Jeg har visst gått glipp av noe når jeg ikke har lest noen av Scott Westerfelds tidligere bøker. Men jeg har i alle fall fått med meg Uglies. Fra forlagets omtale: "Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en framtidig pen-verden hvor alle blir operert som 16 åringer for å bli vakre som supermodeller. Store øyne, fyldige lepper, ingen er for tykke eller for tynne. Alle er perfekte. De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes av utseendet alene."
Jada, menneskeheten har nesten lykkes i å utrydde seg selv vha avskoging, genmanipulering, forurensing og jeg vet ikke hva. Ruinene av byene våre står igjen til skrekk og advarsel. De som overlevde, har opprettet miljøvennlige samfunn hvor alt skal være rettferdig. Derfor operasjonene. Tally er snart 16 og gleder seg til sin operasjon. Da skal hun ikke bare bli pen, men også få være sammen med bestevennen sin igjen. Han er noen måneder eldre og dermed ferdigoperert og bosatt i Penby. Tally må fortsatt oppholde seg i Styggby sammen med alle de andre 12-16-åringene. For sånn er det her. Du får bo sammen med de vakre foreldrenene dine så lenge du er liten og søt, men når du nærmer deg puberteten, er det inn på internat i Styggby. Så venter Penby, en evig fest. Når du blir voksen, får du en ny operasjon, nå skal du se klok og tillitvekkende ut. Du blir midtpening. Til slutt blir du skrøpling. Med pene tenner og godt immunforsvar, selvfølgelig, men eldre likevel. Og uten kontakt med andre aldersgrupper. Det er vel best for alle parter?
Men ikke alle synes dette er den perfekte samfunnsorden. Noen ungdommer rømmer før det er deres tur. Det går rykter om et alternativt samfunn, Røyk, der ingen er operert eller overvåket og menneskene lever av naturen. Fascinerende for noen, skremmende for mange. Spesielt de som styrer... Tallys venninne, Shay, vil rømme til Røyk. Tally er svært usikker, men begynner å mistenke at pen-verdenen ikke er så perfekt som alle vil ha det til.
Til å begynne med reagerte jeg på benevnelser som "peninger", "stygginger" og "skrøplinger". Og ikke minst "Penby" og "Styggby". Det virker liskom så platt. Men etter hvert kom jeg til at det er akkurat sånn det må være, å dele inn mennesker etter alder og utseende ER platt. Det er akkurat så dypt den tankegangen stikker. Jeg lurte også på det at den norske utgaven har beholdt den engelske tittelen, når "uglies" greit oversettes i selve teksten. Men dette er vel en markedsføringssak, kanskje? Tror ikke jeg hadde plukka opp en bok med tittelen "Stygginger"...
Men dette var en superspennende bok! Den er både handlingsmettet og dyp. For det handler ikke bare om problematikken ved å legge all vekt på det ytre, det dreier seg også om lojalitet, svik og mot. Karakterene er troverdige, jeg ble flere ganger overrasket over hvilken vei handlingen tok og sjokkert over deler av den. Forfatteren lar ingen slippe lett unna, verken egne karakterer eller leserne. Gleder meg til neste bok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar