes Roald Dahl duger i alle aldre...)

Hunter's moon av John Townsend har kommet ut i serien Sharp Shades. Om serien sier forlaget: "Sharp Shades features popular stories from the Shades series that have been reduced in length and complexity to provide a gripping, achievable read for less able or reluctant readers." De forkorter altså bøker fra eget forlag for å gjøre dem tilgjengelige for flere. I utgangspunktet et sympatisk tiltak, men jeg ble, som alltid, skeptisk. Har nok lest for mange usammenhengende forkortelser. Og denne hjalp ikke på inntrykket. Det handler om Neil som jobber som skogvokter. Noe mørkt og mystisk herjer i skogen og dreper fredede dyr. Er det en panter? Er det den usympatiske, unge mannen nede i gata? Og er det noe magisk med fullmåne på Halloween? Dette burde være spennende i massevis, men det er det ikke. Neil tenner bål, øyeblikket etter har det nesten brent ned. Han er skrekkelig redd og usikker, men plutselig smiler han. Typiske eksempler på at teksten har blitt kutta ned uten at det har blitt tatt hensyn til utviklingen i handlinga. Og da blir det verken spennende eller lettlest.

Da er det noe annet med Evil Ink av Spike T. Adams i serien Fast Lane. I følge forlaget er dette bøker med lesenivå 6-8 år, men med temaer som skal interessere 13-15-åringer. Og denne er i alle fall spennende nok! Tom er en smågangster av en tenåring som føler at de andre i gjengen ikke har respekt for ham. For å tøffe seg opp, få han en demontatovering på skulderen. Det skulle han aldri gjort... Demoner er nemlig ikke til å spøke med, selv ikke når de er laget av blekk. Historien er original, illustrasjonene gode og jeg kan absolutt tenke meg at dette kan fenge ungdom som enten ikke vil eller kan lese engelsk. Må se om vi kan finne flere i denne serien.

Den lille kjøteren!

2011-04-05T14:03:00.000+02:00

Min fars hund av Lisbeth Hiide måtte bare leses etter Beates strålende formidling av den på Bokgildet.

Det handler om Bella, lille K, evig syke mor, tøffe tante Liten, døve mormor, galante farfar og vakre, kloke, fantastiske far. Og fars hund, Farah Diba. Sistnevnte er fars store (og eneste?) kjærlighet. Når far ringer hjem fra sine reiser som "støvsugerselger", vil han bare snakke med hunden. Han synger for den. Kjæler med den. Passer på den. Familien er det ikke så nøye med. Far er lei av mor (enda han skaffer seg adspredelser nok), men det er hun som har huset og pengene. Han hater tante Liten og hennes feministideer. Han overser de gamle og aner ikke hvor gamle døtrene er. Men Bella forguder ham. Og hater den lille, stygge, ondskapsfulle kjøteren som faren insisterer på er raseren.

Dette er en absurd, tragisk og artig historie. Fortalt med overdrivelser og fortielser. Svært lesverdig!

Bildebøker!

2011-04-04T10:54:00.001+02:00

Tenk at det finnes så mange morsomme og inspirerende bildebøker! Her er en ny liste: Det er en bok av Lane Smith.Glimrende om hva som gjør en bok ulik andre medier. Ikke for de minste, det er i alle fall en forutsetning å vite hva blogg og twitter er, men jeg har lest den for 6. klasse med stor suksess. :-) Mange fargerike små og en liten rosa av Carin og Stina Wirsén. Ha ha! Fineste telleboka! Original og morsom. "To små grønne slåss om en bønne" - hvor mange andre bøker tar den varianten? Elsker den!

Draumar av Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby. Storebror forteller lillesøster feriehistorier for at hun skal få gode drømmer. Hvor ferien går? Til dyrehagen, månen og Syden, vel. Blant annet. Herlig illustrert.

Freddy av Marvin Halleraker. Freddy er verdens flotteste tatoverte, men når han blir kjøpt av en kunstsamler, blir det ikke så moro... Kjent idé, men antagelig første gang den behandles i bildebokform. Men kunne den ikke tas enda lengre ut...?

Stjernebilder og rovdyr

2011-04-03T13:32:00.003+02:00

Se meg, Medusa av Torkil Damhaug dukka opp på jobb. Fint for meg! Likte jo godt den forrige jeg hørte. Her følger vi legen Axel Glenne i en periode hvor han slites mellom familien, en forelskelse og tanker om den forsvunne tvillingbroren. Det handler om skyldfølelse og svik. Og en rekke bestialske mord. Mordene ser ut til å ha sammenheng med Axel. Hvordan og hvorfor?

Dette er en spennende og original krim. Jeg følte meg skrekkelig smart og trodde jeg hadde funnet løsningen flere ganger, og ønska politiet velkommen etter når det ble deres tur til å komme fram til det samme. Men så var det ikke så enkelt...

Liv Aakvik leser helt ok, litt lite innlevelse for min smak. Troverdige karakterer og spennende plot gjør denne lesverdig.

Ikke helt frelst...

2011-03-28T10:03:00.001+02:00

Halvgudene av Mari Moen Holsve er første bind i en ny fantasyserie. Jippi...? Litt usikker på om vi trenger så mange flere serier nå. Fantasy eller ikke. Har begynt å lete etter enkeltstående bøker som kan anbefales dem som ikke orker å begynne på en serie. Men det er jo strengt tatt ikke Holsves feil. Hold deg til saken, Mari!

Altså. Trillingene Dina, Thea og Balder oppdager at de har spesielle evner. Evner som virkelig vil få dem til å skille seg ut i Oslo der de bor sammen med faren sin. Derfor må han sende dem til Tiladnen, verdenen de egentlig kommer fra. Der skal de ta del i kampen mot Forbundet som ønsker seg de gamle gudenes makt og å utrydde alle andre intelligente raser enn menneskene.

Jeg ble ikke umiddelbart imponert over denne boka. Unge mennesker som oppdager evner har jeg lest om før. Mange ganger. At de må reise til en parallell virkelighet for å redde den verdenen, er heller ikke nytt. Ikke at de opplever det nye som fremmed og er usikre på om det hele er verdt det heller. Men Tiladnen, den nye verdenen, har en del for seg. De ulike rasene, at øyriket er delt i årtidsøyer og en del av skildringene, liker jeg. Så jo, alt i alt er dette ei bok jeg kommer til å anbefale.

Utmerket cover, for øvrig!

Krimlydbøker

2011-03-26T17:21:00.005+01:00

Jeg har hørt både Radiogrøss 3 og Den frosne kvinnen av Jon Michelet i det siste. Den første først.

Jeg har jammen savna radioteater! Godt da at denne inneholdt to i samme slengen. Først "Beklager, feil nummer" hvor den nervesvake Mrs. Henderson overhører en samtale om at en kvinne skal myrdes. For sent skjønner hun at det er henne selv det handler om... Wenche Foss gjør en glimrende innsats som den skrekkelig slitsomme kvinnen som blir mer og mer hysterisk etter hvert som handlingen skrider fram. Jeg ble enda mer imponert da jeg leste inni coveret at da dette ble spilt inn, måtte alt tas i ett strekk, ble det en eneste feil, måtte de begynne forfra igjen. Stor underholdning!

Så fulgte "Heisen til 18. etasje". Stella Rhodes har vært på flukt hele sitt voksne liv. Selv om hennes mors morder ble satt i fengsel, har hun vært redd for at han skal komme ut, finne henne og ta den hevnen han sverget. Og er det ikke ham som er den nye heisføreren der hun bor? Klaustrofobisk spennende selv om slutten er noe søkt. Begge stykkene er skrevet av Lucille Fletcher.

Deretter gikk jeg rett over på Den frosne kvinnen av Jon Michelet. På årets Bokgilde anbefaler Kari Døden i Baugen, og jeg kom på at jeg ikke har lest en eneste Thygesen-krim! Og det går jo ikke an. Nå har i det minste hørt en. Og er sånn passe imponert. Det er for så vidt spennende med den døde kvinnen Thygesen finner stivfrossen under furutreet sitt, men opprullingen via motorsykkelgjenger og utpresning av oljefondsdirektøren og jeg vet ikke hva, blir for sært for meg. Ola Otnes leser godt. Så lenge det er på norsk. For en ting forundrer meg stadig, når en bok med en god del engelsk skal leses inn, hvorfor sørger ikke forlaget for å skaffe en innleser med i alle fall noe bedre uttale enn Heyerdahl? Ja ja...

Afrikanske forviklinger

2011-03-20T11:15:00.003+01:00

For Guds skyld av Jan Mehlum er siste lydbok. Svend Foyn forsvarer en smått paranoid nasjonalist som blir anklaget for å ha drept en afrikansk, muslimsk student og dumpa liket i fundamentet til Opera-bygget. Og han har sikkert tatt livet av BI-foreleseren med samme bakgrunn også. Den mistenkte har en velstående mor som betaler når Foyn mener det er nødvendig å reise til Tanzania for å nøste i trådene. Vanligvis synes jeg det blir litt påtatt når norske etterforskere reiser ut i den store verden for å finne sannheten, men her fungerer det. Selv om tre turer kanskje gjør handlingen i overkant rotete. Foyns undersøkelser avdekker internasjonale skandaler, hemmlighold og rot med bistandsmidler.

Jeg liker Foyn og Mehlum. Visst gjør jeg det. Men denne gangen synes jeg intrigen ble vel søkt. Er ikke sikker på om jeg fikk med meg poenget en gang.

Ove Christian Owe leser helt ok, ikke helt lett å skille personene fra hverandre i de lengre dialogene, og jeg blir litt sliten av at alle høres konstant spørrende og småslu ut. Men men.

Husholdningskonflikter

2011-03-17T13:28:00.001+01:00

Det er vel det en tror det skal handle om når boka heter Du kan vaske do!? Men neida. De første sidene i Anne Lise Kolnes Hope sin bok handler faktisk om hvor mye Karen på 11, Jonas på 13 og pappa savner mamma som er død. Og da blir jeg litt oppgitt. Her får vi en bok som ser riktig artig ut i hendene og skal det være enda mer sorg og død?? Det handler jo ikke om annet for tida! Men det snur heldigvis snart. Karen og Jonas inngår nemlig et veddemål om hvem som først klarer å skaffe pappa kjæreste. Den som taper, må vaske do. Hver dag! Ungene tyr til de snedigste triks for å nå målet sitt. Og det blir ganske artig. Men under ligger Karens savn etter mamma. Og voksne lesere kan nok ane at det kan ligge selvmord og depresjon under. Alvorlige saker, altså. Men boka er lesverdig for mange, antagelig flest jenter, på Karens alder, tror jeg. Og for noen kan den nok gjøre det lettere å takle foreldres nye kjærester.

Men en ting; vil unger omtale bilder av sine foreldre som sexy? Jeg tillater meg å tvile...

Uuuuæææææhhhhh!

2011-03-16T10:15:00.000+01:00

Utrolig hvor mye kult vi har i ungdomshyllene våre! :-) Jeg fant Horowitz Horror. Og selv om jeg ikke er superglad i noveller, er jeg glad i både grøss, Anthony Horowitz og lydbøker på engelsk. Og dette var bare glimrende! Her er det hjemsøkte badekar, besatte kameraer, spøkelsesbusser og jeg vet ikke hva. Det ser ganske barnslig ut når jeg ramser det opp på denne måten, ser jeg, men det Horowitz faktisk gjør her, er å trekke den klassiske grøsserhistorien inn i vår moderne hverdag. Og jammen blir det skremmende! Lest på fantastisk Oxford-engelsk av Simon Shepherd.

Død eller levende

2011-03-14T17:29:00.004+01:00

16 år gamle Lucas møter Violet Park. Vel har hun vært død i et par år, men hva gjør vel det mellom venner? Egentlig handler Jakten på Violet Park av Jenny Valentine om savnet etter en far som forsvant, men urnen med den døde Violet spiller en stor rolle. Forvirrende? Neida. Men dette er en bok så rik på handling at det ikke er noe poeng å forsøke å gi noen oversikt. Kanskje litt for rik, det er elementer her som godt kunne vært dratt bedre i land. Men i det store og hele er dette en flott bok, full av følelser, hendelser og fanatstiske karakterer.

Og jeg tillater meg å være litt fagintern. Om biblioteket i Queens Crescent sier Lucas: "Stort sett er det fullt av folk som ikke har noe bedre sted å gjøre av seg, så ingen som jobber der, er særlig strenge med noen. De snakker til deg som du er like bra som andre folk, uansett hvem du er. (...) hvis jeg gikk hjem og alle kjeftet og ville at jeg skulle være et annet sted, så var det siste jeg hadde ønsket meg, at fremmede folk på biblioteket kjeftet på meg for å være der også." Noe å tenke på i skrankevakt, eller hva...?

The Shawshank Redemtion

2011-03-13T14:43:00.003+01:00

Dette skal jo være en av verdens beste filmer, har jeg hørt. Men har jeg sett den? Neida. Nå har i alle fall hørt lydboka. Historien om Shawshank fengsel og mannen som kom seg unna fortelles av den garvede fangen Red. Han som kan skaffe deg alt. Dette er sterkt, spennende og riktig underholdende. Strålende lest av Frank Muller.

Ny fantasyspenning

2011-03-05T10:21:00.002+01:00

Heksenes hevn er første bok i Den siste lærling av Joseph Delaney. Nok en sjuende sønn av en sjuende sønn, men dette er adskillig mørkere og mer skremmende enn Septimus Heap-serien. 13-åringen Tom blir voksterens lærling. Han skal lære å beskytte folk mot hekser, buver, skrømt og hva annet som måtte dukke opp. I denne første boka er det heksene som byr på problemer. Skikkelig skumle, babyspisende, slimete udødelige hekser. Her spares det ikke på kruttet! Tom må finne styrke, mot og kunnskap, både i seg selv og hos vokteren. Den strenge vokteren, Tom og den varme, men hemmelighetsfulle familien han kommer fra, framstår som hele, troverdige mennesker. Denne boka leste jeg i ett! Skulle ikke forundre meg om dette blir en suksess! Godt det kommer mange bøker. :-)

Humor med smell!

2011-03-04T09:48:00.002+01:00

Mark Haddons nye ungdomsbok har den fengende tittelen Kabang! (eller 70 000 lysår). Jeg er glad i Haddon. Han har et skeivt blikk på mennesker og tilværelsen som jeg setter pris på. Og det mangler ikke her heller. Det handler om Jim og Charlie, søstre som har sluttet å vaske seg under armene, fedre som lærer å lage mat, lærere med lysende øyne, intergalaktiske reiser, skumle kjærester på motorsykler, laserfingre, boktavpasta, svevende baller, messingarmbånd og i det hele tatt. En herlig, humoristisk, spennende sci-fi-fortelling.

Passer fra femte klasse og ut ungdomsskolen, tror jeg. Denne boka har så mye rart for seg at de fleste finner noe i den. Les!

Verdensmester?

2011-03-03T19:13:00.000+01:00

Oppvekst i Oslo på 80-tallet er rammen rundt Henrik H. Langelands nye roman, Verdensmesterne. Hovedhistorien dreier rundt 12-åringen Lars Meltzer og hans tradisjonsrike Vestkant-familie. Og dette er bra! Skildringene av familietradisjonene er hjertevarme, og for meg, oppvokst i en raddisfamilie i Drammen, er dette like eksotisk som dagligliv i en afrikansk stamme. Spenningene mellom Lars og bestevennen Hauk driver fortellingen framover. De andre familiemedlemmene er også interessante og levende bekjentskaper. Jeg kan kanskje styre meg for de mest Lillelord-aktige karaktertrekkene hos Lars, de virker litt påklistrede, men det er detaljer. Mer problemer har jeg med parallellhistoriene. Her møter vi "Simone fra Husebygrenda, Amar fra Haugerud og Remi fra Oppsal". Og jeg regner jo med at de er med for å vise bredden i oppvekstvilkårene i 80-tallets Oslo. Men de virker bare malplasserte. Jeg fikk ikke tak på noen av karakterene og så bare fram til at disse delene skulle bli ferdige sånn at vi kunne komme i gang med hovedsaken igjen.

Anders Ribu leser godt, men passer nok også bedre til vestkantdelen av fortellingen enn til de andre. Det har noe med stemme og uttale å gjøre tror jeg.

Å ja, også er det mye ski i denne boka. VM og treninger og løp og konkurranser. Også eksotisk for en som meg, men kanskje jeg forstår litt mer av hva som driver enkelte bekjente ut i skogen med plank under beina i ett sett. Kanskje...

Engel i tredje

2011-03-02T08:43:00.003+01:00

Omsider fikk jeg lest Engleslakt, tredje og siste bok om Engel Winge etter Englefjes og Englejakt. (Ser jeg ikke har blogga bok én, den har jeg til gjengjeld gjennomanalysert i masteroppgaven min, så det får holde.) ;-) Denne gangen kommer tragedien helt inn på Engel når det er hennes beste venninne som blir utsatt for trusler og ubehageligheter. Har Irene hatt seg med feil type? Er det noe i ryktene som går rundt metalbandet og rollespillmiljøet som har vokst fram på Tysnes?

Jeg synes ikke Røssland får det helt til i denne boka. Både intrigen og løsningen er for enkle. Og troverdigheten, selv om dette er action, ikke realisme, blir for tynn. Men boka skal ha pluss for den kule bibliotekaren! Og spennende er det uansett, så selv om dette nok er den svakeste Engel-boka, vil jeg trygt anbefale den til actionlesere.

Grøsser for barn?

2011-02-25T10:36:00.000+01:00

Det er alt for lite av både humor, spenning og grøss i bokverdenen og det gjelder for unga også. Blir derfor glad når det dumper inn bøker med såpass tiltalende cover som Parken har. Men det hadde vært en fordel om innholdet sto i stil... Ikke at denne har for lite skummelt i seg, å bli forfulgt av et ukjent monster som lager fotspor i snøen og skraper på både dører og vinduer, er skremmende nok. Men den er så dårlig fortalt! Når jeg, som voksen leser, må lese avsnitt om igjen for å prøve å skjønne sammenhenger, holder det ikke. En ting er at når det er riper i treverket, så ser det ikke ut som "om noen hadde brukt noe skarpt til å skrape spor i murpussen". Treverk er ikke mur og omvendt.Verre er det at fortellingen er så usammenhengende at boka vil kunne by på store utfordringer for utrente lesere. Når hovedpersonen sitter under en busk og det blir unaturlig stille, hvordan kan hun da høre krafsing? Eller vite at de slemme jentene nærmer seg? Eller høre stemmer?? Nei, her skulle det vært rydda opp. Synes dessuten det blir for enkelt mot slutten. "Vesnet" blir bare borte uten at vi får vite noe mer og alt ender så lykkelig, så. (Ok, forfatterne lar det henge igjen en mulighet for mer skummelt, men jeg tror ikke helt på den heller.) Nei, dette var ikke boka for meg.

En fortelling uten en fortelling?

2011-02-24T10:10:00.003+01:00

Jeg blir så fascinert av hovedpersonene til Scarlett Thomas. I Our Tragic Universe også. Meg har en elendig kjæreste, er fascinert av en eldre mann, sliter med økonomi, venners utroskap, skrivesperre og fuktig hus. For å tjene penger skal hun skrive en artikkel om selvhjelpslitteratur, prøve ut de ulike tipsene og se hva som skjer. Svarer universet når du ber det om hjelp? Sier tarotkort noe om livet ditt? Og er det en balanse som forrykkes når du får noe godt sånn at du samtidig skaper noe ondt?

Synes ikke den populærvitenskapelige tematikken treffer like godt i denne som i The end of Mr. Y og PopCo. Mistenker at hun har forsøkt å gjøre dette til en "storyless story", et av temaene som diskuteres i boka... Men svært lesverdig likevel! Og igjen kunne jeg valgt boka bare på grunn av det fantastiske coveret. Jeg er jammen overfladisk...

Spennende fortsettelse

2011-02-22T10:15:00.005+01:00

Jeg likte godt den første boka i Slangeringen av Liv Margareth Alver, så jeg hadde ikke noe i mot å få med meg Ravnebitt, bok nr to. Vi følger Are, Bothwar og Sirona videre. Det handler om makt, å hevne de døde, Ares spesielle krefter og litt kjærlighet. I den første boka ble de ulike miljøene, storgården, romerbyen og slavelivet skildra, her har alle møttes og lever sammen, så de nyansene blir borte. Men personene er så levende at det veier opp. Spennende tid, spennende bok.

Bare løgn og bedrag

2011-02-09T14:51:00.000+01:00

Jeg liker Tom Egeland, så jeg måtte prøve meg på Fedrenes løgner. Godt valg av meg!

Det handler om Victor som vil nøste i forfedrenes historier. Oldefar som levde 20 år på en øde øy. Farfar som fikk nobelprisen i litteratur. Og far som forsvant i isen. Det blir en fortelling om å vokse opp i ulike tider og i ulike familier. Men noe går alltid igjen. For eksempel fedrenes løgner...

Dette er en så rik og kompleks historie at jeg ikke vil prøve meg på å si noe mer om den, annet enn at jeg ble utrolig engasjert! Ikke minst pga av strålende leseinnsats først og fremst av Christoffer Staib, men også Kirsti Grundvig og Finn Schau.

Anbefales virkelig!

Original vri

2011-02-07T17:43:00.000+01:00

Noen ganger dukker de rareste ting opp i posthylla. Denne gangen takket være Øyvind. Fortsett sånn, Øyvind, for Hereville av Barry Deutsch er den mest originale tegneserien jeg har lest på lenge. Bare taglinen på coveret, Yet Another Troll-Fighting 11-Year-Old Orthodox Jewish Girl, sier sitt.

Mirka bor i Hereville, en jødisk ortodoks landsby et eller annet sted i verden. Hun er ei viljesterk jente som slett ikke vil lære å strikke, hun vil ut og sloss med drager! Ikke en helt enkel oppgave. Det finnes både snakkende griser, hekser og troll i denne historien, men de fantastiske elementene er ikke de viktigste for ikke-jødiske lesere som meg. Jeg fikk mest ut av miljøet, det jødiske samfunnet, måten de lever, tenker og tilber på. Her framstilles noe som for meg er så fremmed, som helt naturlig. Dette er hverdag for Mirka. Fascinerende tematikk, godt fortalt med effektfulle tegninger.

Romantikk og spenning!

2011-02-06T10:04:00.001+01:00

Rubinrød av Kerstin Gier var visst en av storsatsingene til Gyldendal Barn & Ungdom høsten 2010. Kan ikke si at jeg har lagt merke til noen aggressiv markedsføring, men boka kom meg i hende likevel. Og godt var det.

Denne gangen er det tidsreiser det handler om. I Gwens familie finnes det et tidsreisegen. Det er Gwens kusine som har fått det i deres generasjon, så kusina får intensiv opplæring i historie, fekting, konversasjon og så videre. En vet jo aldri hva en kan få bruk for der i fortida! Det første tidsspranget pleier å finne sted i genbærerens 17. år, og nå som tiden nærmer seg, er hele familien oppskjørtet og stressa. Men hvem er det som plutselig befinner seg i fortida? Gwen! Og hun er ikke forberedt på noe av det. Flaks at hun ikke reiser alene, hva?

Baksideteksten på boka henviser til Romeo & Julie, Bella & Edward, "forbudt, forførende og uimotståelig kjærlighet!". Så jeg var litt redd for at dette skulle bli bare klisseromantikk med litt tidsreisespenning ved siden av, men så var det spenning med litt romantikk attåt, gitt. Og jeg koste meg stort under lesinga. Igjen første bok i en trilogi. (Er det ikke mulig å skrive avsluttende bøker lengre??) Og igjen vil jeg vite hvordan det går!

Den gåtefulle

2011-02-05T14:56:00.000+01:00

Nelias gåte av Gro Fykse er neste bok ut. Forlaget sier: "Fjorten år gamle Nelia (Cornelia), er en tilsynelatende vanlig tenåring med et høyst ordinært liv. Hun bor sammen med foreldrene Agnes og Peter, men ser lite til faren som jobber lange perioder i Amazonas. En mørk kveld da Nelia er på vei hjem fra celloøving, blir hun overfalt av en mann og dratt inn i skogen. Den trivielle hverdagen blir fra nå av snudd på hodet. Linus, en ung og aggressiv mann fra en verden parallell til vår egen, har fløyet inn i vår verden for å hente Nelia. "Nelias gåte" er spennende som en thriller og har samtidig en stemning som ligner Astrid Lindgrens univers. Dette er første bok om Nelia, jenta som tilhører to verdener."

Astrid Lindgrens univers?? Tja, det må være i Brødrene Løvehjerte og Ronja Røverdatter i så fall. Det er ikke mye Pippi eller Emil over dette.

Til å begynne med fant jeg denne boka utrolig irriterende. Indre motsigelser som dette burde forlaget fjerna: "I samme øyeblikk hørte hun en svak hvislende lyd over hodet på seg. Det var ikke en lyd hun la merke til og hun rettet seg opp..." Hallo? Hvis hun hørte den, la hun da merke til den?? Jada, jeg er en pirkepirk og detaljer som dette kan sette meg helt ut av en bok. Dessuten syntes jeg hovedpersonen var utroverdig. Hun er 14 år gammel, innestengt alene hjemme med en ukjent mann over flere dager, og veksler mellom å være redd, ekstatisk fordi hun lærer å fly og å synes fangevokteren er kjekk. Med et halvt minutts mellomrom. Litt i overkant, spør du meg. Men jeg ga boka en sjanse til. Og hipp hurra for det! For når Nelia begynner å skjønne hva dette dreier seg om, at hun har kontakt med en parallell virkelighet, blir dette faktisk veldig spennende. Den andre verdenen er original, og selv om det trengs lange forklaringer om den nå og da, blir disse aldri belærende eller lite troverdige. Etter hvert står store ting på spill og Nelia får virkelig prøvd seg. Ei skikkelig tøff jente, blir hun.

Selvfølgelig første bok av tre, dette, så det slutter brått. Og jeg vil vite hvordan det går videre!

Bildebøker

2011-02-04T09:52:00.002+01:00

Mye å sette seg inn i ny jobb, men å lese bildebøker er bare en fryd! I det siste har jeg lest: Familien Rotle besøker mormor av Lene Ask. Familien er litt i overkant A4 til at jeg kan bli helt glad i dem, men det gjelder ikke mormor! Hun har nemlig blitt så rotete at hun måtte flytte "til et hus der hun bor sammen med andre besteforeldre". Når familien kommer på besøk er mormor borte! Ungene påtar seg å finne mormor. Det er ikke så enkelt, men på veien finner de en masse andre mennesker som også har mistet noe. Alt ender godt, selvfølgelig. En fin og glad bok om at gamle mennesker glemmer så mye at de ikke er helt sikker på hvem de er besteforeldre til en gang. Odd er et egg av Lisa Aisato er ei aldeles nydelig bok om å være redd for alt. Kanskje pga en heller overbeskyttende mamma? Trist, mørk og deilig glad. Tekst og bilder utfyller hverandre på en flott måte. Den har alt, denne boka! Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen og Ragnar Aalbu handler om det å høre at en likner på alle i familien når en aller helst bare vil likne på seg selv! Mye humor og et par spark til voksne som ikke lar unger være nok som de er. Herlige illustrasjoner. Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger. Merkelig, men også vakkert om døden. En undrebok. Skulle gjerne hatt bare én setning til til slutt... Drømmeprinsen av Justyna Nyka handler om prinsessen som ikke får en eneste passende frier og dermed reiser ut i verden for å finne drømmeprinsen sin selv. Og hva kommer hun hjem med? Surprise! :-) Elsker illustrasjonene. Og teksten. Og helheten. Flott bok! Ikke akkurat bildebok, men Taekwondo er ikke for feiginger får være med likevel. Liker Taekwondo-bøkene til Lise Blomquist! Både tøff kampsport og mellommenneskelige temaer skildres på en overbevisende måte. Denne gangen er det Terje, også kalt Sluggen, som står i fokus. Det handler om å se bak fasaden og om å ta vare på hverandre. Nært, varmt og med humor.

My name is Bond. James Bond.

2011-02-02T09:43:00.004+01:00

Bøkene om den unge James Bond skal visstnok være riktig så spennende. Jeg har ikke lest dem. Men tegneserieversjonen av den første boka, Silverfin av Charlie Higson og Kev Walker, måtte jeg få med meg. Og visst er den flott!

Den unge James har begynt på Eton, men trives ikke spesielt godt. Særlig kommer han dårlig overens med Hellebore, en selvgod jypling. Og faren hans er direkte skremmende. Men hvem har kjøpt herregården i nærheten av James sin tante og onkel i Skottland? Gjette tre ganger. Og hvem må spionere på området og finne ut hva som har skjedd med en forsvunnet lokal gutt? Riktig.

Riktig skummelt og ekkelt blir det. Og tegningene overlater ingen ting til fantasien. Det passer historien utmerket. Liker i det hele tatt Kev Walkers illustrasjoner. Han bruker farger, lys og skygge på en måte som understreker historiens gang med tilbakeblikk og sprang i tid og sted. Flott tegneserie!

Kosetid på kontoret

2011-01-31T12:59:00.000+01:00

Jeg synes utseendet til C. Carfagna sin debut Kontortid hadde så mye i mot seg at jeg måtte gi den en sjanse.

Romanen har undertittelen "En mannehistorie". Og det handler i hovedsak om én mann. Og flere kvinner. Om jusprofessor Marko Luca og hans forhold til den unge studenten Zoe. Og hans manglende forhold til sin kone Siri M. Buene. Her skildres det omtrent ikke en eneste følelse, kanskje bortsett fra mild irritasjon. Det er kaldt, kynisk og uendelig tålmodig beregnende. Og vanvittig godt skrevet! Jeg sitter ikke igjen med positivt inntrykk av en eneste karakter, men liker dem likevel. Betyr det at de gjenkjennelige? Huffda...

Hvem er så C. Carfagna? Det er i alle fall et psevdonym. Med den mest innholdsløse forfatterpresentasjonen jeg noen gang har sett (og det sier faktisk ikke lite). Jo, jeg er definitivt fascinert!

Ulykkesfugl

2011-01-29T16:54:00.005+01:00

Har gitt Camilla Läckberg en sjanse til. Hun har ikke klart å overbevise meg så langt. Men denne gangen nærmer vi oss noe, føler jeg.

I Ulykkesfuglen blir først en kvinne funnet død etter å ha forulykket i fylla. Men er det ikke merkelig at hun i følge de pårørende aldri rørte en dråpe? Andre omstendigheter vekker også politiets mistenksomhet. Men så kommer realityserien Fucking Tanum til bygda, og når en av deltagerne der blir drept, fører mediepresset til at politiet må prioritere. God krimintrige ispedd tilbakeblikk på en merkelig og ikke spesielt sunn barndom. Gjerningsmannens, selvfølgelig. Karakterenes privatliv får stor plass i denne også, men det tar ikke helt av. Heldigvis. Men igjen blir jeg irritert av Läckbergs måte å bygge opp spenningen på. Hun lar etterforskerne finne noe utrooolig viktig og avslørende for så å gå over til en parallellhistorie og la leseren vente på å få vite hva det er. Gang på gang på gang. Også der hvor avsløringen ikke er spesielt sentral for saken. Det er for enkelt. Og si meg en ting, hvor mye kaffe og boller er det egentlig mulig for fiktive personer å få i seg i løpet av en bok?? Men jeg prioriterte denne lydboka over mange andre gjøremål, så den holder mål.

Forrige gang var jeg misfornøyd med innleseren også. (Uff da, så negativ!) Ikke denne gangen. Kirsti Grundvig leser godt og levende og med akkurat den miksen av innlevelse og avstand som jeg liker best.

Grøss og gugg til unga!

2011-01-29T16:37:00.003+01:00

Teodor Sterk har fått sin egen bok. Med undertittel "en trist og blodig fortelling". Og det er ikke verst når en er ti år og uten mamma. I løpet av bokas første sider blir han også uten pappa. Pappa blir knust under Siverts Jensens bil på bilopphuggeriet. Uflaks... Og ikke er det særlig bedre at Teodor fra nå av skal bo hos Sivert Jensen og de ufyselig tvillingsønnene hans. De som ikke har andre fritidsaktiviterer enn å jule opp Teodor.

Kan det bli verre? Å jada! Jan Chr. Næss sparer ikke på elendigheten. Eller blodet. Eller slangene... Det blir i det hele tatt ganske så herlig ekkelt, dette. Og morbid så det holder. Kontrasten mellom vakre, snille Teodors evige optimisme og grufullhetene han utsettes for, er slående. Og det er nok av språklig humor. Men jeg kunne ønske meg enda litt mer av det siste, det mangler liksom en siste snert i teksten.

Boka har fått kritikk fra en viss kant fordi den heslige hovedskurken heter Sivert Jensen, er kommunestyrerepresentant for Skrittpartiet og ikke liker folk som er mørkere enn melkesjokolade i huden. Ja ja, dem om det. Hvis noen tar seg nær av at en så overdrevent skildra person kan, av politisk bevisste unger, knyttes til et bestemt parti, er de så hårsåre at de ikke burde lese bøker. I alle fall tåler de tydeligvis ikke dem beregna på barn.

Tja...

2011-01-26T20:29:00.000+01:00

Himmelreisande av Berit Rødstøl er et spennende prosjekt. Sovjet på 1950-tallet er et ukjent miljø og romfartskappløpet burde holde spenningen oppe. Men denne boka traff ikke helt hos meg. Begge de to personene vi følger, unggutten Pavel og professoren Oleg, er interessante karakterer, men jeg begynte aldri å bry meg om dem. Og jeg ser at det er flust med lag og tolkningsmuligheter her, men når personene ikke fenger, har jeg liksom ikke entusiasme til å gå i gang med det... Men ideen er god og språket glimrende, så jeg skal lese mer om det kommer flere bøker!

Munter undergang

2011-01-25T16:09:00.000+01:00

Hadde med helskjønne Atle Berge på noen bedriftsbesøk i høst, og nå har jeg omsider fått lest boka hans.

Pål Stordalen våkner en morgen og oppdager at noen har sovet på sofaen hans. Neste natt tar han sofaen selv, og våkner for å se at noen har sovet i senga hans. Sånn kommer narkomane Katrine Vikersund i Påls velordnede liv og snur opp ned på alt sammen. Pål begynner å skulke jobben, han lar den veltrente kroppen forfalle, ja, han slutter til og med å følge med på Lost! Ikke rart at Alvorets Sikkerhetstjeneste kaller ham inn på teppet.

I dette samfunnet, som på mange måter er svært likt vårt eget, er det den sunne dødsbevisstheten som styrer. På den måten unngår en tull og tøys annet skadelig fjas. De som ikke tar alvoret på... ja... alvor, riskikerer å havne i Spøk, fengslet hvor mange års rehabilitering er eneste løsning.

Men denne boka er bare spøk og moro, den da? Slett ikke, selv om jeg flira godt flere ganger underveis i lesinga. Den fikk meg også til å tenke på hva det egentlig er verdt å ta alvorlig i tilværelsen. Kan ikke noe bare få lov til å være moro også? Ikke det at jeg er så glad i vinteridrett, men det da helt tullete hvordan media analyserer alt det denne trønderen med den stygge leppa gjør og sier? Nei, les Muntergang og la absurditet og godt språk gi alvoret en omgang, sier jeg! (Og les de to første kapitlene om igjen når du er ferdig. Det er et vennlig tips til deg fra meg.)

Uæææh!

2011-01-24T20:13:00.005+01:00

Har hørt Dukken av Ingunn Aamodt. Den er ekkel!!

Eva får en dukke av oldemor. Egoistisk og utakknemlig som Eva er, blir hun fordi hun ikke får smykker som kusinene. Enda oldemor sier at dukken er det fineste hun har, og om Eva behandler den godt, vil dukken sørge for at Eva blir både lykkelig og rik. Hva gjør Eva? Hun kaster dukken. Forsøker å gjemme den på loftet. Lar den ligge med hodet under vann. Og hva skjer med Eva? Hun blir dekket av søppel. Blir innestengt på loftet. Og holder på å drukne i badekaret. Men ser ungen sammenhengen?? Neida! Hun går hardere til verks. Og havner på sykehuset med den ene skaden verre enn den andre. Og alle er tålmodige og snille med henne, mens hun blir eklere og mer selvsentrert for hvert minutt som går. Det er nesten så jeg synes hun fortjener den hendelsen med spikeren. Og den med saksa...

Charlotte Grundt leser utmerket.

Skummel bok? Ja. Ekkel? JA!! Herlig! :-D

Fniiis!

2011-01-24T16:09:00.002+01:00

Jeg har gjort det igjen, jeg lærer visst aldri at ikke bør høre Erlend Loes bøker på lydbok... Denne gangen er det Kurt kurér som er skyld at mine omgivelser mener jeg er klar for innleggelse, evt. tung medisinering.

Den galegale Hektor Hellføkk har fått Nord-Norge med på borgerkrig. Nå skal de løsrive seg fra søringan! Og Kurt er Gunnars kurér. Han må reise nordover for å levere et skrekkelig viktig brev til Gunnars bror, Bodvar. Og når veier og jernbaner er sprengt, er det jammen godt Kurt har en truck å komme seg fram med! Som reisefølge får han Bud, først blindpassasjer, siden forkledt som arkitekten Minkpai, og Anne Liane, en smellvakker kvinne kledd i blå drakt med europeisk snitt og store briller.

Alt går galt. Og alt blir bra til slutt. Dette er definitivt en bok i genren "barnebok for voksne". Barnebok på grunn av den enkle og gjennomskinnelige handlingen og deler av språket. (Det sterkeste ordet som brukes er vel "kjempedumt".) Og voksnebok på grunn av humoren. Samme hvor barnslig den er. Og det er nettopp derfor det er så morsomt! Jeg elsker de overdrevne skildringene av nordnorsk lynne. Og steppebeverens ul i natten. Og flodreinen som river lemmene av byttet sitt i mangel på kniv. Og jeg elsker de onde truslene: "Vil du at æ ska breinne fingran dine? Eller ska æ kutte dæ i småbita, som til en potetsalat, og putte dæ i ei tønne og la dæ fermentere i en slags autolyseprosæss?" Moahahahahaaa! Bær over med meg, jeg kommer til true alle på Eia-nordnorsk de nærmeste ukene etter dette....

Skrullinger! Eller...?

2011-01-22T16:17:00.000+01:00

Etter en omtale i Ønskebok måtte jeg bare prøve meg på Jern av Torgrim Eggen. Har ikke vært sånn overbegeistra for ham tidligere, men denne gangen traff han min blink!

Det handler om dommedag. Dere vet den som skal komme nå og da, avhengig av hvilken religion eller profeti du velger å støtte deg på. I denne boka er den venta i 2012. Rett rundt hjørnet, med andre ord. Hvilken religion som mener det, er ikke gjengen i denne boka så nøye på. Alle religioner er sanne! Det er budskapet til beboerne på den forhenværende folkehøyskolen Folkvang i Østfold. Og i utgangspunktet virker jo det greit. Kristne, muslimer, buddhister, new age'ere og andre søkende sjeler møtes for å utvikle seg selv under ledelse av den karismatiske Biv Boeser. Men hvorfor skal de DNA-testes? Hvorfor alt hemmeligholdet? Hvorfor skal de begynne å holde seg unna andre? Dette blir riktig ubehagelig etter hvert.

Historien fortelles av flere stemmer. Det er bloggpostene til Yasmina som skriver om sorgen etter at hun mista den lille datteren sin. Det er mailene mellom studenten som har gått inn i miljøet for å drive undercover-feltstudier, og veilederen hennes. Det er utdrag fra den refuserte dokumentarromanen som Ove, mer på flukt fra narkogjeld enn på jakt etter dypere verdier, skriver. Og det er foredragene til Biv. Til å begynne med irriterte jeg meg grenseløst over Yasminas ubehjelpelige særskrivinger og sinnsvake bruk av fremmedord og over Oves liksomkule form. Men det er nettopp det som er bokas styrke, synes jeg, det at vi får hendelsene fra flere vinkler og i flere, like troverdige, språk. Utrolig godt gjort av Eggen! Og Bivs syke teorier framstår faktisk som nesten troverdige i denne formen. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å legge høstferien 2012 til Tibet-traktene...?

En sårt tiltrengt moralleksjon

2011-01-20T16:22:00.000+01:00

Mma Ramotswe kjører videre! I Morality for beautiful girls må hun og assistenten løse saker som involverer en mulig forgiftning, tvilsomme missekanditater og en gutt som lukter løve. For ikke å snakke om alt som foregår på privaten!

Jeg hadde sett det meste av dette på tv, så så forferdelig spennende var det nok ikke. Men det spiller ingen rolle når Adjoa Andoh leser. Det er så levende og alle dialogene får den herlige engelsk-afrikanske uttalen som gir kraft og sprut. Nydelig! Det er nesten så jeg klarer å overse at dette er en forkorta utgave... ;-)

A sad sad tale...

2011-01-18T14:54:00.000+01:00

Jeg har en fin unge. Det har jeg visst vært inne på et par ganger før... ;-) Men jeg har altså en så fin unge at hun går på Outland og kjøper bok i julegave til sin mor! Denne gangen gikk hun etter cover og baksidetekst og endte opp med The sad tale of the brothers Grossbart av Jesse Bullington.

Og for en merkelig bok det er... Vi er på 1300-tallet og brødrene Grossbart bestemmer seg for å reise til Gyptland hvor deres bestefar visstnok har tjent seg opp rikdommer på familiehåndtverket gravrøveri. På veien sørover møter de det meste av datidens overtro i levende live. En heks, en manticore, pestbringende demoner, en havfrue/sirene i tillegg til en hel del som (forhåpentligvis) ikke har noe navn. Og brødrene dreper, stjeler, drikker og ordner opp. Men ikke tro de er dårlige menn! Slett ikke! De er jo jomfru Marias tilhengere og gjør bare hennes vilje. Det er nesten så de er hellige menn, faktisk! Og de regner med at Maria liker gjerningene deres, det var ikke hennes feil at hun fikk en sånn feig, pusete sønn... De teologiske utlegningene er riktig underholdende. Mytologimøtene også. Og mye av dialogen. Men boka ble likevel ikke det helt store for meg. Jeg vet det hører til genren, men 15-sider lange beskrivelser av slosskamper hvor alle detaljer, sett fra alle involvertes synspunkt, beskrives, det blir for langtekkelig. Og det er voldsomt mange personer med. Prester og handlesmenn og turnipsbønder og soldater og biskoper og soldater og sjømenn og jeg vet ikke hva. Alt for mange å holde orden på i min stakkars hjerne.

Så alt i alt... en treer på min terning.

Udyr

2011-01-16T13:55:00.002+01:00

Det er tittelen på lydboka, skrevet av søskenparet Lotte og Søren Hammer, som jeg plukka med meg ved en tilfeldighet. Fem menn blir funnet hengt i en gymsal, de er ille tilredt og vanskelige å identifisere. Politiet sliter med å finne en sammenheng mellom mennene og dermed et motiv. Samtidig følger leseren gjerningsmennene og får vite at det er pedofile overgrep dette dreier seg om. Og det er tematikken som gjør denne boka interessant. Det stilles spørsmål ved hvem som er udyrene; de drepte overgriperne eller de som henrettet dem? Medias opp-pisking av stemningen setter probelmatikken på spissen.

Samtidig synes jeg ikke dette fungerer så godt som krim. Det er fem ulike etterforskere involvert, fem drapsmenn som får sin historie fortalt, og flere bipersoner fra saken og media. Det blir rett og slett for folksomt. Og ettersomt morderne identifiseres av politiet, faller spenningen. Jeg vet jo allerede hvem og hvorfor og politiets reaksjoner er ikke så interessante for meg.

Torgeir Reiten leser greit, men har merkelig uttale på en del ord. Linoléum? Aldri hørt om. Og den ene etterforskeren høres da jammen ut som en hemul... Ja ja.

Ok krim som kan anbefales på grunn av diskusjonen rundt et vanskelig tema.

Trolleri trollera

2011-01-05T18:00:00.001+01:00

Jeg hører Trollvinter av Tove Jansson hver vinter. Fine tradisjonen. Og da jeg var i gang nå, tok jeg like gjerne Trollmannens hatt i samme slengen. Og fikk masse, om ikke like mye, godstemning av den også. Mens Trine Lossius Borg leser Trollvinter så jeg får vårlengsel og blir kald på magen, synes jeg Nils Ole Oftebro lager for mange rare stemmer og barnetime av Trollmannens hatt. Nå er ikke den boka fullt så underfundig og filosofisk som førstnevnte, men likevel. Jansson klarer uansett å overraske, forundre og glede. Jeg har hørt om Tufsla og Vifsla og rubinen, jakten på mamelukken, de sinte hattifnattene, sveveskyer og bad i regnvær. Og flere trillebårlass med pannekaker. Deilig.

God gammeldags

2011-01-04T19:59:00.003+01:00

Omsider var det min tur til å få Menneskefluene av Hans Olav Lahlum. Var spent på hvordan denne mannen uttrykker seg skjønnlitterært. Men det kunne jo ikke vært annerledes enn dette! Intrikat, litt gammelmodig og riktig underholdende. :-)

En motstandsmann fra andre verdenskrig finnes død i sin leilighet i 1968. Et lukket rom-mysterium, faktisk. Og etterforskeren, den fremadstormende førstebetjent Kolbjørn Kristiansen, finner ut at alle beboerne i oppgangen kunne hatt grunner til å myrde mannen. Ok, han tenker ikke ut alt selv, men får god hjelp av rikmannsdatteren Patricia Louise Borchmann. Samarbeidet mellom disse to er noe av det jeg liker best i boka. Frøken Patricia er riktig høy på pæra, men Kristiansen må gi etter gang på gang og innse at hennes hypoteser er adskillig mer vanntette enn hans. Livshistoriene til de mistenkte rulles opp, og det er ikke de dype karakterskildringene som gjør denne boka. Faktisk er personene ganske så flate. Men det passer stilen. For dette er krim i Agatha Christie og Sherlock Holmes sin ånd. Noe Patricia henviser til ved flere anledninger. Og det er jo nettopp det jeg liker så godt! Miljø, personer og språk setter meg i gammelmodig krim-stemning, og at Nils Nordberg leser, forsterker bare inntrykket. Tar gjerne mer av dette, jeg!

Leseåret 2010

2011-01-02T15:55:00.002+01:00

Det hører liksom med en oppsummering. Og jeg kan altså konstatere at i fjor leste jeg 124 bøker (en mer enn i 2009, gitt), hvorav 55 var lydbøker, 15 tegneserier og 5 manus. De siste er selvfølgelig ikke blogga. Men det aller meste annet. Lesenyttårsforsetter for 2011? Njei. Jeg fortsetter nok som før. Mest jobblesing med litt kos innimellom. Jeg trives godt med det. Og mengden barnebøker kommer nok til å øke med den nye jobben. (Jeg begynner i morra...) Men Det store lydbokforsøket skal jeg prøve å holde i gang. Det har jammen gitt både overraskelser, moro og hevet adrenalinnivå!

Andre nyttårsforsetter? Jeg pleier å fortelle meg selv at jeg skal jobbe mindre og kose meg mer. Foreløpig har det gått skitt. Men jeg prøver igjen! Begynner med en gang, jeg, det er engelsk julekake igjen.

Godt nytt år!

Moro med økonomi

2010-12-30T15:19:00.003+01:00

Jeg er ikke nødvendigvis så glad i tall. I alle fall ikke i økonomi. Jeg tenker at jeg sikkert burde, en bibliotekar tjener ikke så godt, og innen det blir vår tur, er det vel ikke noe folketrygd igjen. Men nei... Moist von Lipwig er heller ikke så interessert egentlig, men når tyrann Vetinari sier at han skal bli banksjef (Lipwig har jo gjort undere for postvesenet i Ank-Morpork), er det bare å gi seg. Vetinari kan jo finne på å avsløre Moist som den svindleren han en gang var... Og jammen får han dreis på sakene! Godt hjulpet av golemer, en Igor, hans glooper, en slikkende bankformann og ja... en hel masse annet som bare kan komme fra en hjerne som Terry Pratchetts. Making money heter boka, også denne lest, eller heller fortalt, av uforlignelige Stephen Briggs. Jeg kan herved melde at en absurd romjul er å foretrekke!

Julelesing

2010-12-28T14:57:00.005+01:00

Det er rart med det. Når det omsider blir ferie og jeg burde ha tid til alt, gidder jeg ingen ting. Ikke å skrive her en gang. Så for å unngå en opphopning av mer eller mindre uinspirerte bloggposter; her kommer en oppsummering av de siste par ukers lesing:

Jeg har lest Wolf Hall av Hilary Mantel. En bok jeg gleda meg til. Men hvorfor venta jeg ikke til ferien med å begynne?? Dette er en bok som fortjener å bli lest i mer enn fem-ti minutter av gangen. Og det hadde ikke jeg. Derfor fikk jeg ikke helt tak på Thomas Cromwells liv og virke. For det er han som får være hovedperson her. Og riktig menneskelig blir han framstilt også. Det er vi jo ikke vant til, han pleier å være the bad guy. Hos C.J. Sansom er han nærmest djevelen selv. At han kan oppfattes som hard er ikke vanskelig å forstå her heller, men vi skjønner hvorfor han gjør som han gjør. Fascinerende. Men altså litt feil bok til feil tid for meg denne gangen, dessverre.

Samtidig har jeg hørt Blodleie av Johan Theorin. En annen glede-seg-til. Og også en liten skuffelse. Men det skyldes at de andre bøkene har vært så utrolig gode, denne gangen når ikke Theorin helt opp, synes jeg. Det jeg har likt best med de andre bøkene, er at jeg har fått komme helt inn på personene. Blitt kjent med dem og virkelig brydd meg om dem. Mens jeg ikke skjønner meg helt på Per i denne. Det sies at han er så opptatt av barna, men det virker ikke på meg som datterens alvorlige sykdom går helt inn på ham. Og når han aldri har hatt et godt forhold til sin far, hvorfor bruker han alle krefter på å hjelpe ham sånn plutselig? Nei, dette glipper for meg. Samtidig er Vendela og hennes barndom flott skildra og alvemytologien på Øland spennende. Så hadde jeg ikke lest de andre bøkene, hadde jeg vært over meg av begeistring for denne. Ingenting å utsette på Ivar Nørves opplesning, selvfølgelig.

Innlevelse i personene var ikke noe problem i Jens M. Johanssons Den andre. Paul er forretningsadvokat og lykkelig gift med sin psykiater-med-egen-praksis-kone Tina. De liker å si at hun reddet ham fra en litt lurvete fortid. De har enebolig på Grefsen og er så samstemte og lykkelige. Men hvorfor har da Paul en trang til å knuse? Til å ødelegge det han har opparbeida seg? Han trener capoeira og synes det gir ham mye. Men ikke nok. Så dukker muligheten til å virkelig få slått fra seg opp... Dette er både spennende, medrivende og forstyrrende. Og ingen enkle forklaringer presenteres. Kanskje ligger det noe i Pauls bakgrunn, familien hans er ikke enkel, men kanskje ikke. Glimrende historie fortalt i et billedrikt og levende språk. Anbefales!

Grei krim

2010-12-19T13:14:00.003+01:00

Fant Skinndød av Thomas Enger og er alltid nysgjerrig på nye krimforfattere, så ga den en sjanse. Og det var jo ikke så dumt.

Det handler om Henning Juul, deprimert og brannskadet journalist, som kommer tilbake på jobb i nettavisa "123nyheter" etter to års sykemelding. Der kastes han inn i saken hvor ei ung jente blir funnet steinet til døde i et telt på Ekebergsletta. Så dør flere. Spennende sak med interessante vinklinger når Sharia-lover osv trekkes inn. Henning er for så vidt ikke en veldig original karakter, han er en tøffing med personlige problemer og likner dermed på mange andre moderne krimhelter. Men han er jo journalist, ikke politi, og det gir både en vri på handlingen og innblikk i en kynisk nyhetsbransje. Syntes løsningen på saken ble veldig enkel, men så var det ikke slutten likevel! Sånt liker jeg.

Men så er det noen unøyaktigheter som irriterer meg. (Sånn er det når en er en pirkepirk.) For eksempel at det snakkes om "nordmenn og muslimer". Når det ene er en nasjonalitet og det andre en religion, kan en faktisk ikke holde dem opp mot hverandre. Det er fullt mulig å være både det ene og det andre. Faktisk. Og det heter ikke "tenkt til"! "Han hadde tenkt til å gå dit." Nei, han hadde tenkt! Og det holder i massevis. Bort med "til"! (Rart jeg ikke har høyt blodtrykk...) Andre detaljfriker er herved advart, andre kan se en annen vei.

Espen Reboli Bjerke leser helt greit. Grei spenning. Grei personskildring. Alt i alt en helt grei krim, altså. Så jeg skjønner ikke helt den voldsomme opphausinga, men det er sikkert bare meg.

Vinterlatter!

2010-12-09T14:57:00.005+01:00

Fant tilfeldigvis Wintersmith av Terry Pratchett stående i Popkult. Ante ikke at vi hadde sånne perler uforkorta på lyd! Nå vet jeg. :-)

Tiffany Aching er heks. Under opplæring. Hun er tross alt bare "nesten tretten". Men det betyr ikke at hun hun ikke er klok og mektig og respektert. Det betyr heller ikke at hun er feilfri, noe som viser seg når hun, uten å mene det selvfølgelig, kaster seg inn i den rituelle vinterdansen og påkaller oppmerksomheten til The Wintersmith. Her jeg sitter nå, i varmen foran peisen og med tretten kalde grader ute, virker det innlysende for meg at man ikke legger seg ut med vinteren sånn uten videre! Men nå er han altså forelsket, han vil ha Tiffany og viser henne sin kjærlighet ved å spre Tiffanyformede snøfnugg og Tiffanyformede isfjell over land og i hav. Ganske vakkert, da? Men utrolig upraktisk for Tiffany som ikke er det minste interessert. Hun har jo arbeid å ta seg ta. Men er hun mektig nok til å beseire selve vinteren? Heldigvis er hun ikke alene. Det er eldre heksers visdom å lære av (selv om den kan være tvilsom karakter rett som det er) og så har hun støtte av Nac Mac Feegles, små, blå menn med kilt og skotsk aksent.

Og så langt har vi en spennende eventyrfortelling. Men så kommer jo den absurde Pratchett-humoren i tillegg. Jeg har ledd så mye og så høyt mens jeg hørte denne at jeg fikk beskjed om å ti stille eller dele morsomhetene. Men hva skal en gjøre når blåmuggosten Horace har ikledd seg tartan og prøver å synge "Row, row row your boat" for fergemannen i Underverdenen? Eller når kravet om en forklaring, og da aller helst sannheten!, blir møtt med skuffelse fordi Rob Anybody hadde planlagt en så mye mer spennende en, med både drager og enhjørninger i? I love it!

Og når det er Stephen Briggs som leser, med en kontroll over stemmer, dialekter, utbrudd og hyl som noen og enhver kan misunne ham, er det bare å la seg rive med.

Hold tett, ellers!!

2010-12-05T14:23:00.003+01:00

Har hørt Hold tett av Harlan Coben. En 16-årig gutt forsvinner. Kompisen hans tok livet av seg for en stund siden. En gal gal mann dreper damer. 16-åringens far får grisebank når han prøver å finne sønnen. Naboene har en kreftsyk sønn og må finne en nyredonor. 16-åringens lillesøster har en venninne som er ute av seg etter en sleivbemerkning fra læreren. Henger alt dette sammen? But of course!!

Spennende krim med masse action, dette. Og det er riktig så elegant hvordan alt finner sin plass til slutt. Forrige Coben-bok jeg leste var av det mer humoristiske slaget. Her er vi langt nærmere virkeligheten. Så nærme at Coben faktisk problematiserer en voksende trend, nemlig elektronisk overvåking av unger. I USA har det nærmest tatt av, her på berget er vi foreløpig noe mer edruelige, men tilbudene finnes der. Foreldrene til den savnede Adam har nemlig installert et spionprogram på sønnens pc. Og bruker GPS i mobilen hans for å finne ham. Men som faren sier, når de vet at sønnen er i ferd med å gjøre noe potensielt dumt, hva kan de gjøre med det? Hindre ham og dermed vise at de spionerer? Følge etter ham og spionere mer? La alt være og bruke masse tid og krefter på å kanskje bekymre seg helt unødig? Og hva om sønnen oppdager dette, hvilken innvirkning vil det ha på tilliten dem i mellom? Interessant og viktig! Og ingen enkle svar...

Christoffer Staib leser godt og levende og holder spenningen oppe.

Sirenesang

2010-11-29T08:42:00.003+01:00

Omsider har jeg hørt femte bok i Angie Sage sin serie om Septimus Heap. Sirene er tittelen på denne.

Og jeg har nevnt det før, jeg elsker denne serien! Det er ikke ofte jeg følger opp en serie barnebøker når jeg ikke må... Denne gangen fører diverse forviklinger Septimus, Jenna og Bille til en øy hvor det huserer en sirene. Og det er en kattemann der. Og skumle skumle ting... Men det er jo ikke handlingen som er greia med disse bøkene, det er miljøet. Og det bringes til liv gjennom den finfine oversettelsen av Carina Westberg. For dette er en sånn bok hvor en hel rekke person- og stedsnavn må oversettes for at teksten skal gi mening. Og vi vet jo mye om hvor omstridt denslags kan være... Men jeg ser virkelig for meg steder med navn som Myldermyra, Trollmannstråkket og Slingerslumpen. Og er superfornøyd med at den overlegne ypperstemagikeren heter Marta Overgård og med navnet til dragen Flambert. Humoren er noe av det beste med disse bøkene og i oversettelsen blir den ivaretatt i høyeste grad.

Kirsti Grundvig leser med liv og innlevelse. SOM jeg har kost meg! :-)

Anarki i genbanken

2010-11-28T15:20:00.003+01:00

De som ikke har lest Sturle Brustad sin Anarchy in Åmot, må gjøre det straks! Og aller helst kaste seg over lydbokutgaven, den er både glimrende lest OG du får høre låtene som nevnes i teksten. Flotters!

De som elsket anarkiet og derfor gleder seg som barn til å lese Whole lotta love, kan heller roe seg ned. I alle fall etter min mening. Her har den vanskelige andreboka-syndromet slått inn. Den holder ikke... Jeg sliter i hovedsak med persontegninger, komposisjon og tematikk.

Det siste først. Boka har undertittelen "en komedie om ham og henne i genshoppingens tid". Det skal altså handle om alle mulighetene som har åpnet seg med den nye genforskningen og de kommersielle kreftene som har hengt seg på. Spennende, det! Men jeg synes det problematiseres i alt for liten grad. Det sneies innom temaer som "hva er en far?", "er kjennskap til biologisk opphav viktig?", men så blir det ikke noe mer ut av det. Jeg vet ikke hva hovedpersonen mener om saken, en gang,

Så det nest siste. Boka er bygget opp av en kjærlighetshistorie som fortelles kronologisk, og en masse tilbakeblikk. Etter hvert blir det så mange tilbakeblikk at jeg helt mister tråden. Og går i surr med hva som er nå og da. Ikke er jeg sikker på hvilken funksjon en del av parallellhistoriene er ment å ha, heller.

Men det jeg savner mest, er å bli kjent med hovedpersonen. Til å begynne med framstår han som en asosial tørrpinn. Så har han mange kompiser. Og er slagferdig! Når vi blir fortalt at han er forelska, er jeg slett ikke sikker på om jeg tror på det. Det blir ikke "show, don't tell", men det motsatte. Tenkte for meg selv at forfatteren burde skrevet boka om til førsteperson, hvis hovedpersonen hadde måttte fortelle selv, kunne nok både Brustad og leseren blitt bedre kjent med ham.

Det er så mange gode tilløp i boka, derfot er det ekstra synd når det ikke holder helt til mål, synes jeg. Men Brustad skal sikkert skive mer, og det gleder jeg meg til!

Glitrende!

2010-11-23T15:51:00.000+01:00

Jeg er jo fan av Sarah Waters. Har skrevet om noen av bøkene hennes før. Og da trodde jeg faktisk at jeg hadde lest Tipping the velvet! Men det hadde jeg jo ikke. Nå har jeg! Og den er enda bedre enn jeg hadde ventet. Ikke bare er den en skildring av kvinneliv, og da spesielt lesbiske kvinners liv, på 1890-tallet, det er jo også en utrolig rik beskrivelse av datidens samfunn, både overklasse, middelklasse og arbeiderklasse. Og det er definitivt noe Dickensk over det hele. Gripende, spennende, opprørende, rørende og sexy. Anbefales!

God på bunnen

2010-11-22T14:08:00.000+01:00

Nå har jeg hørt Bunnfall av Jørn Lier Horst. Har jeg lest noe av ham før...? Ja... Men ikke blogga det...? Må tenke etter, for dette er en krim av den sorten som ikke skiller seg så voldsomt ut i den norske bokverdenen. Men det betyr ikke at den er dårlig!

I løpet av en sommeruke driver det joggesko i land i Stavern. Og inni skoene er det føtter. Venstreføtter. (Akkurat disse skildringene anbefaler jeg ikke å lese/høre i nærheten av mat...) Tilhører føttene de gamle mennene som forsvant for halvannet år siden? Er det noe som knytter disse mennene sammen? Etterforsker Wisting må finne ut av sakene. Ikke voldsomt nyskapende, men en god krimintrige som blir riktig spennende.

Yngve Berven leser. Det er jeg ikke så fornøyd med. Han sluker ord og er i det hele tatt unøyaktig i uttalen. Og det er sikkert jeg som er slem, men jeg mistenker at det er han, og ikke Horst, som snubler i ordene enkelte steder. For forlaget ville ikke la et uttrykk som "anti-porno-motstandere" passere, ville de vel? Ikke for det, en demonstrasjon mot pornomotstandere kunne være et artig syn... Og det er dessuten en viss forskjell på å ta seg for og å ta for seg. Oppleser eller forfatter/forlag? Jeg skal ikke konkludere på det, jeg.

Men det som etter min mening hever denne boka opp på et annet nivå, er sidehandlingen hvor Wistings datter skal skrive en sak om hvordan, og om, straff virker. Etter enkelte politikeres utspill om gjeninnføring av dødsstraff, er dette en skremmende aktuell debatt. For hvorfor straffer vi kriminelle? Og har det noen effekt? I så fall hvilken? Viktige temaer som behandles med edruelighet i denne boka. Bra!

Potter!

2010-11-21T14:00:00.001+01:00

Jeg var ikke på førpremieren til Harry Potter and the Deathly Hallows forrige fredag. Det var barnet mitt. Og se hva hun fikk!!

Ylva (med litt dødsetersminke på) og Lulla!! Ok, Evana Lynch. Men likevel!

Jada. Mor er så misunnelig, så. Men får lite sympati... Og nå trenger jeg det ikke heller, for torsdagen var så fin!! Først Harry Potter-vorspiel på Drammensbiblioteket. Barnet og jeg sto for quizen. Og jeg innrømmer at den var for lett, men JEG synes ordlyden på Golpomkapps tredje lov og navnet på tesalongen i Galtvang er vanskelige spørsmål! (Om noen vil briefe, kan svarene oppgis i kommentarene.) ;-) Torstein Bugge Høverstad var selvfølgelig fantastisk! Han snakka om oversettelsene i nesten en time, leste et utdrag og signerte bøker og plakater til han ble helt støl, stakkars. Men det står mer om alt dette på Popkult. Så bar det til midnattspremieren på KinoCity. Og det er morsommere å se film i en sal full av fans! Det åpna med applaus, alle lo og skvatt på de riktige stedene og det lød fortvilte rop da filmen slutta. Burde vi blitt sittende i protest til de viser neste film? Vi var inne på tanken... Jeg skriver ikke mer om hva jeg synes om filmen, jeg er nemlig helt enig med Synnes strålende bloggpost om saken. Bortsett fra at jeg syntes alle skuespillerne var perfekte... ;-) Og enda er det mer å glede seg til! Hurra!!!

Å spise kirsebær med de store

2010-11-20T08:47:00.000+01:00

Jeg har fått to Cherry on top awards! Lesehesten fra Sørlandet mener jeg kan bytte ut "beautiful" om jeg ikke synes det passer, men jeg kjenner det passer meg perfekt! ;-) Skolebibliotekaren deler ut helt uten betingelser, gitt. Regler følger med:

Takk den du fikk prisen av.
Kopier prismerket til bloggen din.
Fortell om tre forfattere du regner blant dine favoritter, og nevn ei yndlingsbok pr forfatter.
Send prisen videre til fem mottagere som du føler fortjener den.

1. Takk Synne, Bernt og Silje! Dere er da noen nydelige mennesker! 2. Done.

3. Ok. Nå kunne jeg jo gjøre det enkelt for meg selv og velge Rowling (så tross alt Harry Potter and the Deathly Hallows natt til i går), Tolkien og Lewis. Men det er jo ikke så morsomt. La meg grave i mine mer skjulte lesegleder... Jeg velger....

Ruth L. Ozeki og hennes bok My year of meats. Om en japansk-amerikansk dokumentarfilmskaper som reiser rundt i USA og lager film om kjøttindustrien. Og en japansk husmor. At jeg fortsatt spiser kjøtt etter denne, er nærmest utrolig, men du store for ei god bok!!

Bridge of birds : a novel of an ancient China that never was av Barry Hughart. Begynner å bli lenge siden jeg leste denne, men jeg husker spenning, eventyr og mengder med humor. Tror jammen den skal leses om igjen til jul.

Anna Karenina av Lev Tolstoj. Ikke helt meg, kanskje? Men en stor leseopplevelse var det!

Men disse tre valgene stiller på ingen måte forfattere som John Ajvide Lindqvist, Scarlett Thomas, Karen Maitland eller Sarah Waters i skyggen, heller ikke alle mine krimfavoritter! For all del. Jeg elsker dem alle.

4. Så skal det videresendes. Uff da... Ser at mange av mine favorittblogger allerede har fått denne. Og ikke alle liker sånt som dette... Nei, jeg feiger faktisk ut! Jeg utfordrer i stedet de som synes de fortjener denne prisen fra meg om å ta den! Fem første får. :-D

Oi oi oi!

2010-11-16T08:15:00.003+01:00

Kvinnherad bibliotek har litt av et utvalg! Da jeg satt der og skrev oppgave i høstferien, oppdaga jeg No country for old men av Cormac McCarthy på lydbok. På engelsk! Jada, jeg burde jo lest boka for lengst, men så har jeg ikke det, da. Nå har jeg hørt den i stedet. Og for en opplevelse!

Historien er vel kjent de fleste. Hvis ikke, finnes den her. Og det som overraska meg, er at det egentlig ikke skjer så mye. Det er mye gåing. Og bilkjøring. Men du hellige jul, så intenst! McCarthy kan rett og slett fortelle. Og bruke språket. Jeg måtte høre hele avsnitt om igjen fordi jeg ikke hadde fått meg handlingen, jeg var for opptatt av måten det ble fortalt på til å få med meg det som ble fortalt... Mulig det er takket være Tom Stechschulte sin fantastiske opplesning. Neste gang skal jeg lese McCarthy på papir. :-)

Veldig hemmelig!

2010-11-15T08:36:00.005+01:00

Lørdag inntok barnet, min venninne Aud og jeg Det Norske Teatret for å bivåne forestillingen Den hemmelege hagen. Forestillingen bygger selvfølgelig på boka av Frances Hodgson Burnett. Som de fleste sikkert vet, handler det om Mary som kommer foreldreløs fra India for å bo hos sin onkel i England. Hun oppdager at hun har en svakelig fetter og ved hjelp av bondegutten Dickon og en overgrodd hage, får hun fetteren frisk og fikser forsoning mellom ham og faren. (Når jeg ser historien oppsummert på denne måten, lurer jeg på hvorfor jeg er så glad i boka... Ja ja.)

I teaterversjonen er handlingen flyttet 120 år fram i tid, altså til våre dager. Her har onkelen tjent alle pengene sine på å utvikle dataspill, og det er via spillet Den hemmelige hagen at Mary, Dickon og Colin blir kjent nå. De spiller ulike figurer, hagen er delt inn i nivåer, og det gjelder å overleve og runde spillet. Men fungerer grepet? Å ja! På samme måte som i Jungelboken bruker de kjente populærkulturelle figurer og ny musikk. Så det har vi for så vidt sett før. Men at de gjennomfører dataspillestetikken så til de grader, det er imponerende! Både kostymer, sminke, scenografi og koreografi bygger opp om et visuelt inntrykk som er nærmere pixler enn det meste annet jeg har sett utenfor skjermen. Bare det gjør forestillingen verdt å se. Og enda får du glimrende dans, sang og spill i tillegg.

Vi var på matinéforestilling. Klokka tre en lørdag ettermiddag. Perfekt! Sånt burde det være mer av. Å, se! Det Norske har eget matinéprogram! Da skal jeg på flere til våren! :-)

Uglebugle!

2010-11-10T08:24:00.004+01:00

Det er skummelt å spare på bøker en gleder seg til å lese. For hva om de blir en skuffelse?? Jeg var derfor smånervøs da jeg begynte på The Owl Killers av Karen Maitland. Det gikk fort over!

Denne boka er nesten enda bedre enn den forrige jeg leste av samme forfatter! Igjen tar hun oss med tilbake til Englang på 1300-tallet, men denne gangen holder vi oss på ett sted, den fattigslige landsbyen Ulewic. Her har nederlanske beginere (en orden med kvinner som vil tjene Gud uten å trekke seg tilbake fra samfunnet) slått seg ned. Sterke, uavhengige kvinner blir selvfølgelig møtt med skepsis både fra kirken, den lokale adelen og landsbybefolkningen. For det er da verken naturlig eller gudfryktig å klare seg selv og til og med hjelpe andre, er det vel?

Årene 1321-22, som handlingen er lagt til, var spesielt harde i Sør-England. Været var dårlig, avlingene slo feil og det var mye sykdom både hos husdyr og mennesker. Da er det greit å ha noen å skylde på. Vel var dette er katolsk samfunn, men den gamle religionen hadde slett ikke sluppet taket. I denne boka er den representert ved The Owl Masters, menn som kledte seg i kapper og uglemasker og stryte ved hjelp av terror. Og klarer de ikke å faktisk vekke en demon...?

Mye av spenningen i denne historien dreier rundt forholdet mellom ny og gammel religion. Hvilke deler som kan kalles overtro, er opp til leseren. Men skildringene av dagliglivet er like spennende. For ikke å snakke om de mellommenneskelige forholdene. Det er utrolig hvor mye makt det er mulig for kirke og adel å få over folk som ikke har grunnleggende kunnskaper om verden rundt seg! Og det er jo en sak som er evig aktuell...

Historen fortelles av fem ulike karakterer; presten, tre av beginerne og landsbyjenta "Pisspuddle". Det fungerer aldeles utmerket. Jeg ble raskt kjent med personene og de ulike fortellerstemmene, og de gir bredde og innsikt i historien. Godt jeg har hatt noen frikvelder i det siste, for denne boka måtte leses i ett! Anbefales.

Det store lydbokforsøket - del 12

2010-11-08T20:10:00.000+01:00

Jeg er stolt av meg sjøl! Jeg har nemlig hørt meg gjennom hele Mofongo av Cecilia Samartin. Alle 10 timene og de 42 minuttene. Og hadde jeg ikke vært så interessert i matlaging, hadde det aldri gått.

Det handler om lille, vakre, snille, omtenksomme og kloke Sebastian som dessverre har en hjertefeil. Dette finner han seg i med stoisk ro, selv om han gjerne skulle kunne løpe og sparke fotball. Hver dag etter skolen går han til sin kloke, saktmodige bestemor. Og spiser smakløs mat levert av den vakre, sterke og kloke Terence. Men så får bestemor slag! Og blir frisk og farger håret og begynner å lage fantastisk mat igjen! Og snille, lille, vakre, kloke Sebastian vil mer enn gjerne hjelpe bestemoren med det og aller helst høre historiene bak alle oppskriftene også. For sånn er jo ti år gamle gutter... Men det er skår i gleden. Far og mor krangler om hva som er best for Sebastian. Og mor og tante krangler. Og mor vil ha bestemor på sykehjem. Mor er i det hele tatt ei skikkelig kjerring! Og Sebastian blir erta på skolen... Hva er det så som løser alle problemene? Bestemors mat, selvsagt! Det er magi i mat! Etter hvert er det magi i alt mulig annet også, det blir så mye sjel og hjerte og evighet og himmel og kjærlighet at jeg blir litt uvel. (Jeg sier ikke noe om slutten. For det første bør jeg jo ikke røpe den, for andre blir jeg kvalm ved tanken. Og jeg har lyst på mer vin.)

Men det som er hovedproblemet med denne boka etter min mening, er at den er så laaangsom! Hvor lang tid er det egentlig mulig å bruke på å fortelle en relativt grei historie befolka med personer med max to egenskaper hver? 10 timer og 42 minutter, faktisk.

Rike, unge piker...

2010-11-04T09:28:00.000+01:00

Det er ingen fordeler ved å være ung, vakker og rik. Og blond. I alle fall ikke i krimlitteraturen. Blir du ikke drept, blir du i alle fall kidnappet! Eller en av hver, som i Fractured av Karin Slaughter. En ung (i alle fall med litt hjelp av Botox), vakker og rik mor kommer hjem fra tennis tidligere enn planlagt og finner inngangsdøra åpen. Hmmm.... Det er knust glass i gangen. Og et blodig fotspor i trappa! Og på toppen av trappa... Og vi er i gang! Eller egentlig ikke. For denne boka var usedvanlig treg i starten, synes jeg. Ikke at den var kjedelig, det er Slaughter sjelden, men da jeg var kommet halvveis hadde saken fortsatt bare så vidt begynt. Det var rett og slett uvanlig lite action i denne. Det handler mer om etterforsker Will Trent, hans utfordringer i jobben (han er dyslektiker), forholdet til partneren han blir pådytta, og til sjefen, og til dama. Og handlingen lå kanskje litt for tett opp til andre ting jeg nettopp har lest, til at det tok helt av for min del. Men spennende nok, for all del!

Blind kjærlighet

2010-11-03T10:00:00.000+01:00

Med egne øyne av Arne Svingen og Christoffer Grav har et cover som gjør at boka MÅ leses! Jeg liker sånne. Det handler om Jim, som tross sin blomstrende musikerkarriere, ikke er lykkelig. Han blir gjenkjent alle steder han går, men han blir ikke sett! Kan forholdet til ei blind jente utgjøre en forskjell?

Dette er en illustrert roman, og en svært vellykket sådan i forhold til at tekst og bilder utfyller hverandre og er like nødvendige for at historien skal framstå som hel. Jeg elsker illustrasjonene. Men er litt usikker på om teksten er helt der. Det mangler liksom noe... Andre som har lest og mener noe?

Mere Potter!

2010-11-02T09:21:00.000+01:00

Har hørt Harry Potter and the Half Blood Prince også. Nye 21 timer med Stephen Fry! Og hva kan jeg si? Annet enn OH LYKKE! :-D

Og nå gleder vi oss til vorspiel på Drammensbiblioteket!

Første møte

2010-10-31T09:58:00.001+01:00

Jeg leser mye krim. Jeg leser MASSE krim, faktisk, og særlig av en makabre sorten. Men ikke en gang jeg har vært innom alle forfatterne. Og da min utmerkede hudpleier (som både leser krim og fantasy OG liker de samme tv-seriene som meg. Bless her!) mente det var en skandale at jeg ikke har lest Jeffrey Deaver sin serie om den noget eksentriske etterforskeren Lincoln Rhyme, var det bare å sette i gang. (Du tuller ikke med dama som kommer med den varme voksen...) Jeg begynte på begynnelsen med The Bone Collector.

Her møter vi altså Rhyme, New Yorks toppmann på alt som har med tekniske bevis å gjøre. For få år siden ble han skada på jobb og tilbringer nå dagene liggende rett ut, lam fra skuldrene og ned. Ok, han har litt førlighet i venstre ringfinger... Ikke et liv for en mann som ham, tenker du kanskje, og det tenker han også. Assistert selvmord står øverst på ønskelista. Men så dukker det opp en interessant sak... Et lik blir funnet begravd med hånden stikkende opp over bakken. Og like ved ligger spor som fører til neste offer. Er de rakse nok, kan de klare å redde henne. På neste åsted ligger spor til neste offer. Og så neste. Og neste...

Dette var både skrekkelig spennede, skrekkelig ekkelt og... skrekkelig! Og med en dæsj menneskelighet oppe i det hele, både i forhold til hovedpersonens handikap, andre mer eller mindre viktige etterforskere og ofre. Akkurat sånn som jeg liker det. Mer mer!

Blodig spenning

2010-10-18T16:28:00.000+02:00

Jeg låner mine lydbøker. Jeg jobber jo i bibliotek, skulle bare mangle! Men så er jeg så glad i å høre engelsk. Og det utvalget er ikke nødvendigvis av det største. Så det var på tide for mor å opprette konto i ITunes Store! Men var det enkelt?? Neida. Det ble så mye teknisk krøll at jeg til slutt, i ren desperasjon, kjøpte den første lydboka jeg fant. Og brukte et døgn på å laste den ned... Derfor har jeg hørt Bleed for me av Michael Robotham (robotskinke??), lest av Sean Barrett. Nok en gang er det en psykologmann i familiekrise som må ordne opp. Saken er: har tenåringsdatteras venninne drept faren sin eller ikke? I så fall hvorfor? Snakker vi overgrep fra noen her? Og har den pågående rettssaken mot en gjeng nynazister noe med saken å gjøre? I utgangspunktet tenkte jeg at dette var plot jeg hadde lest før, men neida. Historien tar den ene uventede svingen etter den andre. Riktig spennende blir det, og vår helt havner i trøbbel gang på gang. Og det gjør jo ikke noe at det hele leses på det vakreste Oxford-engelsk. I like!

The final countdown!

2010-10-13T16:46:00.000+02:00

Som jeg har venta på den siste boka i Dødslekene! Den etterlengtede heter Mockingjay (for jeg fikk låne den på engelsk av snillesnille Beate!), Fugl Føniks på norsk. Bok én var fantastisk, bok to fulgte opp, ikke rart jeg venta store ting av bok tre! Og er jeg fornøyd? Nesten... Denne bar mye preg av å skulle oppsummere de to forrige, synes jeg. Og slutten var gitt, det kunne nesten ikke gå noen annen vei, og da var jo det spenningsmomentet borte.

Men det som skuffa meg i denne, var at jeg synes forfatteren trakk seg. Der hun før lot personene sine lide seg gjennom den ene forferdeligheten etter den andre til vi lesere nesten ikke kunne sitte stille mens vi leste, blir mye gjenfortalt her. Katniss, vår heltinne, tilbringer nesten mer tid på sykestua enn i felten. Og i mellomtiden løses flokene opp. Det blir liksom litt... feigt?

Og at jeg ikke er spesielt glad i lykkelig kjernefamilie-epiloger er kjent for alle jeg har diskutert Potter 7 og Pirates of the Caribbean med, men det skal jeg ikke si mer om her. Får være grense for spoilere!

Men er boka god? Hadde jeg ikke sammenlikna den med de foregående i serien, ville sikkert synes det. Men det er jo umulig... Nå skal jeg lese hva andre bloggere synes, har venta litt med den.

Hypnotisøren

2010-10-12T11:46:00.000+02:00

Utrolig hva som ligger rundt i bibliotekhyllene og bare venter på meg! Eller som jeg får sniki til meg før ventelistene slår inn, kanskje... Uansett. Jeg hadde ikke fått med meg at Hypnotisøren av Lars Kepler skulle være noe for meg, men fikk en anelse da jeg leste baksideteksten. Og jeg tok ikke feil! Dette var grøss og spenning på høyt nivå.

Det er altså en hel familie, far, mor og en liten datter, som blir funnet døde. Den 15 år gamle sønnen lever så vidt, og det er viktig å få mest mulig ut av ham, for hva om morderen også er ute etter den eldste søsteren? Psykolog Erik Maria Bark (kult navn, eller hva?) bryter et ti år gammelt løfte til seg selv og hypnotiserer gutten for å se om han kan få noe ut av ham. Og da er vi i gang! For hvorfor ville ikke Erik hypnotisere mer? Kan det ha noe med alle de skrekkelige hendelsene som kommer å gjøre?

Erik og familien er et godt bekjentskap. Det er en familie i krise vi møter, og de er så menneskelige med alle sine feil, mangler og gode sider at det skal godt gjøres å ikke identifisere seg med dem. Jeg liker etterforsker Joona Linna også. Han rydder vei i sakene. Og minner ikke så lite om Aslak Eira, Jorun Thørrings etterforsker.

Det handler mye om barn i denne boka, å ha barn, å miste barn og å bli utsatt for barns ondskap. Det er til tider ubehagelig. Vi vil jo så gjerne at unger skal være uskyldige små, det er vel derfor det treffer så hardt når vi får se hva som kan ligge under overflaten. Men spennende, er det! Den hesblesende slutten ble kanskje en smule klisjéaktig, men det tilgir jeg så gjerne. Og Nils Nordberg, krimstemmen over alle krimstemmer, leser så jeg skulle ønske det aldri tar slutt. Kan godt lese flere av disse, jeg.

Sommerens innsats med nåla selges!

2010-10-05T20:58:00.005+02:00

Og nei, jeg har ikke blitt sprøyenarkoman. Derimot fikk jeg dilla på aggressive bamser i sommer, og det er grenser for hvor mange en kan ha i ett og samme hjem... Kanskje de kan finne et nytt hjem hos deg eller noen du skylder en gave? Here it goes:

Trekk til pute 50x50 cm. Selges for 450,-

Yttermål 23x18 cm. Selges for 400,- Yttermål 19x13,5. Selges for 350,- Yttermål 19x13,5 Selges for 350,-

Yttermål 19x13,5. Selges for 350,-

Interessert? Send meg en mail. :-)

Der datt'n!

2010-10-01T10:22:00.000+02:00

Har likt Iain Pears før, så plukka med meg Stone's fall i England i sommer.

Boka begynner med slutten, den store finansmannen John Stone dør etter et fall fra vinduet og hans enke, Elizabeth, setter en ung journalist til å nøste opp uklarheter i mannens testamente. Da er vi i 1909. Del to foregår i Paris i 1890. Og så avslutter vi i Venezia i 1867 hvor Stone selv får fortelle. Original oppbygning, får en si.

Det handler i hovedsak om spionasje og økonomi, ikke akkurat mine sterkeste sider. Men akkurat det gjorde ikke så mye. Det er nok kjærlighet, sex, vold, politikk og intriger til å gjøre det godt igjen. Og det er spennende så det holder, selv om vi vet hvordan det går. For vi aner jo ikke hvorfor!

Når jeg ikke klarer å opparbeide den helt store entusiasmen for denne, skyldes det nok meg mer enn boka. Jeg måtte legge den vekk i to omganger for å lese jobbting. Og selv om jeg følte meg inne i det hele igjen etter en side eller to, blir det ikke lett å holde i alle trådene. Og det bør en nok for å få fullt utbytte av denne.

Det store lydbokforsøket - del 11

2010-09-30T20:32:00.000+02:00

Bessys bok av Jane Harris lyste suppete dameroman lang vei, syntes jeg. Både coveret og forlaget bidro til de assosiasjonene. Og boka er jo litt der. Men slett ikke bare!

Det handler om Bessy som kommer vandrende fra en ukjent fortid i Glasgow til Castle Haivers, et stort, gammelt hus hvor hun får seg jobb som tjenestepike til tross for åpenbart manglende kvalifikasjoner. Vi er i 1863, og livet er ikke enkelt for ei 14 år gammel fattigjente med irsk opphav. Fruen i huset, Arabella, er vakker, men merkelig. Hun forlanger at Bessy skal skrive dagbok hvor hun redegjør for alt hun både gjør og tenker. Dessuten må hun utføre til dels merkelige øvelser, som å reise og sette seg mange ganger i strekk uten noen forklaring. Fruen har hemmeligheter, det er tydelig. Men er hun gal? Eller besatt? Eller spøker det i huset?

Har sett på Bokelskere at en del lesere ikke er så fornøyde med denne boka. Spesielt har de hengt seg opp i språket. Vel kan Bessy lese og skrive, men ordvalget hennes er til tider... aparte. Og tydeligvis rettskrivinga hennes også. Men det er det fine med lydbok, jeg trenger ikke irritere meg over denslags! (Men etter å ha kommet meg gjennom både Londonstaner og Et øye rødt, tror jeg nok jeg skulle klart denne også.) Men Gisken Armand leser med innlevelse og språket blir bare et artig krydder.

Og jeg liker dette merkelige lojalitetsforholdet som oppstår mellom frue og pike. Selv om begge ser åpenbare feil hos den andre. Og jeg liker personskildringene. Den vakre fruen, den ubehøvla gårdsgutten, sladrekjerringa i gjestgiveriet, herren som bare er opptatt av egen politisk karriere og den ufyselige pastoren. Jeg får klare bilder av dem selv nå når jeg bare ramser dem opp. Og jeg liker det litt hysteriske rundt tidligere tragedier og mulige spøkerier og galskap. Det passer perioden handlinga er lagt til.

Så jo, alt i alt, den var moro denne også.

Ormeøyet

2010-09-30T14:23:00.001+02:00

Ormeøyet av Tore Aurstad er "en ny, spennende fantasy" i følge forlaget. Ny er riktig. Fantasy også. Men jeg syntes ikke dette var veldig spennende...

Pia er 14 år gammel når far forsvinner og onkel havner i Vargtårnet. Dermed blir hun alene igjen og skjønner at bare hun kan redde Alna. Dette er nok en *SPOILER* roman om reise mellom dimensjoner. Men der Johnsen gjør det spennende og troverdig, koker Aurstad opp en masse tekniske løsninger som bare ikke henger på greip. Hvis en rund portal er så stor at du kan gå inn i den, kan ikke låsemekanismen, som har ønskepinneform og skal ha en "arm" som når portalkanten på hver side, være så liten at den kan brukes som amulett. Med mindre bæreren er brei som... noe bredt. Det stemmer ikke overens.

Selve plottet, *SPOILER* at en medisinfabrikant skal ha tatt seg inn i Alna fra vårt Oslo og regjert det ved hjelp av onde vektere (!?), virker også rimelig søkt på meg.

Denne boka lider også, som så mange denne høsten, under flate karaktertegninger. Onkel er spillegal og litt dum. Far er stor og snill (men svikter jo når det gjelder?). Og Pia er modig. Hører vi. Men tror ikke på det, for hun gjør jo bare ting. Sier nå og da at hun er redd, men viser det aldri. Show, don't tell, heter det. Her er det tell, don't show. Og det blir fryktelig kjedelig...