Moro med økonomi

Jeg er ikke nødvendigvis så glad i tall. I alle fall ikke i økonomi. Jeg tenker at jeg sikkert burde, en bibliotekar tjener ikke så godt, og innen det blir vår tur, er det vel ikke noe folketrygd igjen. Men nei... Moist von Lipwig er heller ikke så interessert egentlig, men når tyrann Vetinari sier at han skal bli banksjef (Lipwig har jo gjort undere for postvesenet i Ank-Morpork), er det bare å gi seg. Vetinari kan jo finne på å avsløre Moist som den svindleren han en gang var... Og jammen får han dreis på sakene! Godt hjulpet av golemer, en Igor, hans glooper, en slikkende bankformann og ja... en hel masse annet som bare kan komme fra en hjerne som Terry Pratchetts. Making money heter boka, også denne lest, eller heller fortalt, av uforlignelige Stephen Briggs. Jeg kan herved melde at en absurd romjul er å foretrekke!

Julelesing

Det er rart med det. Når det omsider blir ferie og jeg burde ha tid til alt, gidder jeg ingen ting. Ikke å skrive her en gang. Så for å unngå en opphopning av mer eller mindre uinspirerte bloggposter; her kommer en oppsummering av de siste par ukers lesing:

Jeg har lest Wolf Hall av Hilary Mantel. En bok jeg gleda meg til. Men hvorfor venta jeg ikke til ferien med å begynne?? Dette er en bok som fortjener å bli lest i mer enn fem-ti minutter av gangen. Og det hadde ikke jeg. Derfor fikk jeg ikke helt tak på Thomas Cromwells liv og virke. For det er han som får være hovedperson her. Og riktig menneskelig blir han framstilt også. Det er vi jo ikke vant til, han pleier å være the bad guy. Hos C.J. Sansom er han nærmest djevelen selv. At han kan oppfattes som hard er ikke vanskelig å forstå her heller, men vi skjønner hvorfor han gjør som han gjør. Fascinerende. Men altså litt feil bok til feil tid for meg denne gangen, dessverre.

Samtidig har jeg hørt Blodleie av Johan Theorin. En annen glede-seg-til. Og også en liten skuffelse. Men det skyldes at de andre bøkene har vært så utrolig gode, denne gangen når ikke Theorin helt opp, synes jeg. Det jeg har likt best med de andre bøkene, er at jeg har fått komme helt inn på personene. Blitt kjent med dem og virkelig brydd meg om dem. Mens jeg ikke skjønner meg helt på Per i denne. Det sies at han er så opptatt av barna, men det virker ikke på meg som datterens alvorlige sykdom går helt inn på ham. Og når han aldri har hatt et godt forhold til sin far, hvorfor bruker han alle krefter på å hjelpe ham sånn plutselig? Nei, dette glipper for meg. Samtidig er Vendela og hennes barndom flott skildra og alvemytologien på Øland spennende. Så hadde jeg ikke lest de andre bøkene, hadde jeg vært over meg av begeistring for denne. Ingenting å utsette på Ivar Nørves opplesning, selvfølgelig.

Innlevelse i personene var ikke noe problem i Jens M. Johanssons Den andre. Paul er forretningsadvokat og lykkelig gift med sin psykiater-med-egen-praksis-kone Tina. De liker å si at hun reddet ham fra en litt lurvete fortid. De har enebolig på Grefsen og er så samstemte og lykkelige. Men hvorfor har da Paul en trang til å knuse? Til å ødelegge det han har opparbeida seg? Han trener capoeira og synes det gir ham mye. Men ikke nok. Så dukker muligheten til å virkelig få slått fra seg opp... Dette er både spennende, medrivende og forstyrrende. Og ingen enkle forklaringer presenteres. Kanskje ligger det noe i Pauls bakgrunn, familien hans er ikke enkel, men kanskje ikke. Glimrende historie fortalt i et billedrikt og levende språk. Anbefales!

Grei krim

Fant Skinndød av Thomas Enger og er alltid nysgjerrig på nye krimforfattere, så ga den en sjanse. Og det var jo ikke så dumt.

Det handler om Henning Juul, deprimert og brannskadet journalist, som kommer tilbake på jobb i nettavisa "123nyheter" etter to års sykemelding. Der kastes han inn i saken hvor ei ung jente blir funnet steinet til døde i et telt på Ekebergsletta. Så dør flere. Spennende sak med interessante vinklinger når Sharia-lover osv trekkes inn. Henning er for så vidt ikke en veldig original karakter, han er en tøffing med personlige problemer og likner dermed på mange andre moderne krimhelter. Men han er jo journalist, ikke politi, og det gir både en vri på handlingen og innblikk i en kynisk nyhetsbransje. Syntes løsningen på saken ble veldig enkel, men så var det ikke slutten likevel! Sånt liker jeg.

Men så er det noen unøyaktigheter som irriterer meg. (Sånn er det når en er en pirkepirk.) For eksempel at det snakkes om "nordmenn og muslimer". Når det ene er en nasjonalitet og det andre en religion, kan en faktisk ikke holde dem opp mot hverandre. Det er fullt mulig å være både det ene og det andre. Faktisk. Og det heter ikke "tenkt til"! "Han hadde tenkt til å gå dit." Nei, han hadde tenkt! Og det holder i massevis. Bort med "til"! (Rart jeg ikke har høyt blodtrykk...) Andre detaljfriker er herved advart, andre kan se en annen vei.

Espen Reboli Bjerke leser helt greit. Grei spenning. Grei personskildring. Alt i alt en helt grei krim, altså. Så jeg skjønner ikke helt den voldsomme opphausinga, men det er sikkert bare meg.

Vinterlatter!

Fant tilfeldigvis Wintersmith av Terry Pratchett stående i Popkult. Ante ikke at vi hadde sånne perler uforkorta på lyd! Nå vet jeg. :-)

Tiffany Aching er heks. Under opplæring. Hun er tross alt bare "nesten tretten". Men det betyr ikke at hun hun ikke er klok og mektig og respektert. Det betyr heller ikke at hun er feilfri, noe som viser seg når hun, uten å mene det selvfølgelig, kaster seg inn i den rituelle vinterdansen og påkaller oppmerksomheten til The Wintersmith. Her jeg sitter nå, i varmen foran peisen og med tretten kalde grader ute, virker det innlysende for meg at man ikke legger seg ut med vinteren sånn uten videre! Men nå er han altså forelsket, han vil ha Tiffany og viser henne sin kjærlighet ved å spre Tiffanyformede snøfnugg og Tiffanyformede isfjell over land og i hav. Ganske vakkert, da? Men utrolig upraktisk for Tiffany som ikke er det minste interessert. Hun har jo arbeid å ta seg ta. Men er hun mektig nok til å beseire selve vinteren? Heldigvis er hun ikke alene. Det er eldre heksers visdom å lære av (selv om den kan være tvilsom karakter rett som det er) og så har hun støtte av Nac Mac Feegles, små, blå menn med kilt og skotsk aksent.

Og så langt har vi en spennende eventyrfortelling. Men så kommer jo den absurde Pratchett-humoren i tillegg. Jeg har ledd så mye og så høyt mens jeg hørte denne at jeg fikk beskjed om å ti stille eller dele morsomhetene. Men hva skal en gjøre når blåmuggosten Horace har ikledd seg tartan og prøver å synge "Row, row row your boat" for fergemannen i Underverdenen? Eller når kravet om en forklaring, og da aller helst sannheten!, blir møtt med skuffelse fordi Rob Anybody hadde planlagt en så mye mer spennende en, med både drager og enhjørninger i? I love it!

Og når det er Stephen Briggs som leser, med en kontroll over stemmer, dialekter, utbrudd og hyl som noen og enhver kan misunne ham, er det bare å la seg rive med.

Hold tett, ellers!!

Har hørt Hold tett av Harlan Coben. En 16-årig gutt forsvinner. Kompisen hans tok livet av seg for en stund siden. En gal gal mann dreper damer. 16-åringens far får grisebank når han prøver å finne sønnen. Naboene har en kreftsyk sønn og må finne en nyredonor. 16-åringens lillesøster har en venninne som er ute av seg etter en sleivbemerkning fra læreren. Henger alt dette sammen? But of course!!

Spennende krim med masse action, dette. Og det er riktig så elegant hvordan alt finner sin plass til slutt. Forrige Coben-bok jeg leste var av det mer humoristiske slaget. Her er vi langt nærmere virkeligheten. Så nærme at Coben faktisk problematiserer en voksende trend, nemlig elektronisk overvåking av unger. I USA har det nærmest tatt av, her på berget er vi foreløpig noe mer edruelige, men tilbudene finnes der. Foreldrene til den savnede Adam har nemlig installert et spionprogram på sønnens pc. Og bruker GPS i mobilen hans for å finne ham. Men som faren sier, når de vet at sønnen er i ferd med å gjøre noe potensielt dumt, hva kan de gjøre med det? Hindre ham og dermed vise at de spionerer? Følge etter ham og spionere mer? La alt være og bruke masse tid og krefter på å kanskje bekymre seg helt unødig? Og hva om sønnen oppdager dette, hvilken innvirkning vil det ha på tilliten dem i mellom? Interessant og viktig! Og ingen enkle svar...

Christoffer Staib leser godt og levende og holder spenningen oppe.