Kinesere, smarte ulver og denslags

Henning Mankells Kineseren har surra og gått på IPoden min en stund nå. (Den er jo laang!) Var ikke veldig forventningsfull, Mankell har blitt sånn passe, synes jeg, men jeg ble jo positivt overraska da jeg rakk 19 mord før bussen kom første morgenen! :-) Og boka er grei nok den, altså. Ok lest av Nina Woxholtt, hun blir varm i trøya etter et par cd'er. Men jeg kan ikke la være å henge opp i en del tulleting. For ærlig talt, Mankell, hvis en ulv skjønner at en grend er forlatt, er det vel neppe fordi den ser at det ikke ryker fra pipene?? Eller er moderne ulver virkelig inne i vedfyringens kunst? Sånne detaljer gjør at jeg ikke er så sikker på om jeg tør stole på det som kommer seinere om kinesisk samfunn og historie heller. Og det er synd, for det vil jeg gjerne. For plutselig er vi over fra den svenske landsbygda anno 2006 til kinesisk bondeland på 1850-tallet. En helt annen, og minst like spennende, historie. Også skal det jo flettes sammen, da. Vellykka? Tja... Vi snakker ikke Tokyo-kvalitet her. Og stor-politikk-delene blir noe i overkant, fortellingen hadde blitt både strammere og mer troverdig uten. Men som bakgrunnshistorie mens jeg sitter her hos svigers på Vestlandet og strikker, er dette helt ok.

Ikke for foreldre med tenåringer!

I alle fall ikke hvis du er som meg... Jeg har lest Losing you av Nicci French. Og fyda, så ekkelt! Kort fortalt; mor, to barn og mors nye kjærste skal reise til Florida for å ferie jul. På morens bursdag. Den 15 år gamle dattera arrangerer surprise party (jada, to timer før avreise, bare tenåringer finner på sånt), men dukker ikke opp selv. Hun dukker ikke opp når festen er slutt, heller. Eller når de burde vært på vei til flyplassen for lengst... Og hva sier naboer? Venner? Politiet? At hun har stukket av, selvfølgelig. Jenter i den alderen gjør jo gjerne sånt. Men hva når du som mor VET at det ikke er sånn? At hun sikkert kunne stukket av, for du er jo ikke naiv heller, men ikke akkurat når dere skulle til Florida? Og at det er det visse ting hun aldri ville latt være å ta med seg uansett hvor hun hade reist? Og ingen, absolutt ingen, vil høre på deg?

I min verden utgjør dette det ultimate mareritt. Så det var vanskelig å legge fra seg denne. Selv om dette ikke er Frenchs beste bok, vi spenningsjunkier har blitt bortskjemt med tettpakka handling og overraskende vendinger i fleng fra denne forfatteren (blir så rart å omtale ett forfatternavn i flertall...), og det mangler vel litt her. Men lesverdig? Ja, så absolutt. Men advar eventuelle tenåringsbarn, det blir overbeskyttelse til virkningen av boka har gitt seg!

Beste norske bok?

Mengele zoo av Gert Nygårdshaug har i alle fall blitt kåret til det. Og hva synes jeg? Jeg synes WOW! Førsteinntrykket er at dette er skrevet av en svært kunnskapsrik mann. Nygårdshaug har tydeligvis rike kunnskaper om geografi, kultur, språk, økologi, politikk, historie, økonomi og jeg vet ikke hva. Og i tillegg formidler han et klart budskap som verken er påtrengende eller belærende. Bare rørende og spennende. Wow igjen!

Historien om Minos kamp mot storkapitalen som har ødelagt familien og livet hans er vanvittig sterk. Både vond og truende mange ganger. Men også fylt av glede, humor og håp for framtida. Og jeg må jo innrømme at selve grunntanken, det at mennesket er en parasitt som til slutt vil ødelegge denne fanatstiske kloden vi tilfeldigvis har havna på, gir gjenklang hos meg. Idéen om menneskets overlegenhet har gitt meg grøsninger så lenge jeg kan huske. Vi har da bevist gang på gang at vi ikke er istand til å ta fornuftige avgjørleser verken på vegne av våre medskapninger eller oss selv... Som min gode venninne Cathrine sier: "Det går nok galt til slutt!"

Men Nygårdshaug klarer, i motsetning til meg, og selv om utviklingen ikke akkurat har gått i riktig retning i de snart 20 åra som har gått siden boka ble utgitt, å formidle dette budskapet med både glede og håp.

Godt gjort!

Denne river!

Og det trenger jeg i all min likegyldige lesing! Hva jeg snakker om? The Chameleon's shadow av Minette Walters. Charles blir sendt hjem fra Irak etter en ulykke som har ødelagt ansiktet hans. Og kanskje en del på innsiden også. Det er i alle fall tydelig at mannen har "issues" og er lettere ustabil. Og er det tilfeldigheter at han er i nærheten av både åsted og diverse bevis som dukker opp etter flere brutale mord? Det er imponerende hvordan forfatteren lar oss være så nær hovedpersonen og enda være så usikre på hva som faktisk skjer. Jeg hørte boka lest av Jamie Glover (tror liksom ikke helt på at det er denne...). Well done, lad!

Tja...

"Tja", "Joa", ok, jeg innser det blir mye det samme. Men det er jammen fordi bøkene blir mye det samme også! Har lest De beste blant oss av Helene Uri og hørt Rødsonen av Gert Nygårdshaug. Og begge har spennende karakterer og artige og tankevekkende hendelser, men jeg ender likevel opp med et rungende tja... Det engasjerer liksom ikke. Det verken overrasker eller røsker eller gleder eller skremmer. Og er det da så mye vits...? Jeg vet ikke. Kanskje jeg er ødelagt av spenningsdilla mi?

(Men nå leser jeg Mengele zoo av samme Nygårdshaug og det er verken en Tja eller Joa! Mer følger.)

Girls, girls girls (og girls...)

Neida, jeg snakker ikke om Elvis-filmen. Dette handler om tegneserier. Det har seg nemlig sånn; Da min sjels elskede reiste til Chicago i november uten meg!, måtte han selvfølgelig kjøpe seg fri med en gave. Og flinke, flinke mannen gikk i tegneseriebutikk og kjøpte the Luna brothers' mesterverk Girls. I fire bind. Dette er science fiction på sitt beste. I en bitte liten amerikansk by dukker det opp ei naken, stum jente. Hun er blir plukka opp av en ung mann i det sinte, såra hjørnet. Det går som det går. Neste dag har dama lagt egg... Dette er (utrolig nok) en troverdig, grøssende historie hvor de helt vanlige innbyggerne i småbyen etter hvert blir like skremmende som denne jenta og de voldelige klonene hennes. Trodde du 70-tallet representerte den ultimate kjønnskrigen? Tro igjen! Denne serien tar tak i vante tankemønstre og fillerister deg. Og det har vi jammen godt av innimellom. Anbefales!