Jadda!

Omsider (jada, jeg skammer meg, skammer meg, skammer meg!) har jeg lest John Ajvide Lindqvists Menneskehavn. Flott og skummel og spennende! Selvfølgelig! :-) For de (ubrukelige menneskene!) som ikke har lest bøkene hans før, la meg nevne

• La den rette komme inn. Den mest utrolige debuten ever, og klarer noen (inkludert han selv) å toppe denne boka, skal jeg.... bake kake til dem! Den boka har jeg med stort hell anbefalt krimelskere, krimhatere, vampyrelskere, vampyrhatere, oppvekstromanelskere, oppvekstromanhatere og jeg vet ikke hva. Bortsett fra et par voksne damer som syntes det ble "litt ekkelt", har alle, ALLE!, elsket den. Nye teorier om vampyrer kommer han også med. Filmatisert.
• Håndteringen av udøde. Passe grøssen, men først og fremst samfunnskritisk og dyptpløyende om vårt forhold til døden. For hva skjer egentlig når de døde kommer tilbake?
• Papirvegger. Novellesamling. Forfatteren blander folketro, skrekk og moderne dagligliv på en måte som lar meg sitte igjen og lure på hva som egentlig er sannsynlig. Til tider deilig makaber.

Og nå altså Menneskehavn. Denne gangen handler det om havet og kjærligheten. Bokstavelig talt. Og om spøkelser... For hvor blir de av, alle de som forsvinner på havet? Kanskje ikke hans mest tankevekkende, men fy så ekkelt det var å være alene i mørke rom de dagene jeg holdt på med denne!

P.S. Alle må unne seg en titt på denne filmsnutten hvor forfatteren selv snakker om boka.