Plottet er som følger: Grosserer Gross har oppført seg merkelig noen dager før han blir funnet død. Men selv den unge legen Janss, som snakka med grossereren dagen før, må innrømme at kroppen viser tegn på framskreden forråtnelse. Hvordan er dette mulig? Sammen med sin gode venn, asylinnehaver Jonas, bestemmer Janss seg for å komme til bunns i saken. Om ikke annet for å finne trøst for den vakre, vevre grossererdatteren Celeste. Men så begynner flere å dø på grotesk vis...
Kult? Ja! Men det beste er egentlig miljøskildringene. For dette er jo 1800-tallets England. Men så er det likevel ikke det... Arkitektur, klesdrakter, politikk og matretter har en twist som gjør at det hele blir fremmed og merkelig. Og bidrar til uhyggesstemningen som preger boka. Tror dette er første gang jeg har kunnet gi ei bok maks uttelling på både brutal og trøstesløs på Ønskebok!
Artig er det også med referansene til andre gotiske romaner. For vi kjenner jo igjen henvisningene til Dracula og Frankenstein selv om det vris på ting også her. Boka minner på sine vis også om Frobenius' Jeg skal vise dere frykten og League of extraordinary gentlemen. Måtte Rolstad skrive mer!
1 kommentar:
Synes jeg finner igjen Sherlock Holmes her også, og hvem det nå var som drev og målte skaller, det er henvisninger til alle kanter. Morooooooo! Og skummelt, ouæh! Fin bok :-)
Legg inn en kommentar