Jeg liker ikke sånne bøker om kvinneskjebner og sånt. Derfor tok jeg med meg Barnepiken av Kathryn Stockett. Men jeg hadde en mistanke om at denne kunne slå an, jeg er jo interessert i amerikansk politikk og historie. Mistanken slo til som bare det.
Det handler om svarte hushjelper og deres hvite fruer i Jackson, Mississippi på begynnelsen av 1960-tallet. Det er ikke lenge siden, men det virker som en annen verden. Og gjennom skjønnlitteraturen kommer alt så nært innpå. Hvor utrolig mye makt de hvite fruene hadde. Hvordan de kunne ødelegge et liv, en hel familie, bare ved å sette ut rykter om munnrapphet og manglende sølvtøy. Hvor lite de svarte hadde å stille opp med, hvor rettsløse de faktisk var. Men også hvor mye de betydde for de hvite familiene de tok seg av, det vil si de som hadde vett til å sette pris på det. Men når hvite ikke ville ha svarte rumper på toalettsetene inne i huset, svarte lepper mot glassene og bestikket familien også brukte, men bygde toaletter i skur og garasjer og hadde eget servise på egen hylle til hushjelpene, hvordan kunne de da overlate hele husstellet og matlagingen til dem? Hvis de var så urenslige? Og hvordan i alle dager kunne de la disse visstnok skitne, dumme menneskene oppdra barna deres? Nei, tankesettet går så milevidt over min fatteevne. Og det er altså bare 50 år siden...
Vi møter tre kvinner i boka, i lydbokversjonen lest av Cathrin Gram, Birgitte Victoria Svendsen og Ingrid Vollan. Alle tre leser flott og levende, men jeg kunne ønske meg at de hadde hatt litt mer ulike stemmer, når de nå skulle være ulike personligheter. Men det er vel også det eneste negative jeg har å si om denne...
