Det likegyldige...

...er det ikke mye å skrive om, derfor så få bloggposter i det siste. Har tatt opp bok etter bok, til og med bøker jeg har gleda meg til, og så har de endt i et gjesp... Skuffa! Men nå har det tatt seg opp litt. Derfor: Tøffe jenter! Jeg er jo oppvokst på 70-tallet med raddisforeldre, gikk i mitt første 8. mars-tog da jeg var 8 måneder, så jeg har nok et spesielt skarpt fokus på skildringen av damer og jenter. Ikke det at jeg har noe i mot de sarte, svake kvinnene, de finnes jo de også, men jeg vil ikke ha bare det! Derfor er det artig å lese krim som dem av Janet Evanovich og Val McDermid nå og da. Svært ulike heltinner, men tøffe, det er de! Evanovich sin Stephanie Plum (har akkurat lest Two for the dough) jobber med å finne kriminelle som har stukket av fra kausjon (hvorfor lærer aldri amerikanerne? Det der skjer jo i hver eneste film...) uten akkurat å være trent til det. Hun kløner det til og dummer seg ut, men er tøffere enn toget og lander alltid på beina. Dette er morokrim på sitt beste. Også er jo vår heltinne dradd mellom de to hingstene Joe Morelli (nabogutt fra barndommen, nå egenrådig politimann med dårlig rykte) og Ranger (med-bounty hunter med skummel bakgrunn, alltid kled i svart skinn)... Nice... :-) Kanskje spesilet morsomt for oss med Sopranos-oppheng, som liksom føler oss litt hjemme i det italienske miljøet i New Jersey. Og i og med at jeg oppdager sånne ting, måtte jeg sende et spørsmål til forfatterens hjemmeside. Og jeg fikk svar fra web-master-datter, gitt: It can't be a coincident; One for the money, Two for the dough, Moogey Bues (Moody Blues), Elvis impersonators... What is it with you and Elvis? It is a bit of a coincidence. Janet's husband came up with the title, One For the Money, and he does like music from the '50s, so there was probably some influence there. Two got it's title because we couldn't think of anything else. That's why we now run contests to name the books.-- Alex Moro! Val McDermids Carol Jordan (ja, hun som jobber med Tony Hill i Wire in the blood/Arr i sjelen) er en ganske annen type. Kald, tøff, profesjonell tvers igjennom og nærmere asesksuell, skulle en tro. (Kanskje hun jobber for mye...?) Har lest Beneath the bleeding og det var spennende, det! Det er noe med forfattere som av og til lar hovedpersonene sine dø... :-) Poenget er: Ja, det finnes tøffe damer der ute! Og egentlig er vel Stephanies Grandma Mazur den tøffeste av de alle... :-D

Keeping up appearances

Dette er hovedsaken en nettopp lest og ikke helt ferdig-lest bok. Jeg snakker om The Uncommon Reader av Alan Bennett og On Chesil Beach av Ian McEwan. (Den siste hører jeg forresten på lydbok på den gjenoppståtte IPoden min. Fantastisk lest av forfatteren.) Men den første først. The Uncommom Reader handler om den mest Uncommon personen i hele den engelsktalende verden, nemlig Dronning Elisabeth. Og hva skjer når dronningen begynner å lese? Ja, ikke det at hun ikke hadde lest før, men nå kommer hun altså i en, noe forsinka, slukealder. Og får helt andre interesser enn å holde på fasaden! En tynn, fornøyelig, lettlest og samtidig tankevekkende sak. On Chesil Beach er også kort, fornøyelig og lettlest (er det noe som heter letthørt?), men den pløyer noe dypere. Her følger vi det nygifte paret Edward og Florence på deres bryllupsnatt. Og dessverre er de født akkurat for tidlig til å få glede av 60-tallets seksuelle revolusjon... De kan tenke på sex og fantasere om sex (i alle fall han, hun bærer muligens på noen kjipe erfaringer...), men snakke om sex, se det går ikke an! Derfor har de også noen helt vanvittige vrangforestillinger om både egen seksualitet og hva som forventes av dem. Og dette kan jo ikke bli annet en vrangt, vondt og vanskelig... Så neste gang jeg hører noen (for eksempel disse sprøingene) si at alt var så meget bedre før da folk kunne finne ut av seksualiteten på egen hånd, skal de tvangfores med denne boka til de ser lyset! Og om noen lurte; Ja, begge anbefales!