Det likegyldige...

...er det ikke mye å skrive om, derfor så få bloggposter i det siste. Har tatt opp bok etter bok, til og med bøker jeg har gleda meg til, og så har de endt i et gjesp... Skuffa! Men nå har det tatt seg opp litt. Derfor: Tøffe jenter! Jeg er jo oppvokst på 70-tallet med raddisforeldre, gikk i mitt første 8. mars-tog da jeg var 8 måneder, så jeg har nok et spesielt skarpt fokus på skildringen av damer og jenter. Ikke det at jeg har noe i mot de sarte, svake kvinnene, de finnes jo de også, men jeg vil ikke ha bare det! Derfor er det artig å lese krim som dem av Janet Evanovich og Val McDermid nå og da. Svært ulike heltinner, men tøffe, det er de! Evanovich sin Stephanie Plum (har akkurat lest Two for the dough) jobber med å finne kriminelle som har stukket av fra kausjon (hvorfor lærer aldri amerikanerne? Det der skjer jo i hver eneste film...) uten akkurat å være trent til det. Hun kløner det til og dummer seg ut, men er tøffere enn toget og lander alltid på beina. Dette er morokrim på sitt beste. Også er jo vår heltinne dradd mellom de to hingstene Joe Morelli (nabogutt fra barndommen, nå egenrådig politimann med dårlig rykte) og Ranger (med-bounty hunter med skummel bakgrunn, alltid kled i svart skinn)... Nice... :-) Kanskje spesilet morsomt for oss med Sopranos-oppheng, som liksom føler oss litt hjemme i det italienske miljøet i New Jersey. Og i og med at jeg oppdager sånne ting, måtte jeg sende et spørsmål til forfatterens hjemmeside. Og jeg fikk svar fra web-master-datter, gitt: It can't be a coincident; One for the money, Two for the dough, Moogey Bues (Moody Blues), Elvis impersonators... What is it with you and Elvis? It is a bit of a coincidence. Janet's husband came up with the title, One For the Money, and he does like music from the '50s, so there was probably some influence there. Two got it's title because we couldn't think of anything else. That's why we now run contests to name the books.-- Alex Moro! Val McDermids Carol Jordan (ja, hun som jobber med Tony Hill i Wire in the blood/Arr i sjelen) er en ganske annen type. Kald, tøff, profesjonell tvers igjennom og nærmere asesksuell, skulle en tro. (Kanskje hun jobber for mye...?) Har lest Beneath the bleeding og det var spennende, det! Det er noe med forfattere som av og til lar hovedpersonene sine dø... :-) Poenget er: Ja, det finnes tøffe damer der ute! Og egentlig er vel Stephanies Grandma Mazur den tøffeste av de alle... :-D