Ikke helt frelst...

Halvgudene av Mari Moen Holsve er første bind i en ny fantasyserie. Jippi...? Litt usikker på om vi trenger så mange flere serier nå. Fantasy eller ikke. Har begynt å lete etter enkeltstående bøker som kan anbefales dem som ikke orker å begynne på en serie. Men det er jo strengt tatt ikke Holsves feil. Hold deg til saken, Mari!

Altså. Trillingene Dina, Thea og Balder oppdager at de har spesielle evner. Evner som virkelig vil få dem til å skille seg ut i Oslo der de bor sammen med faren sin. Derfor må han sende dem til Tiladnen, verdenen de egentlig kommer fra. Der skal de ta del i kampen mot Forbundet som ønsker seg de gamle gudenes makt og å utrydde alle andre intelligente raser enn menneskene.

Jeg ble ikke umiddelbart imponert over denne boka. Unge mennesker som oppdager evner har jeg lest om før. Mange ganger. At de må reise til en parallell virkelighet for å redde den verdenen, er heller ikke nytt. Ikke at de opplever det nye som fremmed og er usikre på om det hele er verdt det heller. Men Tiladnen, den nye verdenen, har en del for seg. De ulike rasene, at øyriket er delt i årtidsøyer og en del av skildringene, liker jeg. Så jo, alt i alt er dette ei bok jeg kommer til å anbefale.

Utmerket cover, for øvrig!

Krimlydbøker

Jeg har hørt både Radiogrøss 3 og Den frosne kvinnen av Jon Michelet i det siste. Den første først.

Jeg har jammen savna radioteater! Godt da at denne inneholdt to i samme slengen. Først "Beklager, feil nummer" hvor den nervesvake Mrs. Henderson overhører en samtale om at en kvinne skal myrdes. For sent skjønner hun at det er henne selv det handler om... Wenche Foss gjør en glimrende innsats som den skrekkelig slitsomme kvinnen som blir mer og mer hysterisk etter hvert som handlingen skrider fram. Jeg ble enda mer imponert da jeg leste inni coveret at da dette ble spilt inn, måtte alt tas i ett strekk, ble det en eneste feil, måtte de begynne forfra igjen. Stor underholdning!

Så fulgte "Heisen til 18. etasje". Stella Rhodes har vært på flukt hele sitt voksne liv. Selv om hennes mors morder ble satt i fengsel, har hun vært redd for at han skal komme ut, finne henne og ta den hevnen han sverget. Og er det ikke ham som er den nye heisføreren der hun bor? Klaustrofobisk spennende selv om slutten er noe søkt. Begge stykkene er skrevet av Lucille Fletcher.

Deretter gikk jeg rett over på Den frosne kvinnen av Jon Michelet. På årets Bokgilde anbefaler Kari Døden i Baugen, og jeg kom på at jeg ikke har lest en eneste Thygesen-krim! Og det går jo ikke an. Nå har i det minste hørt en. Og er sånn passe imponert. Det er for så vidt spennende med den døde kvinnen Thygesen finner stivfrossen under furutreet sitt, men opprullingen via motorsykkelgjenger og utpresning av oljefondsdirektøren og jeg vet ikke hva, blir for sært for meg. Ola Otnes leser godt. Så lenge det er på norsk. For en ting forundrer meg stadig, når en bok med en god del engelsk skal leses inn, hvorfor sørger ikke forlaget for å skaffe en innleser med i alle fall noe bedre uttale enn Heyerdahl? Ja ja...

Afrikanske forviklinger

For Guds skyld av Jan Mehlum er siste lydbok. Svend Foyn forsvarer en smått paranoid nasjonalist som blir anklaget for å ha drept en afrikansk, muslimsk student og dumpa liket i fundamentet til Opera-bygget. Og han har sikkert tatt livet av BI-foreleseren med samme bakgrunn også. Den mistenkte har en velstående mor som betaler når Foyn mener det er nødvendig å reise til Tanzania for å nøste i trådene. Vanligvis synes jeg det blir litt påtatt når norske etterforskere reiser ut i den store verden for å finne sannheten, men her fungerer det. Selv om tre turer kanskje gjør handlingen i overkant rotete. Foyns undersøkelser avdekker internasjonale skandaler, hemmlighold og rot med bistandsmidler.

Jeg liker Foyn og Mehlum. Visst gjør jeg det. Men denne gangen synes jeg intrigen ble vel søkt. Er ikke sikker på om jeg fikk med meg poenget en gang.

Ove Christian Owe leser helt ok, ikke helt lett å skille personene fra hverandre i de lengre dialogene, og jeg blir litt sliten av at alle høres konstant spørrende og småslu ut. Men men.

Husholdningskonflikter

Det er vel det en tror det skal handle om når boka heter Du kan vaske do!? Men neida. De første sidene i Anne Lise Kolnes Hope sin bok handler faktisk om hvor mye Karen på 11, Jonas på 13 og pappa savner mamma som er død. Og da blir jeg litt oppgitt. Her får vi en bok som ser riktig artig ut i hendene og skal det være enda mer sorg og død?? Det handler jo ikke om annet for tida! Men det snur heldigvis snart. Karen og Jonas inngår nemlig et veddemål om hvem som først klarer å skaffe pappa kjæreste. Den som taper, må vaske do. Hver dag! Ungene tyr til de snedigste triks for å nå målet sitt. Og det blir ganske artig. Men under ligger Karens savn etter mamma. Og voksne lesere kan nok ane at det kan ligge selvmord og depresjon under. Alvorlige saker, altså. Men boka er lesverdig for mange, antagelig flest jenter, på Karens alder, tror jeg. Og for noen kan den nok gjøre det lettere å takle foreldres nye kjærester.

Men en ting; vil unger omtale bilder av sine foreldre som sexy? Jeg tillater meg å tvile...

Uuuuæææææhhhhh!

Utrolig hvor mye kult vi har i ungdomshyllene våre! :-) Jeg fant Horowitz Horror. Og selv om jeg ikke er superglad i noveller, er jeg glad i både grøss, Anthony Horowitz og lydbøker på engelsk. Og dette var bare glimrende! Her er det hjemsøkte badekar, besatte kameraer, spøkelsesbusser og jeg vet ikke hva. Det ser ganske barnslig ut når jeg ramser det opp på denne måten, ser jeg, men det Horowitz faktisk gjør her, er å trekke den klassiske grøsserhistorien inn i vår moderne hverdag. Og jammen blir det skremmende! Lest på fantastisk Oxford-engelsk av Simon Shepherd.

Død eller levende

16 år gamle Lucas møter Violet Park. Vel har hun vært død i et par år, men hva gjør vel det mellom venner? Egentlig handler Jakten på Violet Park av Jenny Valentine om savnet etter en far som forsvant, men urnen med den døde Violet spiller en stor rolle. Forvirrende? Neida. Men dette er en bok så rik på handling at det ikke er noe poeng å forsøke å gi noen oversikt. Kanskje litt for rik, det er elementer her som godt kunne vært dratt bedre i land. Men i det store og hele er dette en flott bok, full av følelser, hendelser og fanatstiske karakterer.

Og jeg tillater meg å være litt fagintern. Om biblioteket i Queens Crescent sier Lucas: "Stort sett er det fullt av folk som ikke har noe bedre sted å gjøre av seg, så ingen som jobber der, er særlig strenge med noen. De snakker til deg som du er like bra som andre folk, uansett hvem du er. (...) hvis jeg gikk hjem og alle kjeftet og ville at jeg skulle være et annet sted, så var det siste jeg hadde ønsket meg, at fremmede folk på biblioteket kjeftet på meg for å være der også." Noe å tenke på i skrankevakt, eller hva...?

The Shawshank Redemtion

Dette skal jo være en av verdens beste filmer, har jeg hørt. Men har jeg sett den? Neida. Nå har i alle fall hørt lydboka. Historien om Shawshank fengsel og mannen som kom seg unna fortelles av den garvede fangen Red. Han som kan skaffe deg alt. Dette er sterkt, spennende og riktig underholdende. Strålende lest av Frank Muller.

Ny fantasyspenning

Heksenes hevn er første bok i Den siste lærling av Joseph Delaney. Nok en sjuende sønn av en sjuende sønn, men dette er adskillig mørkere og mer skremmende enn Septimus Heap-serien. 13-åringen Tom blir voksterens lærling. Han skal lære å beskytte folk mot hekser, buver, skrømt og hva annet som måtte dukke opp. I denne første boka er det heksene som byr på problemer. Skikkelig skumle, babyspisende, slimete udødelige hekser. Her spares det ikke på kruttet! Tom må finne styrke, mot og kunnskap, både i seg selv og hos vokteren. Den strenge vokteren, Tom og den varme, men hemmelighetsfulle familien han kommer fra, framstår som hele, troverdige mennesker. Denne boka leste jeg i ett! Skulle ikke forundre meg om dette blir en suksess! Godt det kommer mange bøker. :-)

Humor med smell!

Mark Haddons nye ungdomsbok har den fengende tittelen Kabang! (eller 70 000 lysår). Jeg er glad i Haddon. Han har et skeivt blikk på mennesker og tilværelsen som jeg setter pris på. Og det mangler ikke her heller. Det handler om Jim og Charlie, søstre som har sluttet å vaske seg under armene, fedre som lærer å lage mat, lærere med lysende øyne, intergalaktiske reiser, skumle kjærester på motorsykler, laserfingre, boktavpasta, svevende baller, messingarmbånd og i det hele tatt. En herlig, humoristisk, spennende sci-fi-fortelling.

Passer fra femte klasse og ut ungdomsskolen, tror jeg. Denne boka har så mye rart for seg at de fleste finner noe i den. Les!

Verdensmester?

Oppvekst i Oslo på 80-tallet er rammen rundt Henrik H. Langelands nye roman, Verdensmesterne. Hovedhistorien dreier rundt 12-åringen Lars Meltzer og hans tradisjonsrike Vestkant-familie. Og dette er bra! Skildringene av familietradisjonene er hjertevarme, og for meg, oppvokst i en raddisfamilie i Drammen, er dette like eksotisk som dagligliv i en afrikansk stamme. Spenningene mellom Lars og bestevennen Hauk driver fortellingen framover. De andre familiemedlemmene er også interessante og levende bekjentskaper. Jeg kan kanskje styre meg for de mest Lillelord-aktige karaktertrekkene hos Lars, de virker litt påklistrede, men det er detaljer. Mer problemer har jeg med parallellhistoriene. Her møter vi "Simone fra Husebygrenda, Amar fra Haugerud og Remi fra Oppsal". Og jeg regner jo med at de er med for å vise bredden i oppvekstvilkårene i 80-tallets Oslo. Men de virker bare malplasserte. Jeg fikk ikke tak på noen av karakterene og så bare fram til at disse delene skulle bli ferdige sånn at vi kunne komme i gang med hovedsaken igjen.

Anders Ribu leser godt, men passer nok også bedre til vestkantdelen av fortellingen enn til de andre. Det har noe med stemme og uttale å gjøre tror jeg.

Å ja, også er det mye ski i denne boka. VM og treninger og løp og konkurranser. Også eksotisk for en som meg, men kanskje jeg forstår litt mer av hva som driver enkelte bekjente ut i skogen med plank under beina i ett sett. Kanskje...

Engel i tredje

Omsider fikk jeg lest Engleslakt, tredje og siste bok om Engel Winge etter Englefjes og Englejakt. (Ser jeg ikke har blogga bok én, den har jeg til gjengjeld gjennomanalysert i masteroppgaven min, så det får holde.) ;-) Denne gangen kommer tragedien helt inn på Engel når det er hennes beste venninne som blir utsatt for trusler og ubehageligheter. Har Irene hatt seg med feil type? Er det noe i ryktene som går rundt metalbandet og rollespillmiljøet som har vokst fram på Tysnes?

Jeg synes ikke Røssland får det helt til i denne boka. Både intrigen og løsningen er for enkle. Og troverdigheten, selv om dette er action, ikke realisme, blir for tynn. Men boka skal ha pluss for den kule bibliotekaren! Og spennende er det uansett, så selv om dette nok er den svakeste Engel-boka, vil jeg trygt anbefale den til actionlesere.