Bildebøker

Mye å sette seg inn i ny jobb, men å lese bildebøker er bare en fryd! I det siste har jeg lest: Familien Rotle besøker mormor av Lene Ask. Familien er litt i overkant A4 til at jeg kan bli helt glad i dem, men det gjelder ikke mormor! Hun har nemlig blitt så rotete at hun måtte flytte "til et hus der hun bor sammen med andre besteforeldre". Når familien kommer på besøk er mormor borte! Ungene påtar seg å finne mormor. Det er ikke så enkelt, men på veien finner de en masse andre mennesker som også har mistet noe. Alt ender godt, selvfølgelig. En fin og glad bok om at gamle mennesker glemmer så mye at de ikke er helt sikker på hvem de er besteforeldre til en gang. Odd er et egg av Lisa Aisato er ei aldeles nydelig bok om å være redd for alt. Kanskje pga en heller overbeskyttende mamma? Trist, mørk og deilig glad. Tekst og bilder utfyller hverandre på en flott måte. Den har alt, denne boka! Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen og Ragnar Aalbu handler om det å høre at en likner på alle i familien når en aller helst bare vil likne på seg selv! Mye humor og et par spark til voksne som ikke lar unger være nok som de er. Herlige illustrasjoner. Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger. Merkelig, men også vakkert om døden. En undrebok. Skulle gjerne hatt bare én setning til til slutt... Drømmeprinsen av Justyna Nyka handler om prinsessen som ikke får en eneste passende frier og dermed reiser ut i verden for å finne drømmeprinsen sin selv. Og hva kommer hun hjem med? Surprise! :-) Elsker illustrasjonene. Og teksten. Og helheten. Flott bok! Ikke akkurat bildebok, men Taekwondo er ikke for feiginger får være med likevel. Liker Taekwondo-bøkene til Lise Blomquist! Både tøff kampsport og mellommenneskelige temaer skildres på en overbevisende måte. Denne gangen er det Terje, også kalt Sluggen, som står i fokus. Det handler om å se bak fasaden og om å ta vare på hverandre. Nært, varmt og med humor.

Gi unga grøss for kjedsomheten tar dem!

Først ble det stilt spørsmål ved om Det første barnet på månen av Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande i det hele tatt er en barnebok. Så ble den varmt avbefalt av Ketil Kolstad. Da er det bare en ting å gjøre; lese den selv og gjøre opp sin egen mening.

Og jeg synes den er fantastisk! Peter har alltid drømt om å dra til månen. Gjett hva han får i tolvårsgave? Månetur! Og det er mamma selv som trykker på knappen for å sende ham av gårde. Men kanskje det ikke frister så veldig likevel? Sånn når en først er i gang...? Og så!

Denne boka er rett og slett superskummel! Deilig... Og betyr det at den ikke er en barnebok? Slett ikke. Jeg tror ikke barn flest er så trygghetsnarkomane som vi liker å innbille oss. For de aller fleste vil dette være en spennende bok som gir mat til fantasien. Og for et utmerket utgangspunkt for spennende samtaler mellom høytleser og barn! Nei, løp og lån!