Ruinene av Scott Smith er en skikkelig tullebok! (Men ok, nettsida er kul!)
"Fire amerikanske ungdommer reiser på ferie til Mexico – en siste tur med gjengen før de flytter hvert til sitt for å studere. De tilbringer late dager på stranden og kvelder med fest og moro, men da broren til en av de nye vennene deres forsvinner, bestemmer de seg for å bli med og lete etter ham. Med eventyrlyst, lite bagasje og et dårlig tegnet kart begir de seg ut i jungelen med kurs mot noen bortgjemte mayaruiner. Men det som var tenkt som en spennende utflukt, forvandles snart til et intenst mareritt da ungdommene oppdager at ruinene gjemmer uante farer og grusomme hemmeligheter… Ruinene er en nervepirrende grøsser og en psykologisk studie av hva som skjer når mennesker presses til det ytterste av hva de kan tåle. Et klaustrofobisk jungeldrama som vil appellere til alle fans av kultboken The Beach eller tv-serien Lost."
Jeg likte The Beach. Boka altså, filmen har jeg ikke sett. Og denne når den ikke til anklene en gang. Knapt til stortåneglen, faktisk!
For det første er det ingen ruiner med i boka. Mayaruiner? Hvilke mayaruiner? Var inne på tanken at dette skulle handle om menneskelige ruiner. Hva er igjen av et menneske etter utålelige prøvelser? Men det ble jo bare tull, her syter folk og så dør de.
Masse blod og gørr her og jeg liker jo det, men skremmende? Nei! Grøss? Ikke ganske. Skrekk? Slett ikke. Bare ganske dumt etter hvert, egentlig.
Jeg har litt av hvert å utsette på oversettelsen, spesielt i begynnelsen av boka, men det er langt fra nok til å forklare elendigheten. Så hvis Stephen King virkelig har uttalt at dette er “Det nye århundrets beste skrekkroman”, lurer jeg mest på hvor mye han fikk betalt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar