Viser innlegg med etiketten Gaiman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gaiman. Vis alle innlegg

søndag 3. januar 2010

God start!

Godt å begynne det nye året med en strålende bok! Tok med meg Gaiman til sengs og leste ferdig The Graveyard Book i går. Det handler om Bod (kort for Nobody) som av ren eventyrtrang stabber seg vekk fra mordet på familien som ett og et halvt-åring. Ved en tilfeldighet havner han på nabolagets kirkegård/naturreservat og beboerne (de døde, ja) tar seg av ham og holder ham trygg for morderen som slett ikke har tenkt å la ett familiemedlem slippe unna. Her vokser Bod opp, tar til seg det døde fra ulike tidsaldre har å lære ham, og det er ikke småtteri. Men bør han ikke tilbake til de levendes verden? Og finne ut av hva som egentlig skjedde med familien?
Joda, det er klare paralleller til Jungelboken her. Å vokse opp som den eneste av sitt slag og ikke forstå menneskenes gjøren og laden. Men mest av alt står boka trygt på sine egne elegante, eventyrlige ben. Det fantastiske og mystiske spiller en stor rolle. Selvfølgelig... Her er det heksespøkelser, eldgamle gravvoktere, ghouls (hva er det på norsk??) og usynliggjøring og drømmevandring i massevis. Og det er spennende. Og morsomt. Og strålende illustrert av Dave McKean. Og mest av alt ustyrtelig sjarmerende!
Måtte året fylles av leseopplevelser på linje med denne!

onsdag 30. desember 2009

Omsider!

I går så vi Coraline. Jada, vi skammer oss, burde jo ha sett den for leeenge siden. Men bedre sent enn aldri. Hva jeg synes? Strålende! I all hovedsak. Figurene ser akkurat ut som de burde. Coraline er tøff, mora og faren grå og kjedelige. I denne versjonen er Den Andre Moren og verdenen på den andre siden sjarmerende, morsom og hyggelig til å begynne med. Coraline blir ikke urolig før alt begynner å vise sitt sanne ansikt. Det fungerer godt, selv vi som kjenner historien lulles inn i kosen. Men så blir det så til de grader stygt når det blir ille! Kult.
Har litt mer problemer med figuren Wyborn (why were you borne??) som dukker opp i filmen. Gaiman sier i ekstramaterialet at han er der for at Coraline skal ha noen å spille på, og ikke gå rundt å snakke med seg selv i flere scener, men jeg synes han ødelegger mer enn han bidrar. For det første blir det skumle litt mindre skummelt når Coraline har med seg noen på den andre siden. Den Andre Wyborn er til stede både på musesirkuset og nabofrøknenes teaterforestilling, og det fjerner den underliggende lille uhyggen som burde være der. Men det verste er at han faktisk redder Coraline ut av både den ene og den andre situasjonen. (Ok, det er stort sett ufrivillig og hun fikser det meste selv, men likevel!) Coraline har vært den tøffeste, mest selvstendige jenta i moderne barnelitteratur, også må hun få hjelp av en dustegutt i filmen?? Nei, spar meg!
Men alt i alt; fantastisk animasjon (se ekstramaterialet! Nå skjønner jeg hvorfor navnelista på slutten av animasjonsfilmer må være flere mil lang!), flotte stemmer fra skuespillerne, strålende historie og gode små grøss. Anbefales!

fredag 20. november 2009

Undergrunnen

Takk Ønskebok for at du gir meg et gjensyn med Aldristeds av Gaiman/Carey/Fabry! Og den er faktisk like god på norsk, Jens Røsåsen må ha jobba med denne.
Men altså. Det handler om stakkarslige, grå, ubesluttsomme Richard Mayhew som for en gangs skyld trosser sin forlovede og tar seg av ei ung, skada jente på gata. Det åpner for hans møte med Aldristeds, eller London Nedenunder, et London befolka med mer spesielle, merkelige, onde og vakre vesener enn du kan finne i noen som helst eksperimentell bydel.
Richard får prøve seg som helt og viser seg å ha flere egenskaper enn det som har blitt anerkjent London Oven. Men er det verdt det å risikere livet for noen han egentlig ikke er sikker på om han tror på?
Historien er fantastisk (selvfølgelig, det er jo Gaiman!) og tegningene gjør det hele levende på godt og vondt. Det spares ikke på voldelige detaljer her, men hvordan skulle det ellers bli troverdig? Flott, drivende og utrolig leseropplevelse!

torsdag 5. juni 2008

Absurd!

Og forresten har jeg akkurat begynt på Good Omens av Terry Pratchett og Neil Gaiman. Har stått på lista mi leeenge, og da den var på åpningssalg på Outlands nye butikk i Drammen (JIPPI!), slo jeg til og kjøpte. Og klarte ikke la den ligge. Elsker den! Akkurat som forventa. Bare tull og tøys og eksistensielle problemstillinger. Visste du for eksempel at for å torturere menneskeheten har djevelen funnet opp rapportskriving? Og Manchester? Og at siden det er den mørke siden som har den beste musikksmaken, vil enhver kassett (joda boka begynner å bli noen år) som ligger i bilen i mer enn to uker automatisk bli en Best of Queen-samling? Hvem har sagt at en ikke kan lære noe av skjønnlitteratur??