Første møte

Jeg leser mye krim. Jeg leser MASSE krim, faktisk, og særlig av en makabre sorten. Men ikke en gang jeg har vært innom alle forfatterne. Og da min utmerkede hudpleier (som både leser krim og fantasy OG liker de samme tv-seriene som meg. Bless her!) mente det var en skandale at jeg ikke har lest Jeffrey Deaver sin serie om den noget eksentriske etterforskeren Lincoln Rhyme, var det bare å sette i gang. (Du tuller ikke med dama som kommer med den varme voksen...) Jeg begynte på begynnelsen med The Bone Collector.

Her møter vi altså Rhyme, New Yorks toppmann på alt som har med tekniske bevis å gjøre. For få år siden ble han skada på jobb og tilbringer nå dagene liggende rett ut, lam fra skuldrene og ned. Ok, han har litt førlighet i venstre ringfinger... Ikke et liv for en mann som ham, tenker du kanskje, og det tenker han også. Assistert selvmord står øverst på ønskelista. Men så dukker det opp en interessant sak... Et lik blir funnet begravd med hånden stikkende opp over bakken. Og like ved ligger spor som fører til neste offer. Er de rakse nok, kan de klare å redde henne. På neste åsted ligger spor til neste offer. Og så neste. Og neste...

Dette var både skrekkelig spennede, skrekkelig ekkelt og... skrekkelig! Og med en dæsj menneskelighet oppe i det hele, både i forhold til hovedpersonens handikap, andre mer eller mindre viktige etterforskere og ofre. Akkurat sånn som jeg liker det. Mer mer!

Blodig spenning

Jeg låner mine lydbøker. Jeg jobber jo i bibliotek, skulle bare mangle! Men så er jeg så glad i å høre engelsk. Og det utvalget er ikke nødvendigvis av det største. Så det var på tide for mor å opprette konto i ITunes Store! Men var det enkelt?? Neida. Det ble så mye teknisk krøll at jeg til slutt, i ren desperasjon, kjøpte den første lydboka jeg fant. Og brukte et døgn på å laste den ned... Derfor har jeg hørt Bleed for me av Michael Robotham (robotskinke??), lest av Sean Barrett. Nok en gang er det en psykologmann i familiekrise som må ordne opp. Saken er: har tenåringsdatteras venninne drept faren sin eller ikke? I så fall hvorfor? Snakker vi overgrep fra noen her? Og har den pågående rettssaken mot en gjeng nynazister noe med saken å gjøre? I utgangspunktet tenkte jeg at dette var plot jeg hadde lest før, men neida. Historien tar den ene uventede svingen etter den andre. Riktig spennende blir det, og vår helt havner i trøbbel gang på gang. Og det gjør jo ikke noe at det hele leses på det vakreste Oxford-engelsk. I like!

The final countdown!

Som jeg har venta på den siste boka i Dødslekene! Den etterlengtede heter Mockingjay (for jeg fikk låne den på engelsk av snillesnille Beate!), Fugl Føniks på norsk. Bok én var fantastisk, bok to fulgte opp, ikke rart jeg venta store ting av bok tre! Og er jeg fornøyd? Nesten... Denne bar mye preg av å skulle oppsummere de to forrige, synes jeg. Og slutten var gitt, det kunne nesten ikke gå noen annen vei, og da var jo det spenningsmomentet borte.

Men det som skuffa meg i denne, var at jeg synes forfatteren trakk seg. Der hun før lot personene sine lide seg gjennom den ene forferdeligheten etter den andre til vi lesere nesten ikke kunne sitte stille mens vi leste, blir mye gjenfortalt her. Katniss, vår heltinne, tilbringer nesten mer tid på sykestua enn i felten. Og i mellomtiden løses flokene opp. Det blir liksom litt... feigt?

Og at jeg ikke er spesielt glad i lykkelig kjernefamilie-epiloger er kjent for alle jeg har diskutert Potter 7 og Pirates of the Caribbean med, men det skal jeg ikke si mer om her. Får være grense for spoilere!

Men er boka god? Hadde jeg ikke sammenlikna den med de foregående i serien, ville sikkert synes det. Men det er jo umulig... Nå skal jeg lese hva andre bloggere synes, har venta litt med den.

Hypnotisøren

Utrolig hva som ligger rundt i bibliotekhyllene og bare venter på meg! Eller som jeg får sniki til meg før ventelistene slår inn, kanskje... Uansett. Jeg hadde ikke fått med meg at Hypnotisøren av Lars Kepler skulle være noe for meg, men fikk en anelse da jeg leste baksideteksten. Og jeg tok ikke feil! Dette var grøss og spenning på høyt nivå.

Det er altså en hel familie, far, mor og en liten datter, som blir funnet døde. Den 15 år gamle sønnen lever så vidt, og det er viktig å få mest mulig ut av ham, for hva om morderen også er ute etter den eldste søsteren? Psykolog Erik Maria Bark (kult navn, eller hva?) bryter et ti år gammelt løfte til seg selv og hypnotiserer gutten for å se om han kan få noe ut av ham. Og da er vi i gang! For hvorfor ville ikke Erik hypnotisere mer? Kan det ha noe med alle de skrekkelige hendelsene som kommer å gjøre?

Erik og familien er et godt bekjentskap. Det er en familie i krise vi møter, og de er så menneskelige med alle sine feil, mangler og gode sider at det skal godt gjøres å ikke identifisere seg med dem. Jeg liker etterforsker Joona Linna også. Han rydder vei i sakene. Og minner ikke så lite om Aslak Eira, Jorun Thørrings etterforsker.

Det handler mye om barn i denne boka, å ha barn, å miste barn og å bli utsatt for barns ondskap. Det er til tider ubehagelig. Vi vil jo så gjerne at unger skal være uskyldige små, det er vel derfor det treffer så hardt når vi får se hva som kan ligge under overflaten. Men spennende, er det! Den hesblesende slutten ble kanskje en smule klisjéaktig, men det tilgir jeg så gjerne. Og Nils Nordberg, krimstemmen over alle krimstemmer, leser så jeg skulle ønske det aldri tar slutt. Kan godt lese flere av disse, jeg.

Sommerens innsats med nåla selges!

Og nei, jeg har ikke blitt sprøyenarkoman. Derimot fikk jeg dilla på aggressive bamser i sommer, og det er grenser for hvor mange en kan ha i ett og samme hjem... Kanskje de kan finne et nytt hjem hos deg eller noen du skylder en gave? Here it goes:

Trekk til pute 50x50 cm. Selges for 450,-

Yttermål 23x18 cm. Selges for 400,- Yttermål 19x13,5. Selges for 350,- Yttermål 19x13,5 Selges for 350,-

Yttermål 19x13,5. Selges for 350,-

Interessert? Send meg en mail. :-)

Der datt'n!

Har likt Iain Pears før, så plukka med meg Stone's fall i England i sommer.

Boka begynner med slutten, den store finansmannen John Stone dør etter et fall fra vinduet og hans enke, Elizabeth, setter en ung journalist til å nøste opp uklarheter i mannens testamente. Da er vi i 1909. Del to foregår i Paris i 1890. Og så avslutter vi i Venezia i 1867 hvor Stone selv får fortelle. Original oppbygning, får en si.

Det handler i hovedsak om spionasje og økonomi, ikke akkurat mine sterkeste sider. Men akkurat det gjorde ikke så mye. Det er nok kjærlighet, sex, vold, politikk og intriger til å gjøre det godt igjen. Og det er spennende så det holder, selv om vi vet hvordan det går. For vi aner jo ikke hvorfor!

Når jeg ikke klarer å opparbeide den helt store entusiasmen for denne, skyldes det nok meg mer enn boka. Jeg måtte legge den vekk i to omganger for å lese jobbting. Og selv om jeg følte meg inne i det hele igjen etter en side eller to, blir det ikke lett å holde i alle trådene. Og det bør en nok for å få fullt utbytte av denne.