Denne boka leste jeg egentlig fordi en venninne ga den opp. Og da måtte jo jeg prøve meg, selvfølgelig. Jeg kan aldri si nei til en utfordring... Og jeg er ikke akkurat opptatt av realfag. Jeg blir sur av å måtte lese avsnitt flere ganger for å forstå det som står der. Så hvordan kan da en kvasifilosofisk tenkeroman med kvantefysikk-innslag være helt min greie, da? Nei si det, men sånn viste det seg i alle fall å være. Altså. En sær, fattig vegetarianer-litteraturstudent med tvilsom bakgrunn kommer over verdens mest sjeldne bok. Spørsmålet er: Hvis du visste at bok var forbannet... Ville du lese den? Ja! Ja, det ville jeg! Og det ville hun! Og dermed er vi i gang med parallelle virkeligheter og mulige universer og sannhet er språk og språk er materie og tiden finnes jo egentlig ikke og skumle agentmenn og sexy, frafalne prester og musenens guddom. Hei, hvor det går! Om det ender godt? Aner ikke! Er det forvirrende? Absolutt. Og er det lesverdig? Definitivt!
Nå må jeg ut og finne vievann...
1 kommentar:
Neiii, ikke gjør det! Tenk så kjedelig det blir for meg hvis du forsvinner, og du vet jo aldri hvem du blir til ;-D
Legg inn en kommentar