Bare løgn og bedrag

Jeg liker Tom Egeland, så jeg måtte prøve meg på Fedrenes løgner. Godt valg av meg!

Det handler om Victor som vil nøste i forfedrenes historier. Oldefar som levde 20 år på en øde øy. Farfar som fikk nobelprisen i litteratur. Og far som forsvant i isen. Det blir en fortelling om å vokse opp i ulike tider og i ulike familier. Men noe går alltid igjen. For eksempel fedrenes løgner...

Dette er en så rik og kompleks historie at jeg ikke vil prøve meg på å si noe mer om den, annet enn at jeg ble utrolig engasjert! Ikke minst pga av strålende leseinnsats først og fremst av Christoffer Staib, men også Kirsti Grundvig og Finn Schau.

Anbefales virkelig!

Ulykkesfugl

Har gitt Camilla Läckberg en sjanse til. Hun har ikke klart å overbevise meg så langt. Men denne gangen nærmer vi oss noe, føler jeg.

I Ulykkesfuglen blir først en kvinne funnet død etter å ha forulykket i fylla. Men er det ikke merkelig at hun i følge de pårørende aldri rørte en dråpe? Andre omstendigheter vekker også politiets mistenksomhet. Men så kommer realityserien Fucking Tanum til bygda, og når en av deltagerne der blir drept, fører mediepresset til at politiet må prioritere. God krimintrige ispedd tilbakeblikk på en merkelig og ikke spesielt sunn barndom. Gjerningsmannens, selvfølgelig. Karakterenes privatliv får stor plass i denne også, men det tar ikke helt av. Heldigvis. Men igjen blir jeg irritert av Läckbergs måte å bygge opp spenningen på. Hun lar etterforskerne finne noe utrooolig viktig og avslørende for så å gå over til en parallellhistorie og la leseren vente på å få vite hva det er. Gang på gang på gang. Også der hvor avsløringen ikke er spesielt sentral for saken. Det er for enkelt. Og si meg en ting, hvor mye kaffe og boller er det egentlig mulig for fiktive personer å få i seg i løpet av en bok?? Men jeg prioriterte denne lydboka over mange andre gjøremål, så den holder mål.

Forrige gang var jeg misfornøyd med innleseren også. (Uff da, så negativ!) Ikke denne gangen. Kirsti Grundvig leser godt og levende og med akkurat den miksen av innlevelse og avstand som jeg liker best.

Sirenesang

Omsider har jeg hørt femte bok i Angie Sage sin serie om Septimus Heap. Sirene er tittelen på denne.

Og jeg har nevnt det før, jeg elsker denne serien! Det er ikke ofte jeg følger opp en serie barnebøker når jeg ikke må... Denne gangen fører diverse forviklinger Septimus, Jenna og Bille til en øy hvor det huserer en sirene. Og det er en kattemann der. Og skumle skumle ting... Men det er jo ikke handlingen som er greia med disse bøkene, det er miljøet. Og det bringes til liv gjennom den finfine oversettelsen av Carina Westberg. For dette er en sånn bok hvor en hel rekke person- og stedsnavn må oversettes for at teksten skal gi mening. Og vi vet jo mye om hvor omstridt denslags kan være... Men jeg ser virkelig for meg steder med navn som Myldermyra, Trollmannstråkket og Slingerslumpen. Og er superfornøyd med at den overlegne ypperstemagikeren heter Marta Overgård og med navnet til dragen Flambert. Humoren er noe av det beste med disse bøkene og i oversettelsen blir den ivaretatt i høyeste grad.

Kirsti Grundvig leser med liv og innlevelse. SOM jeg har kost meg! :-)

We're British, actually!

"Når jeg liker britisk krim, så er det ikke fordi jeg lurer på hvem som er morder'n, men fordi stemningen er så flott", sa mitt avkom etter en Poirot-episode for litt siden. Kan du skjønne at jeg har fått et barn med så god smak? For det er jo ikke fordi jeg vil vite hvor det ble av domprosten at jeg la in Den forsvunne domprost av samme Agatha Christie på IPoden. Jeg vil ha den engelske landsbygda for et halvt århundre siden. Dermed ble jeg litt skuffa over denne. For vel befinner vi oss blant gammeldags britisk adel og denslags, men det er på et Londonhotell. Og handler egentlig om organisert kriminalitet og sånt. Og det var jo ikke det jeg ønska meg...

Men helt bortkasta var det ikke, Kirsti Grundvig leser med en knirk i stemmen som passer Miss Marple perfekt. Hun leser i det hele tatt godt.

Men jeg lurer på en ting; Hvorfor oversetter de scones, corn flakes og juice med hveteboller, flikkflakk og appelsinsaft? I en utgave som skal være fra 2005? Selv om vi britisk krim-elskere ikke er av de yngste (min datter er jo hele 14), forstår vi faktisk såpass...