Blææærghh!

Jeg har, som jeg har vært inne på før, et litt uavklart forhold til Mo Hayder. Men jeg gir henne sjanse på sjanse. Spesielt når bibliotekenes lydbokhyller er så utplukka som de gjerne er på denne tida av året... Fuglemannen er damens første Jack Caffery-historie, og at han ikke ga seg som etterforsker etter disse opplevelsene, gjør jo mannen til en superhelt. Sånn er det.

I alle fall finner folk et lik. Og ett til. Fem faktisk. Alle er kvinner, alle er mer eller mindre prostituerte og alle er utsatt for amatørobduksjon... Og derfra blir det bare eklere. Jeg tåler mye guff, men her reiste nakkehårene seg, faktisk. Men spennende er det! Og når du tror du hadde skjønt alt.... Ta daaa!! Nye overraskelser!

Ola G. Furuseth leser godt, han holder virkelig spenningen oppe. Men enkelte navn og fremmedord kunne det kanskej være greit å sjekke uttalen på...? Nuja. Det er pirk.

Fuglemannen anbefales for spenningssøkere med sterk mage.

De fire store

Altså, jeg liker Familien på Gilje. Ja, jeg GJØR faktisk det! Ibsens skuespill også. Og overklassemiljøet i Kiellands Stavanger. Bjørnson kan jeg derimot styre meg for. Men tre av fire store er vel ikke så verst?

I Øystein Runde og Geir Moens versjon elsker jeg dem alle. Og Hulda Garborg. Norges hemmelige statsminister! (Det visste dere ikke, det.) Når Øvre Richter Frich vil overta Norge må de jo De Fire Store, spesialagenter med Hulda som leder, ta ansvar.

De fire store : Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen er bind to i denne superheltserien. Hvor vi også får møte Strindberg (gal alkymist), Christain Krohg (sjalu), Johan Christian Heuch (konservativ teolog og forsyner av kristenmannsblod til Jonas Lies trollarm) og Hans Jæger (mest gal).

Det handler selvfølgelig om å redde nasjonen Norge. Noe mindre hadde vært for dårlig. Og blir ikke kidsa nysgjerrige på norsk litteraturhistorie etter dette, er det bare å gi dem opp!

Det store lydbokforsøket - del 7

Likte jo Brick Lane av Monica Ali i sin tid og har hørt pent om andre av hennes bøker også, så jeg følte meg ikke helt på forsøksstadiet da jeg plukka med meg Blått som Alentejo. Men det kunne jeg like gjerne gjort. Denne boka ga meg så å si ikkeno. Det handler om landsbyen Mamarrosa i Portugal og dens fastboende, tilflyttere og turister. Det er vel meningen at "menneskeskjebnene flettes sammen" (eller en annen klisjé) til en historie, men jeg opplevde det mest som urelaterte og lite interessant fortellinger om enkeltmennesker. Hallbjørn Rønning leser strålende, så jeg hørte hele, det skal jeg ha!

Bekjennelseslitteratur

Hella Hells bekjennelser av Unni Drougge så jo lovende ut, en sexy roadmovie! Men nei. Dame på førti pluss som forelsker seg voldsomt i 13-årig yngling? Definitivt ikke min greie! De reiser til Cannes, St. Tropez og Magalouf og møter transer, dekandente grevinner, prostituerte og pornoprodusenter. Jocke, the joy boy, er stort sett sur, og Hella går fra å være kul kjerring til å bli... bare kjerring. Bedre blir det ikke når de flytter til Sverige under skjul av at hun er hans verge og hennes 15-årige datter Lola blander seg inn i bildet...

Masse sex, masse alkohol, masse dop og masse detaljer... Og det hele er egentlig bare trist. Men har du lyst til å la fordommene dine få en utfordring, er det bare å sette i gang!

Edderkopp?

Fikk jo veldig sans for forrige bok jeg hørte av Jorun Thørring, så jeg tok med meg Tarantellen. Ikke like begeistra denne gangen. Ikke bare må vi klare oss uten Aslak Eira, vi er i Paris. Veldig uvant... Vi begynner i Algerie på 60-tallet og krøssklipper oss til dagens Frankrike. Ikke helt vellykka til å begynne med, synes jeg, men akkurat det går seg til etter hvert som historiene flettes sammen. Hovedperson denne gang er tidligere rettsmedisiner, nå spesialetterforsker, Orla Os. Og hun er norsk, altså. Hun er litt ufransk, litt lite dame, liksom, men bortsett fra den opplysningen, synes jeg ikke jeg blir så godt kjent med henne. En grunn til det kan være at henne kompanjong heter Roland, og uttalt på fransk blir det så likt "Orla" at jeg måtte konsentrere meg om å holde dem fra hverandre. Ikke et helt heldig navnevalg med tanke på lydbok, kanskje.

Hedda Munthe leser ok, men er ikke min favoritt blant opplesere. Denne gangen blir det franske noe påtatt etter min mening.

Mens Algeriedelene er spennende, fikk jeg ikke helt tak på det parisiske miljøet. Og løsningen på hele mysteriet glapp litt for meg... Men gir gjerne Thørring en sjanse til, altså.

Mannemiljø

Måtte la Vårofferet av Lars Mytting ligge mens jeg hørte på Henriksen, det ble rett og slett for likt! Kan ikke gå i surr, heller. Her handler det også om en skadeskutt mann som kommer til ei lita bygd, fikser opp et gammelt hus og blir kjent med, og bryr seg både med og om, folk på stedet. Men denne er likevel noe annet. Det er mye militærliv her. Og bil. Jeg har ikke greie på eller interesse for noen av delene, og egentlig synes jeg det er vanskelig å identifisere meg med menn i midtlivskrise også. Men det var noe med menneskene som tok tak i meg i denne boka. Jeg begynte å bry meg om løytnant Størmer. Og Iver. Og Joanna. Jo, jeg liker Lars Mytting.

Det store lydbokforsøket - del 6

Like østenfor regnet av Levi Henriksen var verdt et forsøk, tenkte jeg. Lest av forfatteren. Er jo veldig begeistra for fyren. Men jeg vet ikke helt... Det er mange gode enkeltscener, jeg kommer til å huske Simons forelskelse i Ginni Bang, den helbredende spikeren, begravelsesfyrverkeriet og de ville hønene i bobla, men de forblir enkeltscener, ikke en del av en større helhet. Så jeg tror jeg foretrekker Henriksen i novelleformatet, der han kan dyrke de korte, flotte hendelsene og slipper å fylle opp med tørrprat for å få en hel roman.

Magic

Madame Xanadu dukker opp i flere av DC Comics serier. Men hvem er hun egentlig? Disenchanted forteller historien hennes. Fra hun spår under sitt eget navn, Nimue, i skogene ved Camelot, via oldtids-Kina, den franske revolusjonen og Jack the Rippers London, til hun forstår sitt egentlige oppdrag i 1940-tallets USA.

Fantastiske tegninger av Amy Reeder Hadley og en strålende historie av Matt Wagner. Spesielt godt liker jeg måten Wagner fletter levende og fiktive karakterer inn i historien på. Morgana, Marie Antoinette, Kublai Khan og Death, de dukker opp og spiller rollene sine. Fascinerende!

Kjenner jeg trives på tegneseriekjøret om dagen.

Keep kicking!

Ble jo aldeles overvettes begeistra for Kick-Ass, the movie! Omsider har jeg også lest tegneserien. Og ble begeistra igjen. Filmen har vært ganske tro mot serien, men har et par uventa og interessante vrier som jeg ikke skal avsløre for kommende lesere. Også hinter den om hva film to skal handle om... :-)

The unwritten

Kjøpte Unwritten Vol. 1 på Outland bare ut fra det kule coveret. Og det var ingen dum ting!

Tom Taylor lever av å promotere sin forsvunne fars 13-binds boksuksess. Samtidig som han hardnakket hevder at han ikke har noen fellestrekk med seriens helt, Tommy Taylor. Fat chance... Men så begynner hendelser fra bøkene å falle mer og mer sammen med Toms liv. Hva skjer? Må han finne sin far for å finne ut av det?

For det første: artig idé! All ære til Mike Carey! Og for det andre: for meg som Harry Potter-fan, er det moro å finne likhetstrekk med bokserien om Tommy Taylor. Ikke veldig krevende, egentlig, det er en ren rip off. Noe som innrømmes tidlig. Og for det tredje: tegningene er strålende! Fantastiske. Virkelighetsnære og skremmende. Digger Peter Gross. Og for det fjerde: den siste delen handler om Kipling og setter hele forfatterskapet hans i et annet lys. I alle fall for oss som velger å tro det vi leser også når det dreier seg om fantasy.

Nei, må skaffe vol. 2! Med en gang!

Sex på både to og tre kanter!

Har lest Trekant av Mian Lodalen for Ønskebok. Og hatt det moro med det. Det handler altså om My som, til sin store forundring, er i et fast forhold med Bob (kort for Barbro). Hun er bestevenn med Mackan (hetero) og Hedda (i et fast forhold med Karlsson, ikke kort for noe, men det er også en kvinne, altså). På byen danser My og Bob tett med et blondt bombenedslag og tanken melder seg. Kunne det være artig med en trekant? Tør bombenedslaget? Og tør My slippe en annen vakker kvinne tett inn på sin dyrebare Bob? Og ennå har ikke forviklingene begynt...

Som sagt, mye moro og mye sex. Men jeg burde helt klart lest bok nummer én, Smuleklubbens skamløse søstre, først. Nå følte jeg egentlig at jeg kom inn på en veletablert fest og ikke kjente noen. Ikke kunne jeg ta innover meg C-cupens store svik heller, jeg hadde jo ikke hørt den telefonsvarerbeskjeden! Nå ja. Men les bok nummer en først, da dere. Så blir nok denne enda artigere.

Det store lydbokforsøket - del 5

Jeg liker ikke sånne bøker om kvinneskjebner og sånt. Derfor tok jeg med meg Barnepiken av Kathryn Stockett. Men jeg hadde en mistanke om at denne kunne slå an, jeg er jo interessert i amerikansk politikk og historie. Mistanken slo til som bare det.

Det handler om svarte hushjelper og deres hvite fruer i Jackson, Mississippi på begynnelsen av 1960-tallet. Det er ikke lenge siden, men det virker som en annen verden. Og gjennom skjønnlitteraturen kommer alt så nært innpå. Hvor utrolig mye makt de hvite fruene hadde. Hvordan de kunne ødelegge et liv, en hel familie, bare ved å sette ut rykter om munnrapphet og manglende sølvtøy. Hvor lite de svarte hadde å stille opp med, hvor rettsløse de faktisk var. Men også hvor mye de betydde for de hvite familiene de tok seg av, det vil si de som hadde vett til å sette pris på det. Men når hvite ikke ville ha svarte rumper på toalettsetene inne i huset, svarte lepper mot glassene og bestikket familien også brukte, men bygde toaletter i skur og garasjer og hadde eget servise på egen hylle til hushjelpene, hvordan kunne de da overlate hele husstellet og matlagingen til dem? Hvis de var så urenslige? Og hvordan i alle dager kunne de la disse visstnok skitne, dumme menneskene oppdra barna deres? Nei, tankesettet går så milevidt over min fatteevne. Og det er altså bare 50 år siden...

Vi møter tre kvinner i boka, i lydbokversjonen lest av Cathrin Gram, Birgitte Victoria Svendsen og Ingrid Vollan. Alle tre leser flott og levende, men jeg kunne ønske meg at de hadde hatt litt mer ulike stemmer, når de nå skulle være ulike personligheter. Men det er vel også det eneste negative jeg har å si om denne...

Det er ikke greit å være mann

I Alle steder ser deg av Janus Kramhøft møter vi Martin (nygift, tidligere maler, nå avisfotograf), hans bror Andreas (suksessfull maler og utroskapens mester) og Maja (Andres' vakre modellkjæreste). Så går det som det måtte gå, men handlingen spiller en underordna rolle her. For vi har jo lest om voksne menn som vandrer rundt i byer og funderer over kunsten, livet og kjærligheten før. Men det er ikke så ofte det er så godt skrevet. Det er særlig personskildringene som fenger. Til og med Martins kone, Marie, som vi bare møter over et par sider og noen få telefonsamtaler, blir et menneske som gjør inntrykk. Og Martins møte med den gamle kunstneren Jakobsen, en kort, liten passasje, er nærmest bokas høydepunkt.

Ikke en uforglemmelig litterær opplevelse i min verden, men en fin lesestund.