Ganske så ulike barnebøker

Du er en fæl man, Herr Grim av Andy Stanton var nytt for meg. Altså, jeg hørt om mannen, men ikke hørt på ham. Det tar seg jo ikke ut, så jeg sneik til meg lydboka. Og koste meg godt så lenge det varte. Nonsens og absurd tull og tøys er noe for meg. Og her spiller også oppleser Anders Mordal en stor rolle. Han leser, og tuller og synger (!) så det er en fryd å høre på. Glimrende!

Blodmånenatta av Guro Sibeko byr ikke på fullt så mye humor. (Det hadde da også vært merkelig!) Boka begynner når Kaspara og mamma er ute og ror. Da ser de en halv mann i en halv båt. Og er det noe alle vet, så er det at det å se Draugen, betyr død. Kaspara mister mamman sin i stormen. Så det handler for så vidt om sorg. Men det handler også om å hjelpe dem en er glad i, selv om de måtte være døde. Og om å være mordig nok til å gjøre det. Kaspara må nemlig ty til den norske folketroa for å redde mamma ut av Draugens evige bølger, hun må kontakte haugfolk, huldra, alver, nøkken og spøkelser. Og det kan være både farlig og skummelt for ei lita jente. Det sies ikke hvor gammel Kaspara er, men jeg tenker at hun befinner seg et sted mellom veslevoksen niåring og barnslig tolvåring. Usikkerheten er bare fin, det åpner opp for flere lesergrupper. Og det fortjener boka. Den er både var og varm og skremmende og skrekkelig spennende. Flotte illustrasjoner av Knut André Solberg, men jeg må si at jeg synes forsida er lite vellykka. Kaspara ser ut som som en blanding mellom dverg og trollmann, og vesnene rundt imponerer heller ikke. Synd, for det er ofte forsida som selger boka. Men jeg skal nå gjøre mitt for at unga vil lese den hele høsten!

Anger? For hva da?

Ikke noe sjokk for noen at jeg er fan av Arnaldur Indridason, så jeg måtte jo høre hans nyeste selv om den har fått dårlige kritikker. Desto tyngre å måtte si meg enig i kritikken. **SPOLIER** I Anger blandes mord sammen med utpressing, swingersmiljø, banksvindel, barneporno, 20 år gamle overgrep og til og med litt politivold. Det blir rett og slett for mye. Og for usammenhengende. Cappelen Damm kaller det en genistrek "å la kolleger av krimhelten Erlendur Sveinsson vikariere som hovedpersoner. I Irrganganger var det Elinborg vi ble bedre kjent med, I Anger er det Sigurdur Oli som står sentralt". Jeg vet ikke helt, jeg. Sigurdur Oli har vært den smått usympatiske kollegaen så langt, og selv om vi blir bedre kjent med ham her, har han ikke den drivkraften som kjennetegner Erlendur. Nei, jeg håper det blir bedre neste gang...

God gammeldags fantasy

Hadde aldri hørt om The Eyes of the Dragon av Stephen King før, men det var jo ingen grunn til å ikke gi den en sjanse. Et stjålet handlingsreferat: "There is a far-away land where dragons still live, a land where magic still works, a land where hope and courage still hold true. In this land there is a kingdom called Delain. And in this kingdom, there lives a magician, a dark man known as Flagg. And so trouble must come to Delain. The king is poisoned and a prince wrongly imprisoned....just as Flagg had planned. Yet someone knows the truth, for he has seen through the Eyes of the Dragon."

Dette er nesten mer eventyr enn fanatsy, men det gjør da ingen ting! Historien er spennende, King leker med språket, noe som tilfører mengder med humor, og karakterene er gjenkjennbare og troverdige, om noe stiliserte. Det siste skulle forresten bare mangle. Hva skal man med en uskyldig dømt prins om han ikke er eiegod og rettferdig? Og med en trollmann om han ikke er tvers igjennom ond? Sånn må det jo være. Bronson Pinchot leser og bidrar i stor grad både til karakterene og humoren. Anbefales!

Vakker mystikk

Hvordan klarte The Ivory and the Horn av Charles de Lint å gjemme seg bort i bokhylla i over et år?? Det må jo være så lenge siden jeg fikk den. Men plutselig var den der og jeg var i gang. Og ville ikke stoppe... Boka består av 15 noveller fra den fiktive byen Newford, hvor grensen mellom vår og andre verdener nok er tynnere enn de fleste andre steder. Derfor kan en møte Puck etter å ha sett En midtsommernatts drøm. Eller få hjelp av spøkelser. Eller drømme i gang virkelige verdener. Og det er medrivende, vakkert og merkelig. Det eneste jeg har å utsette på denne boka, er at historiene er for korte. Det er jeg og noveller igjen. For min del kunne de fleste av disse historiene utbroderes til romaner, og jeg ville henge med. Hører du det, forfatteren??

Koseblod

Kjøpte med meg Pretty little things av Julianne Hoffman fordi det sto i "blurben" at hun er i samme klasse som Reichs, Cornwell og Slaughter. Midt i min blink, altså. Og det er hun. Det handler om en psykosprø seriemorder som får kontakt med tenåringsjenter på nettet. Og kidnapper, torturerer og dreper dem. Og om etterforskeren som sliter på privaten etter at hans tenåringsdatter forsvant for et år siden. Kan det være en sammenheng her...?

Ikke veldig originalt, dette, men akkurat den typen krim jeg liker å slappe av med. Og det beste av alt, forfatteren bygger ikke opp under den kollektive frykten som er i ferd med å bygge seg opp i samfunnet. Særlig i USA. Den frykten som sier at ungene dine er i fare hele tiden! Og det beste du kan gjøre er å overvåke dem og være sammen med dem 25 timer i døgnet. Den frykten som vi som følger Free Range Kids-bloggen får lese de håpløse konsekvensene av. Hoffman sier at jada, det skjer mye fælt i verden, men sjansen for at en gærning kidnapper ungen din er statistisk ikke-eksisterende. Og så kan vi kose oss med krimmen med god samvittighet. :-)

Søppel

Trash - du vet aldri hva du finner av Andy Mulligan måtte jo leses. Ikke fordi den frista meg så veldig, fattige unger på søppelplassen er bare såååå ikke min greie, lissom, men ser jo at den kommer til å dukke opp både her og der framover, så da må jeg jo vite hva det er. Og nå vet jeg det. Jeg vet blant annet at dette ikke tåredryppende sosialrealisme, sånn som jeg tenkte, men mer en krim. Og en samfunnskildring. Og en fortelling om vennskap. Men det handler altså om livet på en søppelplass utenfor en ikke nærmere angitt storby. (Kanskje det er Manila. Eller kanskje et sted i Latin-Amerika...) Og det er tøft. Og det handler om tre gode venner som finner noe som forandrer livet deres for alltid. Noe som gjør at politiet kommer etter dem. Det er ganske spennende, men ikke helt troverdig, tenker jeg. Jo altså, at politiet er noen korrupte, maktgale gærninger som tar livet av gategutter når det passer dem, det tror jeg på. Men hovedintrigen blir i overkant tynn for meg. Og slutten, kanskje...

Nils Jørgen Kaalstad leser de mannlige stemmene og Hedda Sandvig de kvinnelige, og det fungerer godt. Begynner å like lydbøker med flere opplesere, det gir en variasjon og et liv som fort kan bli borte i de andre.

Så joda, jeg ser at dette er en bok med mange kvaliteter, men den er bare ikke for meg...

The future's so...

...dark...? I alle fall i den nye trenden i ungdomslitteraturen. Jeg har skrevet om Dødslekene før. Og om Uglies. Mørkt liv er innom det samme. Men synes vel kanskje at den beste så langt (etter Dødslekene, selvfølgelig!) er Cassias valg av Ally Condie. Forlagsomtalen: "I Samfunnet er det funksjonærene som bestemmer. Hvem du skal elske. Hvor du skal arbeide. Når du skal dø. Cassia har alltid stolt på systemet. Ingen høy pris å betale for et langt liv, en perfekt jobb, den ideelle ektefelle. Så da bestevennen viser seg på skjermen som hennes match, er hun ikke i tvil om at han er den rette for henne. Ikke før et annet ansikt, et kort øyeblikk, dukker opp på skjermen før den går i svart. Snart stilles Cassia overfor umulige valg, mellom Xander og Ky, mellom den trygge tilværelsen hun kjenner, og en vei ingen annen har våget å gå før - et valg mellom lojalitet og lidenskap." Det jeg liker best med denne (og med Uglies, for så vidt), er at vi møter en hovedperson med tillit til systemet. Hun er ingen opprører. Hun tror på Samfunnet. Derfor blir veien via mistanke til opprør så sterk og troverdig. Dessuten framstår ikke en verden uten Samfunnet som noen perfekt løsning heller, menneskeheten er ikke naturlig god, vi ødelegger for oss selv når vi får muligheten. Det at det ikke finnes enkle valg, at alle systemer har ulemper, er viktige elementer i Uglies og Mørkt liv også. Det er i det hele tatt mange fellestrekk mellom framtidsdystopiene som kommer nå. Men det gjør jo ingen ting så lenge de er så gode som disse! Det eneste som trekker ned inntrykket av denne boka, er de mange trykkfeilene. Det er unødvendig. Og kanskje at det er den første i en trilogi... Jeg vil ha frittstående bøker! Jeg vil! Jeg vihihil... Men det får jeg ikke. Derfor må jeg lese oppfølgerne også. Som Pretties, nr to i Uglies-serien. Ikke like god og original som nummer en, men det skal jo godt gjøres når leseren alledere er introdusert til universet. Men Tally har blitt "pening" og det er spennede å lese om hva som har skjedd med tankemønstrene hennes og om hvordan hun sliter med å frigjøre seg fra dem. Et godt sitat, dessuten: "Maybe some people had always been prettyheads, even back before the operation had been invented." Skal ikke se mye reality for å tenke at det er noe der...

Crime time

Det blir mye krim på lydbokfronten for tida. Det er liksom noe eget med å slappe av med et skikkelig mord. Eller helst fem... Nå tok jeg tre krimbøker på rad. Jeg åpnet med Kvinnen i plast av Kjell Ola Dahl. Forlaget sier: "Veronika Undset blir funnet død i en søppelkonteiner på Kalbakken i Oslo. Liket er omhyggelig skåldet og pakket inn i plast; ingen biologiske spor er å finne. I venstre øre en liten diamant. Førstebetjent Frank Frølich har møtt Veronika to ganger tidligere. En sommerlys natt innbrakte han henne for narkotikabesittelse, og en stund etter treffer han henne igjen: Det viser seg at hun er forlovet med hans gamle venn Karl Anders. Det blir flere saker, som alle preges av menns grusomhet mot kvinner, og Frank Frølich må langsomt innse at han må tilbake til sin egen mørke fortid for å finne årsakene til forbrytelsene."

Jeg har ikke møtt etterforskerne tidligere, og jeg må si jeg liker dem. De er hele mennesker som jeg tror på. Ivar Nergaards lesing bidrar til det. Og hovedintrigen i boka er spennende, jeg fant gjerne unskyldninger for å høre lydbok mens jeg egentlig burde gjort helt andre ting... Men at det blandes en kidnappingssak inn i dette, det ser jeg ikke helt poenget med. Den ser ut til å bli sentral, men så fisler den liksom ut i ingenting. Og mørk fortid, fru Blom, jeg vet nå ikke helt... Men alt i alt likte jeg denne, altså.

Neste bok ut var The water's lovely av Ruth Rendell. Søstrene Ismay og Heather deler leilighet i første etasje, mens deres schizofrene mor bor med sin søster i etasjen over. Ismay tror Heather drepte stefaren deres for mange år siden for å redde henne fra overgrep, og føler sterk trang til å ta seg av søsteren som hun ser på som hjelpeløs. Dette er ting de aldri snakker om. Og moren har glemt det hele. Dette kan jo umulig gå bra! Og det gjør det ikke heller. Det kommer unge menn inn i bildet, den pene, rike er en drittsekk, mens den ikke fullt så vellykkede er et funn. Hvis en ser bort fra hans mor... Og det er personene som er det mest interessante her. Søstrene, deres beilere, den uspiselige moren/svigermoren, hennes småkriminelle, men å, så oppfinnsomme venninne osv. osv. Riktig underholdende er det. og spesielt pga Rosalyn Landor sin måte å lese på. Hun er de ulike karakterene. Herlig! Men jeg har tenkt det før, og jeg tenker det igjen, Rendell begynner nok å bli en gammel dame som ikke følger helt med i tiden. Vel bruker karakterene hennes mobiltelefon og internett, men de omgås, snakker og oppfører seg som unge på 60-tallet. Kanskje det hadde vært en idé å legge handlingen i kommende bøker dit? For jeg håper da virkelig det kommer fler!

Siste krim i dene omgang har vært Sov godt av Mark Billingham. Og jeg hadde ikke hørt mye før jeg skjønte at dette var årets påskekrim på NRK! Nu ja. Fordelen med å være storkonsument av krim, er at jeg ikke nødvendigvis husker hvem som gjorde det. :-) Dessuten skiller boka seg såpass mye fra tv-versjonen at dette var mer enn verdt det. Noen dreper kvinner, men ønsker egentlig å holde dem i live med "locked-in syndrome". Forstyrrende greier. Tom Thorne er antihelten og han får lov å være en mer utbygd person her enn på tv. Boka leses av Helge Winther-Larsen og Hedda Munthe, og det fungerer godt. Han er forteller, hun er offerets tanker. Likte denne!