
Jeg liker å få mye igjen for lite! Derfor er det kjekt å kunne lese bøker som både er
jobbrelevante, kan være aktuelle for
Ungdomsbokgildet og skal
ønskebokes. Og når boka er god i tillegg, finner ikke en gang jeg noe å klage over.
Døden er her er første bok i den nye serien Slangeringen av
Liv Margareth Alver. Den er lagt til Norden i
romertida, og bare det gjør den til noe anderledes, for den perioden har vi jammen ikke visst for mye om. Vi følger tre ungdommer i alderen 12-15 år; Are hører hjemme på en storgård i Østfold, Sirona er født som slave i Germania, og Bothwar er blitt slave etter at faren hans ble forrådt. Livet som slave preges av tilfeldig grusomhet, men det er ikke noen lek for frie mennesker heller. Det er styrke som teller og et menneskeliv er ikke mye verdt. Nådeløsheten skildres så jeg virkelig forstår hvordan den kunne oppleves som en naturlig del av hverdagen. Det spares ikke på grusomhetene, men detaljene blir aldri overveldene. Varmen og lojaliteten mellom menneskene som hører sammen, veier også opp.
Gudedyrkelsen er også sentral i fortellingen. Det sies aldri hvilke guder det dreier seg om, men jeg regner med at det er
den norrøne mytologien som dominerte her på 200-tallet?
Uansett, boka har en drivende fortelling, gode personskildringer og spennende historiske og religiøse detaljer.
Jo! Jeg har forresten noe å klage på! (Hadde vært for ille, ellers.)
Forlaget markedfører boka som
historisk fantasy, men det er den da virkelig ikke. Vel har Are kontakt med åndene og kan se ting ikke alle andre ser, men det er jo en del av den tidas religiøse forestillinger. Og da er det IKKE fantasy. Skulle alt såkalt overnaturlig regnes som fantasy, ville kristen litteratur være det i min hylle, siden den slags ikke er en del av min virkelighet... Men hvorfor gjør forlaget dette? Er det for å øke salget?
Ja ja, med en så god bok, blir leseren neppe skuffa. Men uærlig er det nå likevel...