Menneskekunnskap

Jeg var storbegeistra for Skråninga av Carl Frode Tiller da den kom. Fortsatt en av mine sterkeste leseopplevelser. Og jeg likte Innsirkling. Derfor på tide å innse at det ikke kom til å bli tid til å lese Innsirkling 2 på papir og heller ty til lydbokversjonen. Og det var nok ingen dårlig erstatning. Vi møter den hukommelsesløse Davids barndomsvenn Ole, ungdomskopisen Tom Roger og gamle Paula som kjente mora hans. Alle forteller de om livene sine og hva de husker om David for å hjelpe ham med å finne tilbake til seg selv. Jeg liker konseptet, det er noe med å se et menneske og hendelser fra så mange vinkler. Men det som virkelig er strålende, er Tillers evne til å beskrive mennesker sånn som vi er. Smålige, kjærlige, selvsentrerte og observante. Det er slett ikke alltid behagelig, ofte plagsomt gjenkjennelig, men utrolig godt gjort. Og på toppen av alt klarer han å overraske meg mot slutten. Boka blir lest av Anderz Eide, Bernhard Ramstad, Duc Mai-The og Unn Vibeke Hol og alle gjør en storslagen innsats.

Ungdomsbokgildet kommer!

Torsdag 20. oktober skal vi i ilden igjen! Og etter å ha lest og forkasta og krangla og valgt med hard hånd, vet jeg hvilke jeg skal ta for meg:

• Heksenes hevn / Joseph Delaney
• Gyldig fravær / Harald Rosenløw Eeg
• Mørkt liv /Kat Falls
• Kabang!/ Mark Haddon
• Mus / Gordon Reece
• Blodrød vei /Moira Young

De som ikke har vært omtalt på bloggen før, vil bli det. Etter hvert. :-)

Høytlesing!

Selv om barnet mitt er blitt riktig stort, setter vi begge pris på en stund med høytlesing av billedbøker når mor må orientere seg i jungelen. Denne gangen har vi pløyd gjennom følgende: Prikkesyken av Rørvik og Dybvig. Jada, jeg skammer meg dypt og inderlig over å ikke ha lest denne før! Men nå har jeg. Og boka er Herrlig!! Spesielt glad i horngrevlingen, kjenner jeg. Og i kokosboller... Pappa er sjørøvar av Sande og Granhaug begynner surrealistisk og fint med at pappa reiser rundt og røver sjøer. Men plutselig handler det om Israel-Palestina-konflikten og den sju år gamle hovedpersonen blir dypt involvert. Sorry, men dette syntes jeg ikke fungerte i det hele tatt. Harry og Roger får en slags venn av Ragnar Aalbu. Ha ha ha! Syntes ikke tittelen ga så mye mening i utgangspunktet, men det er bare å lese boka og all will be reveiled... :-D Kan ikke se hvordan jeg skal klare å lese denne høyt på eventyrstund, dessverre, men du store, så mye gøy jeg skal klare å ha med den likevel!

He he, Hasse av Renberg og Torseter følger opp der fjorårets Gi gass, Ine slutta. Og Hasse lærer flere ord: Gelg. Grebling. Dybanitt. Og årets absolutte høydepunkt: Babedasseng! I do love!

SKREMSEL!

Spøkelsene på Frostøy av Hilde Hagerup er jammen skremmende greier! Det blir både spennende og til tider ubehagelig skummelti denne boka, først og fremst fordi spøkelsene er så troverdige. Tror mange unger vil grøsse godt med denne!

Den gode Eli har skrevet så godt og utfyllende om boka på sin blogg, at jeg ikke ser noen grunn til å gjenta henne. Men jeg liker den tydeligvis bedre enn hun gjør, altså.

Det jeg lurer på er hvorfor i alle dager forlaget trykker en anbefaling på forsida som omtaler boka som krim?? Anmelderne slenger seg også på, som en gjengitt anmeldelse på forfatterens hjemmeside viser... Det er jo direkte misvisende og kan gjøre det unødvendig vanskelig for boka å finne de rette leserne.

K-fond

Kulturfondkassene kom, og dermed måtte jeg plukke litt derfra også.

Rapport fra et sandkorn av Kjersti Wold og Geir Wang er en av vinnerne i romankonkurransen ROMANTIKK - FYSIKK - MYSTIKK utlyst av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, RENATEsenteret og Gyldendal. Og den er ikke dum, altså. Vi møter Thea, en usikker, smånerdete 16-åring på jakt etter opplevelser og kjærligheten. Og kandidater er det nok av, særlig blir hun fascinert av grandnevøen til den noe eksentriske naboen, den gamle professor Lundstrøm. Og plutselig har hun blitt med begge til Egypt. Og vi får lære en hel masse om sammenhengen mellom historie, matematikk og musikk. Og det er fint. Men jeg sliter litt med hovedpersonen, for meg blir aldri Thea en troverdig 16-åring. Til det er hun for vag og vinglete. Men det veies glatt opp av den herlige Lundgrenkarakteren. Han er enormt kunnskapsrik, distre, kjærlig, gavmild, surrete og åpen. Et herlig bekjentskap. Ikke 100% vellykka bok, men kan anbefales likevel.

Saiko av Linn T. Sunne er derimot helstøpt etter min mening. Ei ung jente går på fest, drikker for mye, gjør noe dumt og blir tatt bilde av, dermed havner hun i situasjon hvor hun lar seg presse til å være liksomkjærste med en eldre fyr i bil. Ubehagelig og skremmende troverdig. Men det går mot en løsning på slutten, troverdig det også, og ikke på noen måte påtatt for å sørge for at boka "ender med håp", det som jo er så skrekkelig viktig for noen... Perfekt for ungdom som vil ha ei tynn, spennende bok på nynorsk, her får de godt nynorsk attpåtil.

Sommerleseliste - barne- og ungdomsbøker

Altså, jeg klager ikke på å måtte lese barne- og ungdomsbøker. Jeg gjør det med stor glede. De fleste føles ikke som jobb, en gang... Borte vekk i byen av Flu Hartberg. Herlig myldrebok som byr på moro for både store og små. Adskillig mer variert enn det som er vanlig for genren, og med mange morsomme detaljer for de som kjenner til folk og utgivelser i forlaget... ;-) Mouse Guard av David Petersen. Denne kunne jo like gjerne stått på voksenlista, men da glemte jeg den... Og det fortjener den ikke! For denne tegneserien er strålende! Nesten ikke mer å si om det. Bortsett fra at tegningene er fantastisk levende, karakterene troverdige og historien tar den ene uventede vendingen etter den andre. Og vi snakker om en fortelling om mus! I'm in love... Kirkegården av Gerdur Kristny. God historie med nerve, men omstendelig norsk språk. Noen logiske glipper i fortellingen også. Men vel verdt lesetida. Også liker jeg jo det islandske, da. Skyggene av Jaqueline West. Første av Bortenfor-bøkene. MANGE likheter med Neil Gaimans Coraline, men boka står stødig på egne ben. Spent på oppfølgeren... Verdens verste lærer av Petter Lidbeck. Herlig! Akkurat så onde skal de slemme være! :-) Maria-eksperimentet av Kjetil Johnsen. Siste bok i Den fjerde parallell. Verdig avslutning av serien, men den boka som nok står seg dårligst alene. Men jeg leste denne også i ett strekk! :-) Olivia spiser kunst av Rikke Komissar. Herlig liten lettlestsak om hva som kan være kunst og hvordan barn kan oppleve det hele...

Sommerleseliste - lydbøker

Få ting er bedre enn å gå tur, plukke bær, strikke eller brodere mer eller mindre aggressivt med en lydbok på øret. De siste månedene har jeg pløyd meg gjennom: Smaragdatlaset av John Stephens. Bland en dose søskenforhold fra Narnia-serien med en heks fra samme, litt Ringenes herre-miljø og en dose Harry Pottersk familiekjærlighet, så er du der. Greit nok, underholdende mens det sto på, men føler på ingen måte at jeg MÅ få med meg neste bok... Liljer fra Jerusalem av Gert Nygårdshaug. Grei nok, jeg liker jo Nygårdshaugs litt aparte blanding av krim, historie og gourmetmat. Men historien blir i overkant tynn, synes jeg. Merkelig å høre krim med bilbomber i Oslo akkurat denne sommeren... Nådens omkrets av Jørgen Brekke. Gjorde i alle fall bringebærkrattet mer spennende! :-D

Case histories av Kate Atkinson. Hurra, jeg har en ny krimhelt! Han heter Jackson Brody og er akkurat så mislykka, forsoffen, intelligent og humoristisk som de skal være. Min utgave av lydboka var dessverre forkorta, så ser fram til å lese de kommende bøkene i fullformat, har hørt rykte om at det både er mengder av intertekstualitet og mer humor der. (Og det gjør jo ikke noe at det er Jason Isaacs som både leser lydboka og spiller i BBC-serien...) The Scarecrow av Michael Connelly. Lydboka var både spennende og godt lest. Men den kan jo ikke måle seg med Connellys mesterverk, The Poet. Burde snart slutte å vurdere bøkene hans opp mot den... Demonen som gråt av Lotte og Søren Hammer. Svært spennende til tider, men litt for omstendelig oppklaring. Liker at gjerningsmannen tidlig er kjent og at det mer handler om å skaffe bevis enn å finne ut hvem som har "gjort det", det virker realistisk. Uten at realisme noen gang har vært noe krim-kriterium for meg... :-) Artemis Fowl av Eoin Colfer. Litt skuffa, egentlig, men likte både ideen og universet. Kunne det være oppleser Andreas Kolstads überkorrekte uttale og rullende r'er som ikke appellerte til meg i denne settingen...?