Viser innlegg med etiketten Alver. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Alver. Vis alle innlegg

tirsdag 22. februar 2011

Spennende fortsettelse

Jeg likte godt den første boka i Slangeringen av Liv Margareth Alver, så jeg hadde ikke noe i mot å få med meg Ravnebitt, bok nr to. Vi følger Are, Bothwar og Sirona videre. Det handler om makt, å hevne de døde, Ares spesielle krefter og litt kjærlighet. I den første boka ble de ulike miljøene, storgården, romerbyen og slavelivet skildra, her har alle møttes og lever sammen, så de nyansene blir borte. Men personene er så levende at det veier opp. Spennende tid, spennende bok.

onsdag 10. juni 2009

Døden...

Jeg liker å få mye igjen for lite! Derfor er det kjekt å kunne lese bøker som både er jobbrelevante, kan være aktuelle for Ungdomsbokgildet og skal ønskebokes. Og når boka er god i tillegg, finner ikke en gang jeg noe å klage over.
Døden er her er første bok i den nye serien Slangeringen av Liv Margareth Alver. Den er lagt til Norden i romertida, og bare det gjør den til noe anderledes, for den perioden har vi jammen ikke visst for mye om. Vi følger tre ungdommer i alderen 12-15 år; Are hører hjemme på en storgård i Østfold, Sirona er født som slave i Germania, og Bothwar er blitt slave etter at faren hans ble forrådt. Livet som slave preges av tilfeldig grusomhet, men det er ikke noen lek for frie mennesker heller. Det er styrke som teller og et menneskeliv er ikke mye verdt. Nådeløsheten skildres så jeg virkelig forstår hvordan den kunne oppleves som en naturlig del av hverdagen. Det spares ikke på grusomhetene, men detaljene blir aldri overveldene. Varmen og lojaliteten mellom menneskene som hører sammen, veier også opp.
Gudedyrkelsen er også sentral i fortellingen. Det sies aldri hvilke guder det dreier seg om, men jeg regner med at det er den norrøne mytologien som dominerte her på 200-tallet? Uansett, boka har en drivende fortelling, gode personskildringer og spennende historiske og religiøse detaljer.
Jo! Jeg har forresten noe å klage på! (Hadde vært for ille, ellers.) Forlaget markedfører boka som historisk fantasy, men det er den da virkelig ikke. Vel har Are kontakt med åndene og kan se ting ikke alle andre ser, men det er jo en del av den tidas religiøse forestillinger. Og da er det IKKE fantasy. Skulle alt såkalt overnaturlig regnes som fantasy, ville kristen litteratur være det i min hylle, siden den slags ikke er en del av min virkelighet... Men hvorfor gjør forlaget dette? Er det for å øke salget?
Ja ja, med en så god bok, blir leseren neppe skuffa. Men uærlig er det nå likevel...