De kan da ikke mene...?

Søndag kveld og jeg sitter og hjelper mitt sjarmerende lille barn med matteleksene. Eller hjelper og hjelper... Uansett. Det er tekstoppgavene som etter hvert går meg fullstendig på nervene. Synne skal kjøpe druer. Fint for Synne. Daniel har flere penger enn Sandra. Daniel er sikkert fornøyd. Besmir hopper lenger enn Lars. Ja, noen heter vel det også. Besmir, altså. Men så skal Fatima kjøpe bensin. Og jeg skjønner jo at ei mattebok i dagens Norge må være politisk korrekt og ha med alle folkegrupper og sikkert har spredt navnene utover i oppgavene sånn at det skal prosentvis riktig fordeling mellom kjønn og etnisk bakgrunn i Norge anno 2008 (eller når nå denne boka kom ut), men er de nødt til å gjøre det så himla åpenlyst? Er det meningen at ungene (og vi foreldre) skal tenke at "takk, snille mattebok, for at du gjør meg så samfunnsbevisst og viser meg at også innvandrerkvinner ved navn Fatima kan kjøre bil. Det hadde jeg nemlig aldri tenkt på hvis det ikke hadde vært for deg! Da kunne jeg gått gjennom livet og trodd at alle kvinner ved navn Fatima (eller noe som likner) var undertrykte og verken fikk kjøre bil eller bli yrkesaktive."? Det blir bare alt for mye for meg, dette! Jeg blir aggressiv! Men så kommer jeg til å tenke på at det ikke står noe om at Fatima faktisk skal bruke denne bensinen til bilkjøring... Kanskje hun skal bruke den til en terrorhandling?? Kanskje hun skal sette fyr på forlagshus som gir ut politisk korrekte mattebøker? Det er egentlig en liflig tanke... For øvrig koster bensinen Fatima kjøper 10,95 pr liter. Så da er det ikke egentlig så dyrt å være terrorist...

We all deserve to die! Tralalala...

Så Sweeney Todd til lørdagspizzaen i går. Juhu! Blod og hevn og gøy! For de som ikke kjenner historien: Barbereren Benjamin Barker (nå Sweeney Todd) kommer tilbake til London etter 15 års straffearbeid i Australia. En slesk, ekkel dommer fikk ham sendt dit fordi han ville ha kona hans. Det fikk han ikke. Men han fikk dattera som myndling, og nå som hun er gammel nok, har sniken tenkt å gifte seg med henne... Barker åpner barbersalong i etasjen over Mrs Lovetts paibutikk. The worst pies in London, det er jo så dyrt med kjøtt. Mr Todd vil kvitte seg med sine fiender, noe som effektivt kan utføres med barberkniv, og Mrs Lovetts paier blir straks mye bedre! Ikke noe som et godt samarbeid...

Filmen er et mesterverk i nærmest svart-hvitt. Bare blodet og de mer psyke fantasisekvensene er i farger. Og hvilke farger! Og hvilke skuespillere! Johnny Depp er jo god i alt. Helena Bonham Carter er ikke langt unna. Og Alan Rickman! Fikk han sånne roller før han var Slur i Harry Potter? Nå er han i alle fall eklingen over alle eklinger. Stephen Sondheims musikk skjærer og beveger og rister. Ikke synger super-skuespillerne så verst, heller. Så hva blir sluttdommen? Se denne filmen! (Og alt annet av Tim Burton.) Men pass på å spise opp pizzaen i løpet av første halvdel. Før folk begynner å finne ting i paiene sine...

Og ja, vi gleder oss vilt til Tim Burton skal lage Alice i eventyrland! Med Mr Depp i rollen som den gale hattemakeren... :-D

Superhelt uten kappe

Paula Spencer er 48 år, vaskehjelp, tørrlagt alkoholiker, firebarnsmor (to av ungene er i alle fall rusfrie) og en superhelt! Hvorfor? Fordi hun ikke gir opp! Alt skulle tilsi at dette ikke var en bok for meg. Trist kvinneskjebne, men hun står på tross alt! Jeg pleier å hate den slags. Men så er det Roddy Doyles genistrek at han ikke gjør Paula til noen martyr. Ingen helgen. Hun banner og klager og er irrasjonell overfor ungene og hun må sloss, hver dag!, for ikke å ta bare den ene drinken. Og dette klarer Doyle å formidle med humor. Utrolig godt gjort! At jeg hører boka på lydbok, lest av smått geniale Ger Ryan (som har spilt i alle fall en filmatisering av Roddy Doyles romaner), gjør det jo bare enda bedre. Elsker den irske dialekten med rulling på r'ene. :-) Les denne boka! It's grand!

Oversettelser

Tunneler av Rod Gordon & Brian Williams markedføres under slagordet "Internasjonal bestselger!" Og "Bergtar deg fullstendig" står det trykt på coveret. Hvordan kan det da ha seg at jeg like gjerne skriver her om boka som å lese den? Historien er spennende nok. Uventede hendelser og originale vrier. Spesielt liker jeg at personene er så sammensatte. Ingen er bare gode eller onde. Ok, noen er definitivt ondere enn andre, men jeg får sympati med dem likevel. Så hva er det som mangler? Intensitet! Og så tenker jeg; kan det være oversettelsen? Kan det være at Damm har bomma igjen? (En viss folagsredaktør løper alltid når han ser meg, jeg burde kanskje snart bli ferdig med å klage på at den glimrende Tithe av Holly Black har blitt til den tannløse Tiendeoffer i norsk oversettelse og at Damm ikke vil oversette de seinere bøkene i serien fordi den første solgte for dårlig. Men hvem sin skyld er det, spør nå jeg???) La gå at Damm ikke er aleine om dette. (Un)arranged marriage av Bali Rai (få denne mannen til Norge på skolebesøk, og guttene må jages vekk fra bøkene etterpå!) ble heller ikke helt det samme som Gyldendals Avlyst (arrangert) ekteskap. Bare tittelen... Kan det være at jeg bare er generelt negativ til oversettelser? For det er jeg jo... Eller er oversettelser av bøker for unge bare rett og slett for dårlige? Satses det ikke nok? Mistenker nok det, ja.

Tegneserie om kreft???

Jeg har fått Marisa Acocella Marcettos Cancer Vixen i hende. Og her er det bare en ting å si: Løp og kjøp! (Eller lån, siden jeg tross alt er bibliotekar.) Denne selvbiografiske tegneserieromanen handler om da forfatteren fant en kul i brystet og ja. Det var kreft. Den handler om cellegift og operasjon og stråling, men minst like mye om å være it-girl i New York, kvinne i et mannsdominert yrke, være uten sykeforsikring og å hate alle de motbydelig pipestilktynne blondinene som legger seg etter hennes restauranteiende mann. Masse humor, masse sinne og redsel og masse italiensk mat! Jeg lærte en hel del (noe jeg vanligvis ser som et stort neinei når det gjelder skjønnlitteratur...), følte med og leste til jeg sovna over boka. Den er bare så bra!

Vel har tegneseriene fått komme en smule lengre inn i varmen med Persepolis og dess like, men det er nok av folk der ute som mener at dette er en laverestående genre. Gi dem denne og la dem prøve seg med det synspunktet igjen! For en smakebit se http://www.randomhouse.com/knopf/cancervixen/

FIlm! :-D

Jeg har vært på workshop i dag! På Drammensbiblioteket. Og lært morsomme ting om dataspill, filmredigering og denslags. Vant i Singstar (i alle fall på min gruppe, men det er uansett ikke verst når bidraget mitt besto av Twisted Sister. Klokka ni om morgenen), hadde ikke Guitar Hero-dagen og sugde i boksing. Men tennis synes jeg at jeg fikk litt tak på... Det morsomste var likevel å lage film. Reklamefilm for hvordan septemberprogrammet på Drammensbiblioteket KUNNE ha vært... :-D http://www.youtube.com/watch?v=U9z0rQ4QMOo

Makan!

Det skulle ikke være lov å være så treig blogger. Også nå som ferien er over og alt! Har selvfølgelig lest en masse. Og det meste har ikke gitt varige inntrykk. Eller mén, for den saks skyld... Men jeg har altså pløyd igjennom: Juile Burchills Sugar Rush (TV-serien er hundre ganger bedre) og Ken Brooks Being (OK) fordi jeg skal snakke om den på Ungdomsbokgildet om et par måneders tid. Av samme grunn har jeg lest Fretheims Tilfeldigvis : Arial Footlights forhistorie, noe som var en adskillig artigere opplevelse! :-) Jeg var superflink på Englandsturen og kjøpte bare 22 bøker. Foreløpig har jeg kommet gjennom Susan Boltons Sacrifice (en glimrende idé, men den kunne vært så veldig mye bedre gjennomført...), 1001 foods you must try before you die (jada, jeg vet det er litt sykt å lese kokebøker fra perm til perm, men denne var jo bare superkul!) og C.J. Sansoms Dissolution (gleder meg til de to neste!). Og så er jeg i gang med Mo Hayders Pig Island. Hvis dette skal være "the most terrifying thriller you'll read all year", bør den ta av snart. Vurderer å lese den danske utgivelsen om biblioteklokaler i stedet i ettermiddag... Men den største litterære opplevelsen de siste ukene har vært Irvings The world according to Garp på lydbok. Elsker den! Fortsatt! Alltid! :-)