Veien til Perdition

Ante jo ikke at filmen (som jeg for øvrig ikke har sett) bygget på en tegneserieroman! Men sånn er det altså. Begått av Max Allan Collins og Richard Piers Rayner. Og for en tegneserie det er!

Det handler om Michael O'Sullivan, sønn av leiemorderen Engelen og hvordan han og faren rømmer fra mafiaen etter at mor og lillebror er drept. Eller rømmer og rømmer, faren er minst like opptatt av å hevne seg på mafiaen ved å ødelegge de innbringende gesjeftene deres. Og målet er å få sønnen til moras slektninger i Perdition. Og dette er jo umulig å oversette, men det er en flott dobbeltbetydning her, Perdition er både et stedsnavn og det engelske ordet for evig fortapelse. Symbolikken ligger blytung...

Fantastisk uttrykksfulle tegninger i svart/hvitt. Sterk historie. Denne anbefales virkelig!

Sluts´n gunslingers

Konsert på Buddy i går. Harald Thune med band. Det var moro! Og litt sykt... Det syke besto først og fremst av den gale jokersmildansemannen. Som ville danse med alle og ble relativt grinete av å få nei. Men så ble da kasta ut også. Og vi har lært at vi ikke skal gå på sjekkern med pologenser når vi blir gamle damer. Men det var nå så. Konserten var nemlig strålende! Harald Thune har en fantastisk stemme og en tilstedeværelse på scenen som kler både store og små lokaler. Egenskrevne og coverlåter sitter som... noe som sitter. Og vi likte Elvislåta! Legg den ut på MySpace! :-) Og da Jace Everetts Bad Things sto på spillelista måtte til og med at par av oss ut på gulvet... Strålende kveld, kom snart igjen!

Thune, Elvis, meg og Bugge

Morokrim

Har vel sagt det som er å si om denne serien før, men må likevel nevne det når jeg nå har lest en til; Three to get deadly. Janet Evanovich lar sin antiheltinne kløne videre som bounty-hunter. Denne gangen jakter hun på hele lokalsamfunnets snille godtebutikk-onkel som valgte å stikke av etter å bli tatt på en fillesak. Hvorfor i alle dager? Og hvorfor dukker det opp døde narkolangere alle steder Stephanie beveger seg? Mystisk...

Stephanie Plum har hete drømmer om Morelli, spiser overdådige middager hos sin bekymrede mor (alle andre har gifte døtre når de når den alderen!), må overtale Grandma Mazur til å ikke leke med våpen og flyr byen rundt etter spor med ex-prostituerte, nå wannabe bounty-hunter Lula. For ikke å snakke om at hamsteren hennes blir trua på livet!

Nei, jeg liker dette, jeg. Bare tull og tøys og litt spennende likevel. Tidlig påskeferie for hjernen, det er det det er!

Christie-mania!

Ok, noen ganger tar jeg litt av. Og nå har jeg hatt en Agatha Christie-maraton på øret. Begynte med Poirot løser gåten : den tilslørte damen. Tre noveller lest av Nils Nordberg. Han leser godt, synes jeg, har en utrolig behagelig stemme. Og så ER liksom den stemmen krim... :-)

Neste ut var 4.50 fra Paddington, et hørespill fra Radioteateret. Nydelig! Gode skuespillere, kjent intrige, men det gjør ikke noe, og erkeengelsk miljø med sure rikinger, smarte husholdersker og kjekke, men akk, så uansvarlige unge menn.

Avsluttet med Ti små negerbarn. Den er det jammen ikke mye kos over! Som de fleste vet, handler det om ti mennesker alene på en øy, alle blir anklaget for ulike mord av en anonym stemme, og så begynner de å dø, en etter en. Drept etter mønster av barnerimet med samme navn som boka. Både tittelen og en del av holdningene i boka er selvfølgelig hårreisende ukorrekte etter dagens mål, men det bidrar jo bare til miljøet. For hadde det ikke vært for det dannede språket ("Jada, vi er bare to overlevende igjen nå, men vi er ikke dus, vet De.") og trangen til å drikke te klokken fem uansett omstendigheter, hadde dette vært en moderne skrekkfortelling. Jon Yngvar Fearnley leser korrekt og tørt og aldeles perfekt til denne boka.

Dette var moro! Men kanskje på tide med noe annet nå...

Lister

Det er jo den nye (?) dilla. Og det kan jeg like. Bringer derfor videre at Beate samler en liste over hvilke bøker norske lesere liker aller best, mens Elin samler de verste! Lyst til å bidra? Bare å klikke seg inn og skrive i kommentarfeltene. Selv har jeg bidratt med

• Breaking Dawn / Stephenie Meyer
• The lost symbol / Dan Brown
• Ruinene / Scott Smith
• Dystopia 1 / Terje Thorkildsen
• Appelsinpiken / Jostein Gaarder

og

• La den rette komme inn / Jon Ajvide Lindqvist
• Nekronauten / Lajla Rolstad
• Klage / Inghill Johansen
• Ronja Røverdatter / Astrid Lindgren
• Narnia-bøkene / C.S. Lewis

Begge listene skulle vært MYE lengre, men konsentrerte meg om bøker andre ikke allerede har nevnt. Og hvis noen er i tvil om hvilken liste som hører til hvor, kjenner de meg alt for dårlig....

Hva hendte da?

Plutselig var det ikke mer Fabler i Nemi. Men jeg ville vite hva som hendte! Så da er det vel bare å skaffe seg fortsettelsen, da? The great Fables Crossover av Bill Willigham (med en mengde fler) er en strålende tegneserie. Den handler om når Snøhvit og Den store ulven begir seg ut for å stoppe Kevin Thorne fra å skrive om hele universet deres. På veien møter vi Jack (uten bønnestengel), de tre, eller er det fire?, små grisene, Skjønnheten og Udyret, den feige løven, Writers Block og genrene Krig, Mysterie, Western, Action, SciFi, Fantasy og Skrekk (i form av ei jente i rosa kjole, selvfølgelig) blant mange andre. Halve moroa her er jo å se hvor mange figurer jeg kan kjenne igjen. Den andre halvdelen å lure på hvordan det ender...

Oi oi oi oi...

Jeg er nærmest målløs! (Men lar selvfølgelig ikke det stoppe meg!) Har lest PopCo av Scarlett Thomas. Og hadde det ikke vært for at jeg ville ha den på grunn av forfatteren, hadde jeg kjøpt den på grunn av omslaget. Brilliant! Og det var den inni også.

Det handler om Alice, 29, som jobber i leketøykonsernet PopCo med å finne opp saker og ting for nerdete 9-12-åringer. Og hva som skjer når hun og flere andre er på seminar på et gods på den engelske landsbygda. Også handler det om oppveksten hennes hos bestemor matematikeren og bestefar kryssordlageren og kodeløseren. Og hennes sære barndomsinteresser. Og hennes vanskelige tenåringstid. Og hennes stil da og nå. Og moderne tenåringers stil. Og markedsføring. Og sjørøvere. Og Voynichmanuskriptet. Og matematikk. Og skattekart. Og homeopati. Og dyrerettigheter. Og.... Skjønner??

Nei, ikke jeg heller. Men boka er aldeles fantastisk og verdt hver eneste lille hjernecelle jeg har slitt på veien. Jeg føler meg nesten som et nytt og bedre menneske. Men bare nesten...

En underlig skrue...

Det er vel en dekkende betegnelse både for Richard Herrmann og de morderne han gir så grundige bilder av i Seks skudd før stengetid og Død mann fra skyene. Har hatt disse stående i hylla en stund, men ikke fått hørt på dem. Men det var artig! Ikke bare har Herrmann tatt for seg noen av de merkeligste sakene fra sal 1 i Old Bailey, han forteller også hele forhistoriene til de involverte. Og jammen har folk opplevd mye rart... Fascinerende er det!

Også er det jo noe eget at mannen leser selv. I opptak fra 80-tallet. Det er noe med engelskuttalen til den generasjonen. "Pæbb", sier de. Og "Shæt æpp!" I like. :-)

Hjertet er rått

Det er vel derfor det blør så fælt... Det er ikke noen mangel på blod i bøkene til Chelsea Cain, nei! Heller ikke i Hjerterått, som er den siste jeg fant. Det handler fortsatt om seriemorder Gretchen Lowell, den ødelagte politietterforskeren Archie Sheridan og reporter Susan Ward (med lilla hår denne gangen). Gretchen er på rømmen og har, ved hjelp av media, fått heltestatus. Hun er jo så vakker. Og kanskje uskyldig, til og med? Dessuten har hun fått fans i mengder. Det er bare å besøke ett av de mange Gretchenstedene på nettet for å se hvor populær hun er. Så når folk dør og mordene har Gretchens signatur, er det henne som står bak, eller er det hengivne copycats? Nei, si det...

Anne Ryg leser glimrende.

Denne boka er så rå at selv jeg hadde problemer med å høre den til frokost. Men det beste med den er ikke bare spenningen, det er at den klarer å snike seg inn i hodet mitt og få meg til å lure på hva som EGENTLIG skjedde...

Livet er ikke bare burde, burde..

Derfor innvilger jeg meg å lese bøker jeg ikke har det minste bruk for. Så deilig! Det var den unge damen på Ark som foreslo Company of liars av Karen Maitland for meg. Den unge damen skal jeg høre på flere ganger! For dette er jammen noe av det beste jeg har lest på svært lenge.

Vi er i 1348 og pesten har kommet til England. Ni svært ulike mennesker ender ved en tilfeldighet opp med å flykte sammen. Det er en historieforteller, en relikvieselger, et ungt par med barn på vei, ei jordmor, ei jente som leser runer, to musikere og en som tar penger for å vise fram en død havfrue. Personene hadde vært nok til å gjøre denne historien spennende, men dette er en tid hvor religiøs tro og overtro (ikke at det alltid er lett å se forskjellen) står like sterkt og det får mye å si for hvilke valg de tar og for hvordan historien snirkler seg framover. Dessuten har alle involverte store hemmeligheter å bære på...

Nå er det vel ingen som kan uttale seg med sikkerhet om hvordan samfunnet var, hvordan folk oppførte seg og hvordan de omgikk hverandre for 650 år siden. Men dette virker i alle fall troverdig og ekte på meg. Og jeg må si det ikke frister så aldeles mye å reise bakover i tid...

Dette var en utrolig medrivende bok! Og godt var det, for jeg måtte ta flere opphold og lese andre presserende ting innimellom, men når jeg tok boka fram igjen, tok en setning eller to og jeg var like oppslukt av historien. Noen som har lest noe annet av damen? Jeg skal i alle fall!