Viser innlegg med etiketten James. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten James. Vis alle innlegg

tirsdag 3. mai 2011

Påskekrim!

Det ble mye lesing i påsken, men ikke så mye tid til å skrive om det leste. Her kommer en samlepost: Forførende ondskap av Rebecca James markedsføres som en "ulidelig spennende thriller om Kathrine som forsøker å bygge opp livet sitt igjen etter at hennes lillesøster ble brutalt myrdet. Så blir hun kjent med Alice, en vakker og populær jente som er fast bestemt på å bli venninne med Kathrine..." Gode personskildringer, jeg føler jeg blir kjent med Katherine, både med hennes gode og mindre gode sider. Og Alice, den hensynsløse psykopaten, er riktig troverdig. Men thriller? Jeg vet nå ikke helt... Det er ganske så klart hva som kommer til å skje, og slutten blir i søteste laget for meg. Men kan godt se for meg at denne vil slå an blant tenåringsjenter i den verste bestevenninnefasen. Da har jeg mer sans for Mus av Gordon Reece, som sammen med den forrige presenteres under overskriften "Iskalde grøss for ungdom" hos Gyldendal. Boka "handler om Shelley og moren. De omtaler seg selv som mus – alltid fredsommelige, pliktoppfyllende, usikre på seg selv. Forsiktige som mus og gode som gull hele livet, og alt de har oppnådd med det, er å bli herset med av alt og alle. Men det finnes en grense selv for mus. Og én dag er den grensen nådd..." Mobbingen Shelley utsettes for skildres på en måte som gir meg vondt langt inn i sjela. Og det er ikke vanskelig å heie på henne når hun omsider tar grep om eget liv. Men samvittighetskvalene hennes er noe av det mer ubehagelige jeg har lest på lenge. Det jeg liker aller best med boka, er at den er så uforutsigbar. Selv da jeg nærma meg slutten, ante jeg ikke hvor vi skulle. Det er ikke hverdagskost! Liker også at det ikke presenteres noen svar på de moralske spørsmålene som fremmes. Denne boka tar tenåringsleseren på alvor. Iskaldt grøss? Thriller? Nja... Men definitivt spennende! Genesis av Karen Slaughter er vold og blod-krim av den typen jeg elsker. En sadistisk morder kidnapper og dreper kvinner med visse fellestrekk. Får de stoppet ham i tide? Karakterer fra flere tidligere bøker møtes her, og jeg synes dette er en av de bedre bøkene av forfatteren på lenge. De 550 sidene gikk unna på halvannen feriedag. Svart sti av Åsa Larsson gikk i iPoden. "Kiruna, mars 2005. En mann bryter seg inn i en ark, og finner en myrdet kvinne i sengen. Rundt vristen har kvinnen en merkelig båndformet brannskade. Juristen Rebecka Martinsson og politifolkene Sven-Erik Stålnacke og Anna-Maria Mella blir tilkalt. De oppdager snart at saken har internasjonale forgreininger." Ble fascinert av enkelte karakterer, men selve krimgåten interesserte meg mindre, dessverre... Dødens skole av Jan Tore Nordeng er nok for de yngre. Sånn 4.-7.-klasse, tenker jeg. Hovedpersonen, Rikard, er elleve, men det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at han går på en skole hvor lærerne er fullstendig håpløse. De framstår som varianter av arten fra 60-tallet. Strenge, med tørr, merkelig humor og støvfrakker og blomstrete skjørt. Rare greier. En dag kommer Rikard en time for tidlig på skolen, og siden det er så kaldt, går han inn for å vente. Mens han er på do nede i kjelleren, oppdager han at vaktmesteren har en hemmelig gang der nede. Og et hemmelig verksted. Og hva har han der? Lærerne! Og nå som Rikard har oppdaget hemmeligheten, må han elimineres! Det blir riktig spennende, men også riktig morsomt. Særlig sparkene til norsk skolepolitikk, som nok først og fremt er ment for voksne lesere. Godt omslag også! Sånn! Over til noe helt annet... :-)

søndag 11. april 2010

Dalgliesh-påske

Først var det Death in Holy Orders på tv. Med han pene, men akk, så forstyrrede unge presten. Og så var det The murder room. Den skjønte jeg ikke noe av. Hva hadde selvmordsmetoder med saken å gjøre?? Ja ja.
Og jammen hadde jeg ikke med meg A certain justice på IPoden helt uten å tenke over det! Nesten Dalgliesh-overdose! Men bare nesten. (Fikk jo litt Miss Marple innimellom.) Og nå har jeg hørt ferdig lydboka. Og den er spennende! Det begynner med en rettssak, den brilliante advokaten Venetia Aldridge får en ung mann frikjent for det brutale mordet på sin tante selv om alle bevis peker mot ham. Fullt så fornøyd blir hun ikke når han dukker opp noen uker senere og forkynner at han er forlovet med hennes unge, men ikke spesielt sjarmerende datter. Og så dør Venetia. Brutalt. På det ærverdige advokatkontoret.
Dette er ytre spenning, spennende skildringer fra et lukket miljø, gode karakterer og krisp Oxfordengelsk (Michael Jayston leser så jeg grøsser av fryd på ryggen) i en herlig blanding! Som jeg har kost meg med denne!

mandag 1. februar 2010

Crime time

Det går treigt med lesinga om dagen, utrolig nok har jeg annet å gjøre nå og da... Men litt lydbok blir det alltids. Nå har jeg hørt Fyret av P.D. James. Klassisk britisk krim. Den ufordragelige forfatteren Nathan Oliver blir funnet hengt fra fyret. Var det selvmord? Selvfølgelig ikke, da hadde det jo ikke vært noen sak for Dalgliesh! Handlingen foregår på en isolert øy hvor prominente gjester (les menn) har kunnet komme for å få fred, ro og full diskresjon. Vi har altså et begrenset antall mistenkte, men de er også en gjeng som er vant til å verken se eller høre noe som helst. Og så bryter det til og med ut alvorlig sykdom. Spooky....
Jeg ble bare måtelig engasjert i saken denne gangen. Var ikke så farlig for meg hvem som drepte folk, egentlig. Men miljøet er strålende! Dette er britisk overklasse, og da kunne handlingen like gjerne foregått i en annen tid. Folk har mobiltelefoner (dog uten dekning der ute på øya) og hører på cd'er (bare klassisk), men unge piker blir forført og gravide og må derfor ta livet av seg. Merkelig, men rimelig fascinerende.
Håkon Ramstad leser korrekt og litt stivt og det passer boka så godt. Jo, jeg liker P.D. James!

onsdag 12. august 2009

Sommerens lydbøker

Trollspeilet av Tom Egeland. Radioteater. Riktig god, denne. Spennende og grøssen. Men tapte seg litt mot slutten, det er ofte mer skummelt med det ukjente...
Dødens budbærer av P.D. James. Joa. Ufyselig person finnes død på utilgjengelig øy og morderen må være en oss! Ikke sikker på om jeg synes Anne Marie Ottersen er helt troverdig som den unge detektiven Cordelia Grey. Og jammen husker jeg ikke hvem som var morderen og hvorfor nå et døgn etter at jeg fikk løsningen! Ja ja.
Nesten død mann av Åke Edwardson. Ikke det mest sansynlige plottet jeg har vært borti, men miljø- og personskildringene er strålende. Og takk for inspirasjon til feriematlaginga fra detektiv Winter. :-)
Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø. Liker sånne historier hvor en får se en situasjon fra flere sider. Som viser hvor ulikt vi oppfatter, forstår og tolker ting. Og hvor tilfeldig sammenhengene i livet ofte er...
Spill med ukjent motiv av Edith Ranum. Julia Tinnberg-opphenget mitt burde vel være alment kjent nå, så jeg sier ikke mer.

onsdag 15. juli 2009

Still British

Selv i kundebibliotekets nåværende tilstand går det an å snike til seg lydbøker. P.D. James' Den siste pasienten er den sist fullførte. Og den er det nesten litt Agatha Christie over. I våre dager er det vanskelig å drive gods uten å for eksempel legge en klinikk for plastisk kirurgi dit, men når en pasient blir drept midt i mørke natta, er ikke det så veldig populært... Inn rykker vår helt Dalgliesh med følge. Og samler alle de mistenkte i biblioteket! Jada, sånn skal det være!
Litt mange personer å holde styr på for presenile som meg. Og sikkert også for innleser Bjørn Fougner, han må ty til tonefall for å gi de ulike personene karakter. Men å la kirurgen snakke som dama i Zon-reklamen?? Ærlig talt!