Vampyrer?

Nei, nå heter det visst bloddrikkere... I alle fall på vestkansten. Mørketid er Åshild Moldskreds debut og handler altså om heilnorske vampyrer. De har spisse tenner, de må drikke blod for å overleve, men de begrenser seg til donorblod bortsett fra noen få ganger i året, og de inntar det helst fra rødvinsglass. Runa er en outsider i familien, hun er bare halvt bloddrikker. Noe som gjør at hun kan være enda farligere enn de andre, en ukontrollerbar morder. Men hun fungerer som 14-åringer flest og foretrekker å skate og henge med bestekompisen Åge. Så kommer sannheten for en dag.

Dette er for så vidt spennende, det er mye action, men jeg finner plottet alt for intrikat. Det er greit at folk viser seg å være noe annet enn en trodde, for all del, men ikke både tre, fire og fem ganger. Og så slutter det jo midt i ingenting! Spenningen bygges opp og bygges opp og så *fisl...* er det bare slutt?? Som en vennskapsskildring er dette flott, men som spenningsroman synes jeg ikke det holder helt i mål.

Fallteknikk

Tegneserieroman av Inga Sætre. Det handler om å flytte på hybel, å føle seg ensom, å gå på videregående, å være usikker på bestevenninnas prioriteringer og å føle seg heeelt alene. Og kan en ikke skikkelig fallteknikk, kan en gå på snørra, både i livet og på aikido-treninga... Tror ikke jeg skal gi meg inn på å mene så mye om denne, jeg. Jeg leste den i ett og kjente igjen en del fra jeg selv flytta hjemmefra som 16-åring. Og jeg likte den. Det holder vel, det?

Ulvetid

Nå har ikke jeg sånne nymotens fjernsynskanaler, så jeg har ikke fått sett noe på denne meget omtalte serien Game of Thrones. Ikke hadde jeg lest bøkene av George R.R. Martin heller. Men det siste går det jo an å gjøre noe med, og nå har jeg slukt I vargens tid bok 1. Jada, det er bare den første delen av bok en som foreløpig har kommet på norsk. (Hvorfor jeg ikke leser den på engelsk? Fordi jeg lurer på å si noe lurt om den på høstens ungdomsbokgilde, selvfølgelig!) Og jeg vil ikke at det skal være slutt!!!

Det myldrer av personer. Og de heter rare ting som Eddard og Sansa og Viserys. Og pleier jo å ha problemer med å holde karakterer fra hverandre. Ikke her. For de er hele personer som jeg raskt blir kjent med. Alle sammen. Det handler i hovedsak om politikk, allianser, tillit og svik. Ikke noe som interesserer meg så voldsomt. Men her er det så spennende! Og det er en krimintrige (nei, to!) fletta inn. Og det er dramatiske familiehistorier, hat og kjærlighet. Denne boka har alt! Svært godt oversatt også, så vidt jeg kan bedømme. Perfekt for Tolkien-entusiaster, rollespillere og alle andre oppegående mennesker!

Søppel

Trash - du vet aldri hva du finner av Andy Mulligan måtte jo leses. Ikke fordi den frista meg så veldig, fattige unger på søppelplassen er bare såååå ikke min greie, lissom, men ser jo at den kommer til å dukke opp både her og der framover, så da må jeg jo vite hva det er. Og nå vet jeg det. Jeg vet blant annet at dette ikke tåredryppende sosialrealisme, sånn som jeg tenkte, men mer en krim. Og en samfunnskildring. Og en fortelling om vennskap. Men det handler altså om livet på en søppelplass utenfor en ikke nærmere angitt storby. (Kanskje det er Manila. Eller kanskje et sted i Latin-Amerika...) Og det er tøft. Og det handler om tre gode venner som finner noe som forandrer livet deres for alltid. Noe som gjør at politiet kommer etter dem. Det er ganske spennende, men ikke helt troverdig, tenker jeg. Jo altså, at politiet er noen korrupte, maktgale gærninger som tar livet av gategutter når det passer dem, det tror jeg på. Men hovedintrigen blir i overkant tynn for meg. Og slutten, kanskje...

Nils Jørgen Kaalstad leser de mannlige stemmene og Hedda Sandvig de kvinnelige, og det fungerer godt. Begynner å like lydbøker med flere opplesere, det gir en variasjon og et liv som fort kan bli borte i de andre.

Så joda, jeg ser at dette er en bok med mange kvaliteter, men den er bare ikke for meg...

The future's so...

...dark...? I alle fall i den nye trenden i ungdomslitteraturen. Jeg har skrevet om Dødslekene før. Og om Uglies. Mørkt liv er innom det samme. Men synes vel kanskje at den beste så langt (etter Dødslekene, selvfølgelig!) er Cassias valg av Ally Condie. Forlagsomtalen: "I Samfunnet er det funksjonærene som bestemmer. Hvem du skal elske. Hvor du skal arbeide. Når du skal dø. Cassia har alltid stolt på systemet. Ingen høy pris å betale for et langt liv, en perfekt jobb, den ideelle ektefelle. Så da bestevennen viser seg på skjermen som hennes match, er hun ikke i tvil om at han er den rette for henne. Ikke før et annet ansikt, et kort øyeblikk, dukker opp på skjermen før den går i svart. Snart stilles Cassia overfor umulige valg, mellom Xander og Ky, mellom den trygge tilværelsen hun kjenner, og en vei ingen annen har våget å gå før - et valg mellom lojalitet og lidenskap." Det jeg liker best med denne (og med Uglies, for så vidt), er at vi møter en hovedperson med tillit til systemet. Hun er ingen opprører. Hun tror på Samfunnet. Derfor blir veien via mistanke til opprør så sterk og troverdig. Dessuten framstår ikke en verden uten Samfunnet som noen perfekt løsning heller, menneskeheten er ikke naturlig god, vi ødelegger for oss selv når vi får muligheten. Det at det ikke finnes enkle valg, at alle systemer har ulemper, er viktige elementer i Uglies og Mørkt liv også. Det er i det hele tatt mange fellestrekk mellom framtidsdystopiene som kommer nå. Men det gjør jo ingen ting så lenge de er så gode som disse! Det eneste som trekker ned inntrykket av denne boka, er de mange trykkfeilene. Det er unødvendig. Og kanskje at det er den første i en trilogi... Jeg vil ha frittstående bøker! Jeg vil! Jeg vihihil... Men det får jeg ikke. Derfor må jeg lese oppfølgerne også. Som Pretties, nr to i Uglies-serien. Ikke like god og original som nummer en, men det skal jo godt gjøres når leseren alledere er introdusert til universet. Men Tally har blitt "pening" og det er spennede å lese om hva som har skjedd med tankemønstrene hennes og om hvordan hun sliter med å frigjøre seg fra dem. Et godt sitat, dessuten: "Maybe some people had always been prettyheads, even back before the operation had been invented." Skal ikke se mye reality for å tenke at det er noe der...

Kjærleik og forviklingar

Det er jo gjerne det det handler om i ungdomsbøker. Men du store så ulikt det kan gjøres! Det er de to siste bøkene jeg har konsumert av sorten et slående bevis på. Først leste jeg Loverboys av Helen Vreeswijk. Forlagets omtale: "Loverboys er en realistisk ungdomsbok fra Nederland. To unge jenter på 15 år, Lisa og Kelly blir lokket ut i prostitusjon av den kjekke, unge Mo (22) som ser ut som en filmstjerne. Han innleder et forhold til begge jentene uten at de vet om hverandre, gir dem gaver og dop og lover dem både ekteskap og et spennende liv. Men Mo er både hallik og narkolanger. Begge jentene havner på sexmarkedet i Antwerpen. Forfatteren jobber i kriminalpolitiet og boken bygger på en virkelig hendelse. I etterordet forteller forfatteren at flere hundre jenter hvert år blir lokket inn i prostitusjon på denne måten i Nederland." Et utgangspunkt som burde gi spenning i mengder. Men dette likte jeg slett ikke. Først og fremst har jeg problemer med karakterene. De er flatere enn papp og jeg tror ikke et sekund på dem. Vel finnes det dumme tenåringsjenter, men når Lisa er lovlydigheten selv, blir hun neppe proff butikktyv uten snev av samvittighet etter første forsøk. Og selv garvede kriminelle sier her ting som:

"Nei, dette blir jeg ikke med på, det er alt for risikabelt." "Men det er veldig viktig!" "Ja, du har rett, jeg ofrer alt for å gjøre det gode."

Hadde alle vært så enkle å overtale, hadde det ikke vært vanskelig her i verden... Hovedproblemet er vel at "show don't tell"-regelen her er blitt til "tell don't show". Det hjelper ikke å fortelle at jentene har det skrekkelig når leseren ikke får det minste inntrykk av det og jentene til og med smiler forøyd i neste setning... Jeg er heller ikke overbegeistra over språket, det flyter ikke. Mange av setningene er tunge og virker gammelmodige. Ikke er dialogene spesielt troverdige heller. Nå kan det jo være at den nederlandske originalen ikke er noe bedre, men det finnes vel bedre ord enn "frites" og "kroketter" på norsk? Jeg er altså slett ikke begeistra, men det skulle ikke forbause meg om denne boka blir en hit blant norske jenter. De hører nok ikke på meg... Og tematikken er jo uslåelig for tenåringsjenter som vil lese om de skrekkelige realitetene i livet. Ja ja. Jeg vil mye heller anbefalt Mørkt liv av Kat Falls, men den treffer nok ikke de realismesøkende. Forlaget sier: "Lavlandet er blitt slukt av havet. Jordskjelv har smadret kontinentene og hele regioner er veltet ut i det stigende vannet. Menneskene bor pakket sammen i stabelbyer. De eneste som har plass for seg selv, er de som bor på havbunnen, de som kalles mørkt liv. Ty har bodd hele livet dypt under havet, hvor han har hjulpet til på familiens gård på havbunnen. Men når fredløse angriper gårdsbruket, havner Ty plutselig i en kamp for å redde det eneste hjemmet han noen gang har hatt. Sammen med Gemma, en jente fra Oversiden som har kommet under havet for å lete etter broren sin, begir Ty seg inn i grensesamfunnets barske underverden og oppdager noen mørke hemmeligheter ved mørkt liv, hemmeligheter som truer med å ødelegge alt."

Denne boka er spennende fra side én! Akkurat det som så mange unge lesere etterspør. Og så fortsetter den bra også. Ty og Gemma er interessante bekjentskaper, og personene har dybde nok til at jeg aldri er helt sikker på hvor jeg har dem. Det er humor, spenning og en liten dæsj forelskelse. Og en troverdig framtidsskildring hvor menneskene har gjort seg fullstendig avhengige av teknikken for å overleve og dermed er ganske så sårbare. Hovedpersonene er 15 år gamle, men i en verden så ulik vår at jeg er sikker på at boka kan fungere for begge kjønn i både ungdomsskolen og videregående. Jeg synes kanskje jeg fikk vite litt for lite om livet på Oversiden, om det totalitære og nypuritanske styresettet som har overtatt der etter katastrofen. Men ryktene sier at det kommer to bøker til, så jeg får nok det jeg savner og mere til.

Påskekrim!

Det ble mye lesing i påsken, men ikke så mye tid til å skrive om det leste. Her kommer en samlepost: Forførende ondskap av Rebecca James markedsføres som en "ulidelig spennende thriller om Kathrine som forsøker å bygge opp livet sitt igjen etter at hennes lillesøster ble brutalt myrdet. Så blir hun kjent med Alice, en vakker og populær jente som er fast bestemt på å bli venninne med Kathrine..." Gode personskildringer, jeg føler jeg blir kjent med Katherine, både med hennes gode og mindre gode sider. Og Alice, den hensynsløse psykopaten, er riktig troverdig. Men thriller? Jeg vet nå ikke helt... Det er ganske så klart hva som kommer til å skje, og slutten blir i søteste laget for meg. Men kan godt se for meg at denne vil slå an blant tenåringsjenter i den verste bestevenninnefasen. Da har jeg mer sans for Mus av Gordon Reece, som sammen med den forrige presenteres under overskriften "Iskalde grøss for ungdom" hos Gyldendal. Boka "handler om Shelley og moren. De omtaler seg selv som mus – alltid fredsommelige, pliktoppfyllende, usikre på seg selv. Forsiktige som mus og gode som gull hele livet, og alt de har oppnådd med det, er å bli herset med av alt og alle. Men det finnes en grense selv for mus. Og én dag er den grensen nådd..." Mobbingen Shelley utsettes for skildres på en måte som gir meg vondt langt inn i sjela. Og det er ikke vanskelig å heie på henne når hun omsider tar grep om eget liv. Men samvittighetskvalene hennes er noe av det mer ubehagelige jeg har lest på lenge. Det jeg liker aller best med boka, er at den er så uforutsigbar. Selv da jeg nærma meg slutten, ante jeg ikke hvor vi skulle. Det er ikke hverdagskost! Liker også at det ikke presenteres noen svar på de moralske spørsmålene som fremmes. Denne boka tar tenåringsleseren på alvor. Iskaldt grøss? Thriller? Nja... Men definitivt spennende! Genesis av Karen Slaughter er vold og blod-krim av den typen jeg elsker. En sadistisk morder kidnapper og dreper kvinner med visse fellestrekk. Får de stoppet ham i tide? Karakterer fra flere tidligere bøker møtes her, og jeg synes dette er en av de bedre bøkene av forfatteren på lenge. De 550 sidene gikk unna på halvannen feriedag. Svart sti av Åsa Larsson gikk i iPoden. "Kiruna, mars 2005. En mann bryter seg inn i en ark, og finner en myrdet kvinne i sengen. Rundt vristen har kvinnen en merkelig båndformet brannskade. Juristen Rebecka Martinsson og politifolkene Sven-Erik Stålnacke og Anna-Maria Mella blir tilkalt. De oppdager snart at saken har internasjonale forgreininger." Ble fascinert av enkelte karakterer, men selve krimgåten interesserte meg mindre, dessverre... Dødens skole av Jan Tore Nordeng er nok for de yngre. Sånn 4.-7.-klasse, tenker jeg. Hovedpersonen, Rikard, er elleve, men det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at han går på en skole hvor lærerne er fullstendig håpløse. De framstår som varianter av arten fra 60-tallet. Strenge, med tørr, merkelig humor og støvfrakker og blomstrete skjørt. Rare greier. En dag kommer Rikard en time for tidlig på skolen, og siden det er så kaldt, går han inn for å vente. Mens han er på do nede i kjelleren, oppdager han at vaktmesteren har en hemmelig gang der nede. Og et hemmelig verksted. Og hva har han der? Lærerne! Og nå som Rikard har oppdaget hemmeligheten, må han elimineres! Det blir riktig spennende, men også riktig morsomt. Særlig sparkene til norsk skolepolitikk, som nok først og fremt er ment for voksne lesere. Godt omslag også! Sånn! Over til noe helt annet... :-)

Pene stygginger og stygge peninger

Jeg har visst gått glipp av noe når jeg ikke har lest noen av Scott Westerfelds tidligere bøker. Men jeg har i alle fall fått med meg Uglies. Fra forlagets omtale: "Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en framtidig pen-verden hvor alle blir operert som 16 åringer for å bli vakre som supermodeller. Store øyne, fyldige lepper, ingen er for tykke eller for tynne. Alle er perfekte. De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes av utseendet alene."

Jada, menneskeheten har nesten lykkes i å utrydde seg selv vha avskoging, genmanipulering, forurensing og jeg vet ikke hva. Ruinene av byene våre står igjen til skrekk og advarsel. De som overlevde, har opprettet miljøvennlige samfunn hvor alt skal være rettferdig. Derfor operasjonene. Tally er snart 16 og gleder seg til sin operasjon. Da skal hun ikke bare bli pen, men også få være sammen med bestevennen sin igjen. Han er noen måneder eldre og dermed ferdigoperert og bosatt i Penby. Tally må fortsatt oppholde seg i Styggby sammen med alle de andre 12-16-åringene. For sånn er det her. Du får bo sammen med de vakre foreldrenene dine så lenge du er liten og søt, men når du nærmer deg puberteten, er det inn på internat i Styggby. Så venter Penby, en evig fest. Når du blir voksen, får du en ny operasjon, nå skal du se klok og tillitvekkende ut. Du blir midtpening. Til slutt blir du skrøpling. Med pene tenner og godt immunforsvar, selvfølgelig, men eldre likevel. Og uten kontakt med andre aldersgrupper. Det er vel best for alle parter?

Men ikke alle synes dette er den perfekte samfunnsorden. Noen ungdommer rømmer før det er deres tur. Det går rykter om et alternativt samfunn, Røyk, der ingen er operert eller overvåket og menneskene lever av naturen. Fascinerende for noen, skremmende for mange. Spesielt de som styrer... Tallys venninne, Shay, vil rømme til Røyk. Tally er svært usikker, men begynner å mistenke at pen-verdenen ikke er så perfekt som alle vil ha det til.

Til å begynne med reagerte jeg på benevnelser som "peninger", "stygginger" og "skrøplinger". Og ikke minst "Penby" og "Styggby". Det virker liskom så platt. Men etter hvert kom jeg til at det er akkurat sånn det må være, å dele inn mennesker etter alder og utseende ER platt. Det er akkurat så dypt den tankegangen stikker. Jeg lurte også på det at den norske utgaven har beholdt den engelske tittelen, når "uglies" greit oversettes i selve teksten. Men dette er vel en markedsføringssak, kanskje? Tror ikke jeg hadde plukka opp en bok med tittelen "Stygginger"...

Men dette var en superspennende bok! Den er både handlingsmettet og dyp. For det handler ikke bare om problematikken ved å legge all vekt på det ytre, det dreier seg også om lojalitet, svik og mot. Karakterene er troverdige, jeg ble flere ganger overrasket over hvilken vei handlingen tok og sjokkert over deler av den. Forfatteren lar ingen slippe lett unna, verken egne karakterer eller leserne. Gleder meg til neste bok!

Ikke helt frelst...

Halvgudene av Mari Moen Holsve er første bind i en ny fantasyserie. Jippi...? Litt usikker på om vi trenger så mange flere serier nå. Fantasy eller ikke. Har begynt å lete etter enkeltstående bøker som kan anbefales dem som ikke orker å begynne på en serie. Men det er jo strengt tatt ikke Holsves feil. Hold deg til saken, Mari!

Altså. Trillingene Dina, Thea og Balder oppdager at de har spesielle evner. Evner som virkelig vil få dem til å skille seg ut i Oslo der de bor sammen med faren sin. Derfor må han sende dem til Tiladnen, verdenen de egentlig kommer fra. Der skal de ta del i kampen mot Forbundet som ønsker seg de gamle gudenes makt og å utrydde alle andre intelligente raser enn menneskene.

Jeg ble ikke umiddelbart imponert over denne boka. Unge mennesker som oppdager evner har jeg lest om før. Mange ganger. At de må reise til en parallell virkelighet for å redde den verdenen, er heller ikke nytt. Ikke at de opplever det nye som fremmed og er usikre på om det hele er verdt det heller. Men Tiladnen, den nye verdenen, har en del for seg. De ulike rasene, at øyriket er delt i årtidsøyer og en del av skildringene, liker jeg. Så jo, alt i alt er dette ei bok jeg kommer til å anbefale.

Utmerket cover, for øvrig!

Død eller levende

16 år gamle Lucas møter Violet Park. Vel har hun vært død i et par år, men hva gjør vel det mellom venner? Egentlig handler Jakten på Violet Park av Jenny Valentine om savnet etter en far som forsvant, men urnen med den døde Violet spiller en stor rolle. Forvirrende? Neida. Men dette er en bok så rik på handling at det ikke er noe poeng å forsøke å gi noen oversikt. Kanskje litt for rik, det er elementer her som godt kunne vært dratt bedre i land. Men i det store og hele er dette en flott bok, full av følelser, hendelser og fanatstiske karakterer.

Og jeg tillater meg å være litt fagintern. Om biblioteket i Queens Crescent sier Lucas: "Stort sett er det fullt av folk som ikke har noe bedre sted å gjøre av seg, så ingen som jobber der, er særlig strenge med noen. De snakker til deg som du er like bra som andre folk, uansett hvem du er. (...) hvis jeg gikk hjem og alle kjeftet og ville at jeg skulle være et annet sted, så var det siste jeg hadde ønsket meg, at fremmede folk på biblioteket kjeftet på meg for å være der også." Noe å tenke på i skrankevakt, eller hva...?

Ny fantasyspenning

Heksenes hevn er første bok i Den siste lærling av Joseph Delaney. Nok en sjuende sønn av en sjuende sønn, men dette er adskillig mørkere og mer skremmende enn Septimus Heap-serien. 13-åringen Tom blir voksterens lærling. Han skal lære å beskytte folk mot hekser, buver, skrømt og hva annet som måtte dukke opp. I denne første boka er det heksene som byr på problemer. Skikkelig skumle, babyspisende, slimete udødelige hekser. Her spares det ikke på kruttet! Tom må finne styrke, mot og kunnskap, både i seg selv og hos vokteren. Den strenge vokteren, Tom og den varme, men hemmelighetsfulle familien han kommer fra, framstår som hele, troverdige mennesker. Denne boka leste jeg i ett! Skulle ikke forundre meg om dette blir en suksess! Godt det kommer mange bøker. :-)

Humor med smell!

Mark Haddons nye ungdomsbok har den fengende tittelen Kabang! (eller 70 000 lysår). Jeg er glad i Haddon. Han har et skeivt blikk på mennesker og tilværelsen som jeg setter pris på. Og det mangler ikke her heller. Det handler om Jim og Charlie, søstre som har sluttet å vaske seg under armene, fedre som lærer å lage mat, lærere med lysende øyne, intergalaktiske reiser, skumle kjærester på motorsykler, laserfingre, boktavpasta, svevende baller, messingarmbånd og i det hele tatt. En herlig, humoristisk, spennende sci-fi-fortelling.

Passer fra femte klasse og ut ungdomsskolen, tror jeg. Denne boka har så mye rart for seg at de fleste finner noe i den. Les!