Viser innlegg med etiketten Mehlum. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mehlum. Vis alle innlegg

mandag 11. april 2011

Krimdilla

Kan det være den kommende påsken? Har jeg mengder av innestengt aggresjon? Samma det, jeg vil i alle fall høre krim om dagen!
Tok derfor med meg Carmine Street av Håkan Nesser. Erik og Winnie har flyttet til Manhattan for å lappe sammen livene sine etter at deres fireårige datter ble kidnappet. Erik er forfatter og Winnie kunstner, og på hver på sin måte prøver de å takle hendelsen. Vi følger Erik, hvordan han blir kjent med en pensjonert privatetterforsker og begynner å mistenke at kona vet noe mer enn hun forteller ham. Etter hvert viser det seg at datterens forsvinning har forbindelser til USA... Intrigen var for så vidt ikke det mest spennende her, Nesser skildrer personer og følelser så godt at krimdelen kommer litt i skyggen. I alle fall til å begynner med, mot slutten er det jakten på datteren som er drivkraften. Jeg synes slutten var noe skuffende, den ble for brå og for enkel. Men som helhet likte jeg denne godt. Ikke minst fordi Finn Schau leser glimrende.
Så enda en Svend Foyn-krim av Jan Mehlum. Bake kake søte heter denne. Også her er det et barn som blir kidnappet og de rike foreldrene kreves for løsepenger. I bakgrunnen ligger en tidligere tilsvarende sak med grusom utgang og lurer. Foyn hyres inn av moren for å gjøre den jobben politiet ikke vil eller kan. Det blir dramatisk, litt mye fram og tilbake kanskje, men godt plott og original løsning. Igjen er det Ove Christian Owe som leser. Mer fornøyd med ham denne gangen... Noe av det jeg liker best med Foyn-bøkene, i tillegg til gode, ofte samfunnsaktuelle, historier og en herlig antihelt til hovedperson, er at Mehlum alltid tar seg tid til å nøste opp alle trådene. Det slutter ikke med oppklaringen av saken, både Foyns personlige anliggender og andre ting leseren måtte lure på får sin avklaring. I like.

søndag 20. mars 2011

Afrikanske forviklinger

For Guds skyld av Jan Mehlum er siste lydbok. Svend Foyn forsvarer en smått paranoid nasjonalist som blir anklaget for å ha drept en afrikansk, muslimsk student og dumpa liket i fundamentet til Opera-bygget. Og han har sikkert tatt livet av BI-foreleseren med samme bakgrunn også. Den mistenkte har en velstående mor som betaler når Foyn mener det er nødvendig å reise til Tanzania for å nøste i trådene. Vanligvis synes jeg det blir litt påtatt når norske etterforskere reiser ut i den store verden for å finne sannheten, men her fungerer det. Selv om tre turer kanskje gjør handlingen i overkant rotete. Foyns undersøkelser avdekker internasjonale skandaler, hemmlighold og rot med bistandsmidler.
Jeg liker Foyn og Mehlum. Visst gjør jeg det. Men denne gangen synes jeg intrigen ble vel søkt. Er ikke sikker på om jeg fikk med meg poenget en gang.
Ove Christian Owe leser helt ok, ikke helt lett å skille personene fra hverandre i de lengre dialogene, og jeg blir litt sliten av at alle høres konstant spørrende og småslu ut. Men men.

onsdag 11. august 2010

Ikke noe galt med gamle kjekkaser!

Svend Foyn er vel ikke så gammel heller, når alt kommer til alt, men vi begynner å bli ganske godt kjent, han og jeg. Et godt, om noe ensidig forhold.
Nå har jeg hørt Din eneste venn. Og hva kan jeg si? Foyn møter vakker dame, blir betatt, mystiske ting skjer og det blir riktig skummelt. Og han får skylda... Lyder det kjent? Det er det jo. Men spenennde likevel. Kanskje først og fremst fordi det denne gangen handler om justismord, om gamle saker som tas opp igjen. Til glede for noen, til bekymring og uro for andre. Han kan jammen være samfunnskritisk også, den godeste Mehlum. Men det visste vi også fra før.
Øystein Røger leser som alltid utmerket og det virker som kan koser seg med å lage karakterstemmer samtidig som det aldri bikker over og blir tåpelig.
Og enda har jeg visst Mehlum-bøker til gode. Hurra!

mandag 10. mai 2010

Lydbokmaraton!

Fordelen med å ha mye praktisk å gjøre, er at jeg får hørt mye lydbok! I det siste har jeg pløyd gjennom Kortene på bordet og Mord på Nilen av Agatha Christie og Den siste dansen av Jan Mehlum. I Kortene på bordet møter vi en merkelig fyr som sier han samler på mordere. Han ber Poirot i et middagsselskap for å "vise fram samlingen sin", men mens gjestene spiller bridge, dør verten. Ikke stille og fredelig, men av et dolkestikk rett i hjertet! Og så er vi i gang. Poirot besøker de andre gjestene, stiller merkelig irrelevante spørsmål om bridgespillet deres og løser hele saken! Surprise! Ivar Nergård leser utmerket. Mord på Nilen er jo ein klassikar, ikke minst på grunn av flere utmerkede filmatiseringer. Men den tåler et gjenhør. Er ofte ikke så begeistra for Nils Ole Oftebro som oppleser, men her funker de litt tilgjorte stemmene som han pleier å legge seg til, godt. Oppdaga Mehlum først i fjor, men har tatt et stort glefs av forfatterskapet. Også elsker jeg jo radioteater! Den siste dansen er altså en kombinasjon made in heaven for meg. Øystein Røger er fortsatt en flotters Svend Foyn.

torsdag 18. februar 2010

Når jeg først er i gang...

...blir det liksom vanskelig å stoppe... Føler jeg har tilbragt mer tid med Svend Foyn enn med de fleste andre i det siste. Men han er artig selskap! Denne gangen har jeg hørt En rettferdig dom. Spennende plot, men litt for mange tilfeldigheter, kanskje...?
Leo Lande sitter fengslet fra drapet på femtenårige Ami. Men til tross for tilståelsen får ikke mora ro og ber Foyn finne ut hvorfor dattera ble drept. Og det er mange lyssky folk på Tjøme! Her rulles det opp både det ene og det andre og Foyn reiser Tjøme - Tønsberg - Oslo - New York og tilbake igjen på jakt etter sannheten. Som selvfølgelig befinner seg et helt annet sted...
Dette er fjerde bok om Foyn og den tidligste av dem jeg har fått med meg. Men her er det ikke viktig med rekkefølgen. At jeg vet hvordan det kommer til å gå med vår stadig mer rufsete helt, spiller ingen stor rolle.
Nicolai Cleve Broch leser godt. Det eneste er at det skurrer litt med en Foyn med så ung stemme.... Men det er jo slett ikke det viktigste.
Mer Foyn!

tirsdag 26. januar 2010

Radioteatertid

Jan Mehlum i Radioteateret?? Måtte jo bli bra!
I En nødvendig død stepper vår helt, Svend Foyn, inn for å hjelpe en kvinne i nød. Selv om han normalt ikke tar skilsmissesaker. Men Kaja Bye er så skrekkelig trist og misforstått og uskyldig! Og pen... Dumme mannfolk! I denne historien går den godeste Foyn over grenser en advokat burde vite å holde seg innenfor. Han kløner og dummer seg ut og stotrer og mislykkes. Men det er jo en av grunnene til at vi liker ham så godt...
Ikke like imponert over alle skuspillerne i denne oppsetningen, noen leser åpenbart fra bladet. Men Øystein Røger er en så utmerket Svend Foyn at alt er tilgitt. Vil ha mer radioteater, kjenner jeg!

mandag 16. november 2009

Politisk også nå?

Jeg ble jo lett hekta på Svend Foyn for en stund siden, og nå har jeg hørt Madrugada av Jan Mehlum med samme helt.
Advokat Foyn får stor sans for den usedvalig vakre iranske asylsøkeren han skal hjelpe, men plutselig forsvinner hun sporløst. Og advokaten må snike seg rundt i indre Østfold og bakgater i Teheran for å finne ut av hva som har skjedd. Litt rotete, det blir i overkant mange teorier for leseren også, ikke bare for utålmodige politisjefer. Men spennende i massevis. Det mest spesielle her er likevel den politiske vinklinga. Jada, vi vet jo alle at krim er en utmerket arena for å diskutere samfunnsproblemer, og det er kommet flere med asylsøkerproblematikk de siste åra, men det er sjelden hovedpersonene gir så tydelig uttrykk for politisk ståsted som her. Klare sym- og antipatier mot navngitte politiske partier kommer fram. Men jeg liker det. Så får heller en FrP'er eller to bli fornærma...
Ola Otnes leser og jeg er ikke sikker på hva jeg synes om det. Han har noe udefinerbart gammeldags over lesinga og det har egentlig ikke noe i mot. Men engelskuttalen! Du godeste. Når en person har en replikk som følges av "sa han på utmerket engelsk" kan ikke oppleseren legge trykk på første stavelse i attorney og rulle på r'ene! Litt pinlig faktisk... Godt det er få av dem, de klarer ikke ødelegge for helhetsinntrykket. God bok.

onsdag 7. oktober 2009

Det ingen vet er mitt første møte med Jan Mehlum og advokat Svend Foyn. Og noe dårlig møte var det slettes ikke!
Flere unge kvinner med små barn har tilsynelatende tatt livet av seg, og herr Foyn vil finne ut om det er noe som binder disse tilfellene sammen. Og han finner og han finner! Litt klisjéprega språk, men ikke verre enn at jeg tilskriver det genren. En halvgod advokat med konjakk i bokhylla er kanskje ingen språklig viritous?
Historien er spennende, tar en svært uforutsett vending, men får en riktig så tilfredsstillende slutt.
Ove Christian Owe leser godt og variert. Det eneste er at han insisterer å uttale alle årstall som tjuenullseks osv. Er det noen som gjør det, da?? Men noen særheter må man jo finne seg i...
Men jo, det blir nok flere Mehlum-historier på IPoden framover!