Blod og sex denne gangen...

Merkelig hvordan jeg blir ferdig med to og to bøker samtidig... Må få litt variasjon fra blodet, så nå leser jeg

Få meg på, for faen av Olaug Nilssen

Men den leser jeg med litteraturklubben, så hva jeg synes om den kommer her.

Og på bussen hører jeg på:

Blodåkeren av Denise Mina Forlaget sier: "Mordet på tre år gamle Brian Wilcox går som sjokkbølger gjennom Glasgow via nyhetsredaksjonen i The Scottish Daily News. To tolv år gamle gutter innrømmer å stå bak ugjerningen. Paddy Meehan er ny i jobben som internbud i avisen. Hun har ambisjoner om å bli journalist, men i det mannsdominerte miljøet trenger hun et springbrett. En av de to tolvåringene er fetteren til hennes forlovede, Sean. Da guttenes navn og bilde kommer i avisen noen dager etter, tror alle det er karrieresultne Paddy som står bak lekkasjen. Det vokser en lynsjestemning i byen mot de to guttene. Men Paddy tviler mer og mer på skyldspørsmålet. Uten støtte fra sine kolleger og med en familie som har vendt henne ryggen, setter Paddy seg fore å finne sannheten. Spørsmålet er om hun har satset for høyt."

Denne er i alle fall ekkel nok til at jeg kjenner frokosten i halsen når bussen svinger for mye... Men det er spennende, mer pga personene enn storyen, så langt. Tenker det kommer en del moralske dilemmaer å ta stilling til også.

Ekshibisjonist?

I dag har jeg bursdag! Hurra for meg! Og Ylva har bursdag! Hurra for henne og! Jeg synes bare det er SÅ kult å ha bursdag! Og da må jeg jo begynne å lure på; hvorfor det? Det er grunner i fleng til å ikke like denslags: 1. jeg har blitt ett år eldre. Det merkes vel på sett og vis. (På den andre siden, alternativet ville vært adskillig verre...) 2. jeg må bake, lage mat, invitere både store og små og til og med arrangere familietragedie (også kalt "voksenbursdag") i og med at Ylva også fyller år (men jeg liker jo å ha besøk...) 3. punkt to koster penger (men jeg får jo gaver. Og jeg elsker gaver! Er jeg materialist, tro?...) OK. La oss innse det. Jeg klarer ikke å finne så mange ulemper. Og i tillegg til alt dette får jeg masse meldinger, mailer, telefoner, facebookskriverier og det ene med det andre. Og det er jo så moro! Så sånn er det. Jeg er en ekshibisjonist...

Er det mulig??

Jeg har en idiotisk trang til å lese kommentarene til teite Dagblad-artikler. Vanligvis rister jeg bare oppgitt på hodet, men i dag! Da jeg kom hit: http://www.dagbladet.no/sport/2008/05/22/535920.html kokte det fullstendig over! La det bare være sagt at jeg skiter i hva et norske landslaget har på brystet. Jeg skiter for så vidt i hele landslaget. Og om NFF tar dumme valg i forhold til landslag, klubbfotball, whatever, så er det noe vi er vant til. Men kommentarskriverne etter denne artikkelen klarer å lire av seg at det MUSLIMENES feil at landslaget nå ikke skal spille med flagg på brystet! Er det mulig?? Er muslimene blitt yndlingssyndebukk og kan tillegges ansvar for absolutt alt i denne verden nå? Inkludert norske landslagsdrakter? Jeg tror jeg emigrerer...

Blod i to former

Etter at jeg begynte å busspendle, har lydbokforbruket mitt virkelig tatt av. Derfor holder jeg nå alltid på med (minst) to bøker samtidig. Nå leser jeg: Dante's girl av Natasha Rhodes. Amazon sier: When Kayla Steel's fiancé, Karrel Dante, is found mauled to death, she thinks it is the end of her world. But when Karrel shockingly returns from the dead, Kayla is stunned to find out that everything she knew about the man she loved was a lie. Part of an underground network of supernatural hit-men, Karrel had secretly dedicated his life to exterminating the dangerous supernatural entities that stalked the streets of California. Now Kayla is on a mission to learn the Dark Arts so she can avenge Karrel¿s death and bring peace to the supernatural community by continuing his work. Not easy for a girl trying to hold down a job at the perfume counter to pay her mounting bills. Og den er litt morsom. Og muligens litt original. Men jeg veit ikke helt jeg... Det er vel en grunn til at det går treigt med den... Men så hører jeg samtidig på: Myren av Arnaldur Indridason. Forlaget sier: En eldre mann blir funnet myrdet i en kjellerleilighet i Reykjavik. Gjemt under en skuff finner politiet et bilde av en barnegrav, og når de klarer å tyde inskripsjonen vider det seg at det ligger en fire år gammel jente der. Ved hjelp av fotografiet nøster politiet opp gamle og nye forbrytelser som har ført til flere familietragedier. Samtidig forsvinner en ung kvinne fra sitt eget bryllup. Erlendur Sveinsson og hans politikolleger står overfor en uvanlig komplisert og gåtefull sak, med røtter tilbake til en tid da mye var annerledes på Island. Dette er den første romanen om Erlendur. Koser meg med denne, altså. Sovna faktisk ikke på bussen til jobb i dag en gang. Klokka sju på en mandag!

Ny blogg! :-)

Når jeg har formidla litteratur til barn og unge, har jeg alltid stått for det mørke, det skremmende og det blodige... Derav tittelen på bloggen. Her kommer det til å handle om mest bøker, kanskje litt om film og musikk. Og sånt. Vi får se.