Grøsser for barn?

Det er alt for lite av både humor, spenning og grøss i bokverdenen og det gjelder for unga også. Blir derfor glad når det dumper inn bøker med såpass tiltalende cover som Parken har. Men det hadde vært en fordel om innholdet sto i stil... Ikke at denne har for lite skummelt i seg, å bli forfulgt av et ukjent monster som lager fotspor i snøen og skraper på både dører og vinduer, er skremmende nok. Men den er så dårlig fortalt! Når jeg, som voksen leser, må lese avsnitt om igjen for å prøve å skjønne sammenhenger, holder det ikke. En ting er at når det er riper i treverket, så ser det ikke ut som "om noen hadde brukt noe skarpt til å skrape spor i murpussen". Treverk er ikke mur og omvendt.Verre er det at fortellingen er så usammenhengende at boka vil kunne by på store utfordringer for utrente lesere. Når hovedpersonen sitter under en busk og det blir unaturlig stille, hvordan kan hun da høre krafsing? Eller vite at de slemme jentene nærmer seg? Eller høre stemmer?? Nei, her skulle det vært rydda opp. Synes dessuten det blir for enkelt mot slutten. "Vesnet" blir bare borte uten at vi får vite noe mer og alt ender så lykkelig, så. (Ok, forfatterne lar det henge igjen en mulighet for mer skummelt, men jeg tror ikke helt på den heller.) Nei, dette var ikke boka for meg.

En fortelling uten en fortelling?

Jeg blir så fascinert av hovedpersonene til Scarlett Thomas. I Our Tragic Universe også. Meg har en elendig kjæreste, er fascinert av en eldre mann, sliter med økonomi, venners utroskap, skrivesperre og fuktig hus. For å tjene penger skal hun skrive en artikkel om selvhjelpslitteratur, prøve ut de ulike tipsene og se hva som skjer. Svarer universet når du ber det om hjelp? Sier tarotkort noe om livet ditt? Og er det en balanse som forrykkes når du får noe godt sånn at du samtidig skaper noe ondt?

Synes ikke den populærvitenskapelige tematikken treffer like godt i denne som i The end of Mr. Y og PopCo. Mistenker at hun har forsøkt å gjøre dette til en "storyless story", et av temaene som diskuteres i boka... Men svært lesverdig likevel! Og igjen kunne jeg valgt boka bare på grunn av det fantastiske coveret. Jeg er jammen overfladisk...

Spennende fortsettelse

Jeg likte godt den første boka i Slangeringen av Liv Margareth Alver, så jeg hadde ikke noe i mot å få med meg Ravnebitt, bok nr to. Vi følger Are, Bothwar og Sirona videre. Det handler om makt, å hevne de døde, Ares spesielle krefter og litt kjærlighet. I den første boka ble de ulike miljøene, storgården, romerbyen og slavelivet skildra, her har alle møttes og lever sammen, så de nyansene blir borte. Men personene er så levende at det veier opp. Spennende tid, spennende bok.

Bare løgn og bedrag

Jeg liker Tom Egeland, så jeg måtte prøve meg på Fedrenes løgner. Godt valg av meg!

Det handler om Victor som vil nøste i forfedrenes historier. Oldefar som levde 20 år på en øde øy. Farfar som fikk nobelprisen i litteratur. Og far som forsvant i isen. Det blir en fortelling om å vokse opp i ulike tider og i ulike familier. Men noe går alltid igjen. For eksempel fedrenes løgner...

Dette er en så rik og kompleks historie at jeg ikke vil prøve meg på å si noe mer om den, annet enn at jeg ble utrolig engasjert! Ikke minst pga av strålende leseinnsats først og fremst av Christoffer Staib, men også Kirsti Grundvig og Finn Schau.

Anbefales virkelig!

Original vri

Noen ganger dukker de rareste ting opp i posthylla. Denne gangen takket være Øyvind. Fortsett sånn, Øyvind, for Hereville av Barry Deutsch er den mest originale tegneserien jeg har lest på lenge. Bare taglinen på coveret, Yet Another Troll-Fighting 11-Year-Old Orthodox Jewish Girl, sier sitt.

Mirka bor i Hereville, en jødisk ortodoks landsby et eller annet sted i verden. Hun er ei viljesterk jente som slett ikke vil lære å strikke, hun vil ut og sloss med drager! Ikke en helt enkel oppgave. Det finnes både snakkende griser, hekser og troll i denne historien, men de fantastiske elementene er ikke de viktigste for ikke-jødiske lesere som meg. Jeg fikk mest ut av miljøet, det jødiske samfunnet, måten de lever, tenker og tilber på. Her framstilles noe som for meg er så fremmed, som helt naturlig. Dette er hverdag for Mirka. Fascinerende tematikk, godt fortalt med effektfulle tegninger.

Romantikk og spenning!

Rubinrød av Kerstin Gier var visst en av storsatsingene til Gyldendal Barn & Ungdom høsten 2010. Kan ikke si at jeg har lagt merke til noen aggressiv markedsføring, men boka kom meg i hende likevel. Og godt var det.

Denne gangen er det tidsreiser det handler om. I Gwens familie finnes det et tidsreisegen. Det er Gwens kusine som har fått det i deres generasjon, så kusina får intensiv opplæring i historie, fekting, konversasjon og så videre. En vet jo aldri hva en kan få bruk for der i fortida! Det første tidsspranget pleier å finne sted i genbærerens 17. år, og nå som tiden nærmer seg, er hele familien oppskjørtet og stressa. Men hvem er det som plutselig befinner seg i fortida? Gwen! Og hun er ikke forberedt på noe av det. Flaks at hun ikke reiser alene, hva?

Baksideteksten på boka henviser til Romeo & Julie, Bella & Edward, "forbudt, forførende og uimotståelig kjærlighet!". Så jeg var litt redd for at dette skulle bli bare klisseromantikk med litt tidsreisespenning ved siden av, men så var det spenning med litt romantikk attåt, gitt. Og jeg koste meg stort under lesinga. Igjen første bok i en trilogi. (Er det ikke mulig å skrive avsluttende bøker lengre??) Og igjen vil jeg vite hvordan det går!

Den gåtefulle

Nelias gåte av Gro Fykse er neste bok ut. Forlaget sier: "Fjorten år gamle Nelia (Cornelia), er en tilsynelatende vanlig tenåring med et høyst ordinært liv. Hun bor sammen med foreldrene Agnes og Peter, men ser lite til faren som jobber lange perioder i Amazonas. En mørk kveld da Nelia er på vei hjem fra celloøving, blir hun overfalt av en mann og dratt inn i skogen. Den trivielle hverdagen blir fra nå av snudd på hodet. Linus, en ung og aggressiv mann fra en verden parallell til vår egen, har fløyet inn i vår verden for å hente Nelia. "Nelias gåte" er spennende som en thriller og har samtidig en stemning som ligner Astrid Lindgrens univers. Dette er første bok om Nelia, jenta som tilhører to verdener."

Astrid Lindgrens univers?? Tja, det må være i Brødrene Løvehjerte og Ronja Røverdatter i så fall. Det er ikke mye Pippi eller Emil over dette.

Til å begynne med fant jeg denne boka utrolig irriterende. Indre motsigelser som dette burde forlaget fjerna: "I samme øyeblikk hørte hun en svak hvislende lyd over hodet på seg. Det var ikke en lyd hun la merke til og hun rettet seg opp..." Hallo? Hvis hun hørte den, la hun da merke til den?? Jada, jeg er en pirkepirk og detaljer som dette kan sette meg helt ut av en bok. Dessuten syntes jeg hovedpersonen var utroverdig. Hun er 14 år gammel, innestengt alene hjemme med en ukjent mann over flere dager, og veksler mellom å være redd, ekstatisk fordi hun lærer å fly og å synes fangevokteren er kjekk. Med et halvt minutts mellomrom. Litt i overkant, spør du meg. Men jeg ga boka en sjanse til. Og hipp hurra for det! For når Nelia begynner å skjønne hva dette dreier seg om, at hun har kontakt med en parallell virkelighet, blir dette faktisk veldig spennende. Den andre verdenen er original, og selv om det trengs lange forklaringer om den nå og da, blir disse aldri belærende eller lite troverdige. Etter hvert står store ting på spill og Nelia får virkelig prøvd seg. Ei skikkelig tøff jente, blir hun.

Selvfølgelig første bok av tre, dette, så det slutter brått. Og jeg vil vite hvordan det går videre!

Bildebøker

Mye å sette seg inn i ny jobb, men å lese bildebøker er bare en fryd! I det siste har jeg lest: Familien Rotle besøker mormor av Lene Ask. Familien er litt i overkant A4 til at jeg kan bli helt glad i dem, men det gjelder ikke mormor! Hun har nemlig blitt så rotete at hun måtte flytte "til et hus der hun bor sammen med andre besteforeldre". Når familien kommer på besøk er mormor borte! Ungene påtar seg å finne mormor. Det er ikke så enkelt, men på veien finner de en masse andre mennesker som også har mistet noe. Alt ender godt, selvfølgelig. En fin og glad bok om at gamle mennesker glemmer så mye at de ikke er helt sikker på hvem de er besteforeldre til en gang. Odd er et egg av Lisa Aisato er ei aldeles nydelig bok om å være redd for alt. Kanskje pga en heller overbeskyttende mamma? Trist, mørk og deilig glad. Tekst og bilder utfyller hverandre på en flott måte. Den har alt, denne boka! Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen og Ragnar Aalbu handler om det å høre at en likner på alle i familien når en aller helst bare vil likne på seg selv! Mye humor og et par spark til voksne som ikke lar unger være nok som de er. Herlige illustrasjoner. Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger. Merkelig, men også vakkert om døden. En undrebok. Skulle gjerne hatt bare én setning til til slutt... Drømmeprinsen av Justyna Nyka handler om prinsessen som ikke får en eneste passende frier og dermed reiser ut i verden for å finne drømmeprinsen sin selv. Og hva kommer hun hjem med? Surprise! :-) Elsker illustrasjonene. Og teksten. Og helheten. Flott bok! Ikke akkurat bildebok, men Taekwondo er ikke for feiginger får være med likevel. Liker Taekwondo-bøkene til Lise Blomquist! Både tøff kampsport og mellommenneskelige temaer skildres på en overbevisende måte. Denne gangen er det Terje, også kalt Sluggen, som står i fokus. Det handler om å se bak fasaden og om å ta vare på hverandre. Nært, varmt og med humor.

My name is Bond. James Bond.

Bøkene om den unge James Bond skal visstnok være riktig så spennende. Jeg har ikke lest dem. Men tegneserieversjonen av den første boka, Silverfin av Charlie Higson og Kev Walker, måtte jeg få med meg. Og visst er den flott!

Den unge James har begynt på Eton, men trives ikke spesielt godt. Særlig kommer han dårlig overens med Hellebore, en selvgod jypling. Og faren hans er direkte skremmende. Men hvem har kjøpt herregården i nærheten av James sin tante og onkel i Skottland? Gjette tre ganger. Og hvem må spionere på området og finne ut hva som har skjedd med en forsvunnet lokal gutt? Riktig.

Riktig skummelt og ekkelt blir det. Og tegningene overlater ingen ting til fantasien. Det passer historien utmerket. Liker i det hele tatt Kev Walkers illustrasjoner. Han bruker farger, lys og skygge på en måte som understreker historiens gang med tilbakeblikk og sprang i tid og sted. Flott tegneserie!