Kan det være den kommende påsken? Har jeg mengder av innestengt aggresjon? Samma det, jeg vil i alle fall høre krim om dagen!
Tok derfor med meg Carmine Street av Håkan Nesser. Erik og Winnie har flyttet til Manhattan for å lappe sammen livene sine etter at deres fireårige datter ble kidnappet. Erik er forfatter og Winnie kunstner, og på hver på sin måte prøver de å takle hendelsen. Vi følger Erik, hvordan han blir kjent med en pensjonert privatetterforsker og begynner å mistenke at kona vet noe mer enn hun forteller ham. Etter hvert viser det seg at datterens forsvinning har forbindelser til USA... Intrigen var for så vidt ikke det mest spennende her, Nesser skildrer personer og følelser så godt at krimdelen kommer litt i skyggen. I alle fall til å begynner med, mot slutten er det jakten på datteren som er drivkraften. Jeg synes slutten var noe skuffende, den ble for brå og for enkel. Men som helhet likte jeg denne godt. Ikke minst fordi Finn Schau leser glimrende.
Så enda en Svend Foyn-krim av Jan Mehlum. Bake kake søte heter denne. Også her er det et barn som blir kidnappet og de rike foreldrene kreves for løsepenger. I bakgrunnen ligger en tidligere tilsvarende sak med grusom utgang og lurer. Foyn hyres inn av moren for å gjøre den jobben politiet ikke vil eller kan. Det blir dramatisk, litt mye fram og tilbake kanskje, men godt plott og original løsning. Igjen er det Ove Christian Owe som leser. Mer fornøyd med ham denne gangen... Noe av det jeg liker best med Foyn-bøkene, i tillegg til gode, ofte samfunnsaktuelle, historier og en herlig antihelt til hovedperson, er at Mehlum alltid tar seg tid til å nøste opp alle trådene. Det slutter ikke med oppklaringen av saken, både Foyns personlige anliggender og andre ting leseren måtte lure på får sin avklaring. I like.