Jeg var jo på forfattermøtene (ved noen av dem, vi tok lunsjpause da det var Saabye Christensens tur) på Litteraturuka i Drammen. Og kjøpte selvfølgelig alle bøkene... Dumme dumme Mari som aldri lærer å ikke kjøpe bøker! Det er ikke plass til alt dette! Nuvel...
Dette er i alle fall grunnen til at jeg endte opp med et signert ex av Gert Nygårsdshaugs Fortellernes marked. Og nå har jeg lest den. Og slår til med et ektefølt "Joa...". Tematikken her er jo kjent. Og delvis ødelagt, spesielt av Browns Da Vinci-koden. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Nygårdshaug virkelig har satt seg inn i og mener sterkt om dette stoffet. Og selvfølgelig er det spennende! Bevares! Og kan det brukes til å bekjempe dagens overtro (les religionene), så desto bedre. Men egner det seg i romanform? Der tviler jeg. For det blir noe oppstyltet over dialogene til disse "solanistene" som skal avdekke mysteriet i denne boka. "La meg fortelle deg om...", "var det ikke sånn at...", "til nå har vi altså kommet fram til...". Det blir overforklarende. Og lite troverdig. Sånn det ofte blir når faktastoff skal presenteres som fiksjon. Og disse brevene fra ex-prost Gotvin, som ligger langt foran dem i forskningen og vil lede dem fram til sannheten... Hvorfor det? Det blir nesten litt Gaardersk (grøss...) det hele.
Men likevel har jeg mora meg med denne boka. Skildringen av disse to herremennene som lever det glade intellektuelle liv med gourmetmåltider og damebesøk der oppe i Vanndal, er riktig så fornøyelig. Lysten til å lage fiskemiddager og gå lange turer kribler et sted lagt der inne. Men studiene av middelalderske vingårder skal de få ha for seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar