Kjærleik og forviklingar

Det er jo gjerne det det handler om i ungdomsbøker. Men du store så ulikt det kan gjøres! Det er de to siste bøkene jeg har konsumert av sorten et slående bevis på. Først leste jeg Loverboys av Helen Vreeswijk. Forlagets omtale: "Loverboys er en realistisk ungdomsbok fra Nederland. To unge jenter på 15 år, Lisa og Kelly blir lokket ut i prostitusjon av den kjekke, unge Mo (22) som ser ut som en filmstjerne. Han innleder et forhold til begge jentene uten at de vet om hverandre, gir dem gaver og dop og lover dem både ekteskap og et spennende liv. Men Mo er både hallik og narkolanger. Begge jentene havner på sexmarkedet i Antwerpen. Forfatteren jobber i kriminalpolitiet og boken bygger på en virkelig hendelse. I etterordet forteller forfatteren at flere hundre jenter hvert år blir lokket inn i prostitusjon på denne måten i Nederland." Et utgangspunkt som burde gi spenning i mengder. Men dette likte jeg slett ikke. Først og fremst har jeg problemer med karakterene. De er flatere enn papp og jeg tror ikke et sekund på dem. Vel finnes det dumme tenåringsjenter, men når Lisa er lovlydigheten selv, blir hun neppe proff butikktyv uten snev av samvittighet etter første forsøk. Og selv garvede kriminelle sier her ting som:

"Nei, dette blir jeg ikke med på, det er alt for risikabelt." "Men det er veldig viktig!" "Ja, du har rett, jeg ofrer alt for å gjøre det gode."

Hadde alle vært så enkle å overtale, hadde det ikke vært vanskelig her i verden... Hovedproblemet er vel at "show don't tell"-regelen her er blitt til "tell don't show". Det hjelper ikke å fortelle at jentene har det skrekkelig når leseren ikke får det minste inntrykk av det og jentene til og med smiler forøyd i neste setning... Jeg er heller ikke overbegeistra over språket, det flyter ikke. Mange av setningene er tunge og virker gammelmodige. Ikke er dialogene spesielt troverdige heller. Nå kan det jo være at den nederlandske originalen ikke er noe bedre, men det finnes vel bedre ord enn "frites" og "kroketter" på norsk? Jeg er altså slett ikke begeistra, men det skulle ikke forbause meg om denne boka blir en hit blant norske jenter. De hører nok ikke på meg... Og tematikken er jo uslåelig for tenåringsjenter som vil lese om de skrekkelige realitetene i livet. Ja ja. Jeg vil mye heller anbefalt Mørkt liv av Kat Falls, men den treffer nok ikke de realismesøkende. Forlaget sier: "Lavlandet er blitt slukt av havet. Jordskjelv har smadret kontinentene og hele regioner er veltet ut i det stigende vannet. Menneskene bor pakket sammen i stabelbyer. De eneste som har plass for seg selv, er de som bor på havbunnen, de som kalles mørkt liv. Ty har bodd hele livet dypt under havet, hvor han har hjulpet til på familiens gård på havbunnen. Men når fredløse angriper gårdsbruket, havner Ty plutselig i en kamp for å redde det eneste hjemmet han noen gang har hatt. Sammen med Gemma, en jente fra Oversiden som har kommet under havet for å lete etter broren sin, begir Ty seg inn i grensesamfunnets barske underverden og oppdager noen mørke hemmeligheter ved mørkt liv, hemmeligheter som truer med å ødelegge alt."

Denne boka er spennende fra side én! Akkurat det som så mange unge lesere etterspør. Og så fortsetter den bra også. Ty og Gemma er interessante bekjentskaper, og personene har dybde nok til at jeg aldri er helt sikker på hvor jeg har dem. Det er humor, spenning og en liten dæsj forelskelse. Og en troverdig framtidsskildring hvor menneskene har gjort seg fullstendig avhengige av teknikken for å overleve og dermed er ganske så sårbare. Hovedpersonene er 15 år gamle, men i en verden så ulik vår at jeg er sikker på at boka kan fungere for begge kjønn i både ungdomsskolen og videregående. Jeg synes kanskje jeg fikk vite litt for lite om livet på Oversiden, om det totalitære og nypuritanske styresettet som har overtatt der etter katastrofen. Men ryktene sier at det kommer to bøker til, så jeg får nok det jeg savner og mere til.

Disse stakkars mennene...

Kan ikke være helt useriøs på lydbokfronten, så tok med meg Solar av Ian McEwan. Denne kvalifiserer ikke til å være med i Det store lydbokforsøket (jada, det ligger litt nede for tida, jeg vet, jeg vet), jeg regna nemlig med å like denne. Og jeg fikk rett.

Det handler altså om den skalla, overvektige professoren Michael Beard og hans kamp mot global oppvarming. Og om hans forhold til menneskene rundt seg. Spesielt kvinnene... Og det er både morsomt og dypt tragisk. Det at menneskeheten sager over vår eneste grein, er jo ikke spesielt festlig, og strengt tatt er ikke selvhøytidelige menn som ikke klarer å holde seg i buksene det heller. Men når McEwan forteller, så blir det det! Situasjonskomikken er ubetalelig. For ikke å snakke om Beards manglende selvinnsikt... Men det som imponerer meg mest, er at jeg faktisk føler at jeg kan sette meg inn i, og til en viss grad forstå denne godt middelaldrende mannen. Noe som vanligvis ikke ligger for meg... Igjen blir jeg imponert over McEwans evne til å skildre det allmennmenneskelige.

Roger Allam leser glimrende og svært troverdig. Og heldigvis var jeg ikke så kjapp som jeg pleier med å slå av da historien var slutt, for der var det en samtale mellom forfatter og redaktør om boka og global oppvarming. Et superpluss.

Enda mer barnebøker!

Kanskje jeg burde lese litt for min egen del snart...? Nu ja.

The boy in the dress av David Walliams (ja, han ene gærningen i Little Britain) kan leses med utbytte av alle. 12 år gamle Dennis liker fotball og kompisene sine. Og kjoler. Han kjøper moteblader og får grovkjeft når faren finner dem. Han blir erta av storebror. Men finner støtte hos Lisa, skolens superbabe. Det hele blir fortalt av en svært nærværende forteller. Det er ikke bare situasjonskomikk her, språket løfter historien til humoristiske høyder. Og så får vi Quentin Blakes utrolige illustrasjoner attpåtil! Anbefales alle med humor, fordommer eller trang til litt livsvisdom, denne boka har alt.

Vidina - landet bak Nidaros av debutant Bente René Linmo er første bok i (nok) en ny fantasyserie. Aleksander og Emma går gjennom en vegg i Erkebispegården og finner en annen verden. Ikke så originalt. Men verdenen skiller seg heldigvis ut i fantasysammenheng. For en gangs skyld er det ikke en middelaldervariant vi møter, men en virkelighet med like avansert teknologi som oss, selv om den selvfølgelig tar andre former. Det er forfriskende. Coveret også. Dessverre følger ikke historien og karakterene opp. Det handler om å finne en gjenstand. Og bruke den til godt eller ondt. Jeg tror aldri helt på noen av personene, de er i stor fare rett som det er, men tar det med stor ro og nyter maten selv om småsøsken er kidnappet. Ikke skjønner jeg hva som gjør Aleksander så spesiell heller. Boka treffer rett og slett ikke helt og språket kunne godt fått en runde til for å bli kvitt noe av debutantpreget, synes jeg. Tror ikke jeg kommer til å lese bok to.

Tegneserieversjonen av Mark Twains Tom Sawyer hører til en serie jeg har vært borti før. Her fortelles historien om Tom og Huck Finn med humor og innsikt. Og flotte illustrasjoner. På ingen måte noen erstatning for romanen (som de forhatte forkortede utgavene prøver å være), men et artig supplement.

Blodsugere

Leste Elizabeth Kostovas The historian da den kom. Og elsket den. Nå har jeg hørt den forkortede lydbokutgaven. Jada, jeg hater fortsatt forkortelser. Men det var den vi hadde. Og når det gjøres på denne måten, er det nesten greit... Her er det seks ulike innlesere, og dermed får det hele nesten preg av radioteater. Litt musikkeffekter er det også. Handlingen er den samme, selvfølgelig, vi følger en gjeng akademikere på jakt etter Dracula rundt i Europa på 30-, 50- og 60-tallet. Og jammen ble det superspennende denne gangen også! Kjenner jeg nesten gleder meg til dagens vampyrbølge legger seg og vi nerder får ha dem for oss selv igjen....

Folkelesnad

Av og til vil jeg hvile hjernen. Hos frisøren, for eksempel. Da leser jeg ukeblad. Og blir glad for at det ikke er jeg som har brukt penger på dem. For jeg må jo ha en hel bunke for å fylle en liten time, i de fleste av dem står det ingen ting! Neste gang skal jeg heller ta med meg Folkelesnad av Agnes Ravatn og lese noen av hennes essays om igjen. De er like lette og fornøyelige som ukebladene de handler om, men de har innhold. Og skjevt blikk og fadenivoldsk humor. Ravatn setter ord på damebladenes blanding av slanketips og kakeoppskrifter på en måte som svir. Og latterliggjør foreldremagasinenes katastrofetenkning så det bobler i magen. Og hvem andre kan holde fram mangelen på nynorsk som den største innvendingen mot pornobladene?

Strålende bok! Løp og lån.

For unga

Mer bildebøker og denslags.

Det beste først, nemlig Pling i bollen av Ingvild H. Rishøi. Ha ha ha! Herlig! Undertittelen "fine og ufine barnerim" setter tonen. Denne kommer jeg til å bruke til alt fra eventyrstund for treåringer til klassebesøk fra ungdomsskolen. Og egen glede. Nærmest den nye Inger Hagerup, dette.

Mitt navn er Fox av Fam Ekman er jeg derimot ikke så begeistret for. Jeg skjønner rett og slett ikke hvor den vil. Fox er skriveren som ikke kan skrive og derfor blir sendt på ulike skoler som ikke hjelper det døyt. Så finner han sin far. som dør. Og så går kan hjem igjen...? Mulig det er jeg som er dum, men nei.... Evens hage av Endre Lund Eriksen og Lars M. Aurtande fascinerer meg voldsomt. Endre har en hage og gleder seg til St. Hans for da skal violaen synge. Men så kommer det et insekt. Eva går til krig mot insektet med katastrofale følger. Historien er trist og fin og rar og åpner for et vell av tolkninger for dem som måtte være interessert i det. Illustrasjonene er både vakre og ubehagelige, Aurtande blander menneske- og dokkedeler og jeg blir bare sittende å se. Gleder meg til å teste den på barnelesere.

WOW : 7 kjærestefortellinger er for de litt større. Det handler om å være ca ti og forelska og noen får den de vil ha, og noen gjør det ikke. Veldig søtt, fin nostalgi for oss litt over ti, men en smule repeterende. Endre Lund Eriksen er et friskt, småfrekt pust.

Den lille penselen av Bjørn F. Rørvik og Thore Hansen handler selvfølgelig om en liten pensel. Som blir mobba av de store. For hva skal kunstneren med en sånn liten tullepensel, liksom? Men så er den lille en helt. Og blir yndlingspensel og alle greier. Ukorrekt og fint om kunst og Munch. Og alle feil rettes i etterordet. Blir glad av denne!

Azur av Ruben Eliassen er første bok en spin off-serie til Phenomena, illustrert av Øystein Runde. Her gir jeg like gjerne ordet til kjære Eli. Siden jeg er helt enig med henne. Sikkert noe for fansen, men jeg er ikke der...

Babyfjott av Stephanie Blake er nesten like morsom som Bæsj av samme forfatter. Denne gangen får lille kanin en baby i hus. Og skjønner slett ikke hva familien trenger denne babyfjotten til. Også slutter det selvfølgelig aldeles nydelig!

Alfabetfesten av Max Estes er en billedbok som bygger på en god ide. Bokstavene skal på besøk, og hver av dem viser seg fram ved fotografier av greiner, mursprekker og annet som former seg som den enkelte bokstaven. Moro på de par, tre første oppslagene, men så blir det gjentagende og litt kjedelig, synes jeg.

Er det bare meg eller er unge herr Eriksen alle steder for tida? Han har i alle fall også begått Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover sammen med Olve Askim. Ungene lurer på om det virkelig er sant at de voksne gjør kjedelige ting når barna er i seng? Eller er det bare noe de sier for å få fred? Alvin tar saken. Og han løser den! Moro for både små og store på helt ulike måter. Strålende!!

Nothing like the night

Fant denne i krimhylla, forfatteren, David Lawrence, var helt ukjent for meg. Men jeg liker jo å leve livet farlig... Ikke så farlig som personene i denne boka, heldigvis. Vakre, unge kvinner blir brutalt drept i egne hjem og politiet forstår snart at det er to mordere sammen om dette. En kvinne og en mann. Og kvinnen er den mest aktive. Detective Stella Mooney skal løse den uvanlige saken. Etter hvert får vi også følge gjerningsmennenes tanker. En god vri, ofte synes jeg dette grepet avslører for mye, men her bevares hemmelighetene til siste slutt. Stella Mooneys privatliv er også sentralt uten å komme i veien for krimintrigen. Skjønner at dette ikke er første bok om damen, jeg sleit litt med å forstå hva det hele gikk i til å begynne med, men kom raskt inn i det hele.

Julia Watson leser med et korrekt, vakkert og levende britisk som understreker handlingen.

Påskekrim!

Det ble mye lesing i påsken, men ikke så mye tid til å skrive om det leste. Her kommer en samlepost: Forførende ondskap av Rebecca James markedsføres som en "ulidelig spennende thriller om Kathrine som forsøker å bygge opp livet sitt igjen etter at hennes lillesøster ble brutalt myrdet. Så blir hun kjent med Alice, en vakker og populær jente som er fast bestemt på å bli venninne med Kathrine..." Gode personskildringer, jeg føler jeg blir kjent med Katherine, både med hennes gode og mindre gode sider. Og Alice, den hensynsløse psykopaten, er riktig troverdig. Men thriller? Jeg vet nå ikke helt... Det er ganske så klart hva som kommer til å skje, og slutten blir i søteste laget for meg. Men kan godt se for meg at denne vil slå an blant tenåringsjenter i den verste bestevenninnefasen. Da har jeg mer sans for Mus av Gordon Reece, som sammen med den forrige presenteres under overskriften "Iskalde grøss for ungdom" hos Gyldendal. Boka "handler om Shelley og moren. De omtaler seg selv som mus – alltid fredsommelige, pliktoppfyllende, usikre på seg selv. Forsiktige som mus og gode som gull hele livet, og alt de har oppnådd med det, er å bli herset med av alt og alle. Men det finnes en grense selv for mus. Og én dag er den grensen nådd..." Mobbingen Shelley utsettes for skildres på en måte som gir meg vondt langt inn i sjela. Og det er ikke vanskelig å heie på henne når hun omsider tar grep om eget liv. Men samvittighetskvalene hennes er noe av det mer ubehagelige jeg har lest på lenge. Det jeg liker aller best med boka, er at den er så uforutsigbar. Selv da jeg nærma meg slutten, ante jeg ikke hvor vi skulle. Det er ikke hverdagskost! Liker også at det ikke presenteres noen svar på de moralske spørsmålene som fremmes. Denne boka tar tenåringsleseren på alvor. Iskaldt grøss? Thriller? Nja... Men definitivt spennende! Genesis av Karen Slaughter er vold og blod-krim av den typen jeg elsker. En sadistisk morder kidnapper og dreper kvinner med visse fellestrekk. Får de stoppet ham i tide? Karakterer fra flere tidligere bøker møtes her, og jeg synes dette er en av de bedre bøkene av forfatteren på lenge. De 550 sidene gikk unna på halvannen feriedag. Svart sti av Åsa Larsson gikk i iPoden. "Kiruna, mars 2005. En mann bryter seg inn i en ark, og finner en myrdet kvinne i sengen. Rundt vristen har kvinnen en merkelig båndformet brannskade. Juristen Rebecka Martinsson og politifolkene Sven-Erik Stålnacke og Anna-Maria Mella blir tilkalt. De oppdager snart at saken har internasjonale forgreininger." Ble fascinert av enkelte karakterer, men selve krimgåten interesserte meg mindre, dessverre... Dødens skole av Jan Tore Nordeng er nok for de yngre. Sånn 4.-7.-klasse, tenker jeg. Hovedpersonen, Rikard, er elleve, men det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at han går på en skole hvor lærerne er fullstendig håpløse. De framstår som varianter av arten fra 60-tallet. Strenge, med tørr, merkelig humor og støvfrakker og blomstrete skjørt. Rare greier. En dag kommer Rikard en time for tidlig på skolen, og siden det er så kaldt, går han inn for å vente. Mens han er på do nede i kjelleren, oppdager han at vaktmesteren har en hemmelig gang der nede. Og et hemmelig verksted. Og hva har han der? Lærerne! Og nå som Rikard har oppdaget hemmeligheten, må han elimineres! Det blir riktig spennende, men også riktig morsomt. Særlig sparkene til norsk skolepolitikk, som nok først og fremt er ment for voksne lesere. Godt omslag også! Sånn! Over til noe helt annet... :-)

Mer enkel engelsk

Jeg har lest to bøker av Helen Orme, visstnok en kapasitet på området leseopplæring. Begge bøkene er i serien Siti's sisters og handler om en jentegjeng i tenårene. I den første jeg leste, Boys!, får Rachels bror en ny kompis, og han er en skikkelig hunk! Rachel faller øyeblikkelig. Men det gjør Donna også. Hvordan skal dette gå??

I Wet er det bare Lu og Kelly som er på tur, de skal på camping og klatring med skolen! Men det regner. Og da kan de jo ikke klatre. Så da blir det annen dramatikk i stedet. Tror norske unger vil ha problemer med gjenkjennelsen i denne. Jentene synes det er skrekkelig å sove i telt, men ikke bare har de campingsenger der inne, når den ene får et vått hjørne i soveposen sin, sørger selvfølgelig læreren for å tørke den med det samme. Er de sånne persilleblad disse britene?

Jeg liker for så vidt bøkene, selv om jentene forblir en uklar masse for meg, de har ikke annen personlighet enn å være tenåringsjenter. Men bøkene har god, enkel engelsk. Tematikken sier 10+, språket gjør lesing mulig for de fleste, uansett nivå. Fine greier.

Little Red Riding Hood i serien Hopscotch Fairy Tales er noe ganske annet. Dette er eventyret om rødhette beregna på yngre lesere. Illustrasjonene er kule, skriften er stor og god å lese og det stort sett en setning pr side. Men hva har de gjort med innholdet?? Her er det ikke mye eting av jentunger og oppkutting av ulvemager, nei. Ulven svelger bestemor, det gjør han. Men når han skal fange Rødhette, snubler han i nattkjolen og får ikke tak i henne. Og tømmerhuggeren (er det for voldelig med en jeger...?) klemmer på ulven til den hoster opp bestemor, og så jager han den til skogs. Jaha... Og hvordan slutter det? Bestemor og Rødhette spiser kake og Rødhette sier at hun lover å aldri snakke til fremmede igjen. Aaaaarghh! Makan til overpedagogisk søl! Og inkonsekvent. For hvis ikke tømmerhoggeren hadde vært der, hvordan skulle det ha gått da? Og han var da også en fremmed? Nei, dette var skrekkelig. Synes en eventyrene er for sterke for unger, får en skrive nye historier, ikke ødelegge originalene.