SKREMSEL!

Spøkelsene på Frostøy av Hilde Hagerup er jammen skremmende greier! Det blir både spennende og til tider ubehagelig skummelti denne boka, først og fremst fordi spøkelsene er så troverdige. Tror mange unger vil grøsse godt med denne!

Den gode Eli har skrevet så godt og utfyllende om boka på sin blogg, at jeg ikke ser noen grunn til å gjenta henne. Men jeg liker den tydeligvis bedre enn hun gjør, altså.

Det jeg lurer på er hvorfor i alle dager forlaget trykker en anbefaling på forsida som omtaler boka som krim?? Anmelderne slenger seg også på, som en gjengitt anmeldelse på forfatterens hjemmeside viser... Det er jo direkte misvisende og kan gjøre det unødvendig vanskelig for boka å finne de rette leserne.

Sommerleseliste - barne- og ungdomsbøker

Altså, jeg klager ikke på å måtte lese barne- og ungdomsbøker. Jeg gjør det med stor glede. De fleste føles ikke som jobb, en gang... Borte vekk i byen av Flu Hartberg. Herlig myldrebok som byr på moro for både store og små. Adskillig mer variert enn det som er vanlig for genren, og med mange morsomme detaljer for de som kjenner til folk og utgivelser i forlaget... ;-) Mouse Guard av David Petersen. Denne kunne jo like gjerne stått på voksenlista, men da glemte jeg den... Og det fortjener den ikke! For denne tegneserien er strålende! Nesten ikke mer å si om det. Bortsett fra at tegningene er fantastisk levende, karakterene troverdige og historien tar den ene uventede vendingen etter den andre. Og vi snakker om en fortelling om mus! I'm in love... Kirkegården av Gerdur Kristny. God historie med nerve, men omstendelig norsk språk. Noen logiske glipper i fortellingen også. Men vel verdt lesetida. Også liker jeg jo det islandske, da. Skyggene av Jaqueline West. Første av Bortenfor-bøkene. MANGE likheter med Neil Gaimans Coraline, men boka står stødig på egne ben. Spent på oppfølgeren... Verdens verste lærer av Petter Lidbeck. Herlig! Akkurat så onde skal de slemme være! :-) Maria-eksperimentet av Kjetil Johnsen. Siste bok i Den fjerde parallell. Verdig avslutning av serien, men den boka som nok står seg dårligst alene. Men jeg leste denne også i ett strekk! :-) Olivia spiser kunst av Rikke Komissar. Herlig liten lettlestsak om hva som kan være kunst og hvordan barn kan oppleve det hele...

Jentehelter

Dem begynner det å bli en del av i barnebøkene, nå har jeg lest om to til.

Den første heter Bergljot, eller Lotte, om du vil, og blir venn med lange, tynne, forsiktige Wille. De må løse mysteriet rundt hva Willes onkel og et par skumle typer driver med på låven. Derav bokas tittel, Onkelmysteriet. Akkurat den oppklaringen er kanskje i overkant omstendelig, men Lotte-karakteren redder det hele. Hun blir beskrevet som liten og tynn, med store øyne, lett halting, en kjælerotte i lomma og en evne til å gjøre alt rundt seg magisk. Mens Wille bor hos tante, som jobber hele tiden, og onkel, som altså er skummel, bor Lotte hos fostermor Stina hvor alt bare er god mat, rot, sang og kjærlighet. Og akkurat det er jo smått uimotståelig. Men jeg stusser litt over alle Lottes merkverdigheter som bare nevnes i forbifarten og aldri får noen ordentlig forklaring. Kan det være at det kommer flere bøker fra Jorun Thørring om disse to og at alt får sin forklaring etter hvert? Eller kanskje det ikke er nødvendig å skjønne alt hele tiden? Tross enkelte svakheter synes jeg boka er sjarmerende og vil nok anbefale den for mellomtrinnet.

Heltinne nummer to i denne omgang heter Vilja og har dysleksi. Det skjønner vel de fleste når boka heter Vilja og bokstavene som krøller seg. En god beskrivelse av hva dysleksi er, synes jeg, og antagelig lett å forstå for 1.-4.-klassinger. Den tar ikke bare for seg lesevanskelighetene, men også frustrasjonen og sinnet som kan dukke opp når det blir for mye, og hjelpemidler som finnes. Men her synes jeg også forfatteren, Torhild Moen, lesser på med for mye. Vilja bor hos morfar (hvorfor?) og mormor hadde alzheimer og er død. Jada, jeg skjønner at dette har vært tema i tidligere bøker, men det blir så skrekkelig mye for leseren å foholde seg til i en ganske så tynn bok. En ting av gangen, takk! Stort pluss for spreke illustrasjoner.

Ganske så ulike barnebøker

Du er en fæl man, Herr Grim av Andy Stanton var nytt for meg. Altså, jeg hørt om mannen, men ikke hørt på ham. Det tar seg jo ikke ut, så jeg sneik til meg lydboka. Og koste meg godt så lenge det varte. Nonsens og absurd tull og tøys er noe for meg. Og her spiller også oppleser Anders Mordal en stor rolle. Han leser, og tuller og synger (!) så det er en fryd å høre på. Glimrende!

Blodmånenatta av Guro Sibeko byr ikke på fullt så mye humor. (Det hadde da også vært merkelig!) Boka begynner når Kaspara og mamma er ute og ror. Da ser de en halv mann i en halv båt. Og er det noe alle vet, så er det at det å se Draugen, betyr død. Kaspara mister mamman sin i stormen. Så det handler for så vidt om sorg. Men det handler også om å hjelpe dem en er glad i, selv om de måtte være døde. Og om å være mordig nok til å gjøre det. Kaspara må nemlig ty til den norske folketroa for å redde mamma ut av Draugens evige bølger, hun må kontakte haugfolk, huldra, alver, nøkken og spøkelser. Og det kan være både farlig og skummelt for ei lita jente. Det sies ikke hvor gammel Kaspara er, men jeg tenker at hun befinner seg et sted mellom veslevoksen niåring og barnslig tolvåring. Usikkerheten er bare fin, det åpner opp for flere lesergrupper. Og det fortjener boka. Den er både var og varm og skremmende og skrekkelig spennende. Flotte illustrasjoner av Knut André Solberg, men jeg må si at jeg synes forsida er lite vellykka. Kaspara ser ut som som en blanding mellom dverg og trollmann, og vesnene rundt imponerer heller ikke. Synd, for det er ofte forsida som selger boka. Men jeg skal nå gjøre mitt for at unga vil lese den hele høsten!

Enda mer barnebøker!

Kanskje jeg burde lese litt for min egen del snart...? Nu ja.

The boy in the dress av David Walliams (ja, han ene gærningen i Little Britain) kan leses med utbytte av alle. 12 år gamle Dennis liker fotball og kompisene sine. Og kjoler. Han kjøper moteblader og får grovkjeft når faren finner dem. Han blir erta av storebror. Men finner støtte hos Lisa, skolens superbabe. Det hele blir fortalt av en svært nærværende forteller. Det er ikke bare situasjonskomikk her, språket løfter historien til humoristiske høyder. Og så får vi Quentin Blakes utrolige illustrasjoner attpåtil! Anbefales alle med humor, fordommer eller trang til litt livsvisdom, denne boka har alt.

Vidina - landet bak Nidaros av debutant Bente René Linmo er første bok i (nok) en ny fantasyserie. Aleksander og Emma går gjennom en vegg i Erkebispegården og finner en annen verden. Ikke så originalt. Men verdenen skiller seg heldigvis ut i fantasysammenheng. For en gangs skyld er det ikke en middelaldervariant vi møter, men en virkelighet med like avansert teknologi som oss, selv om den selvfølgelig tar andre former. Det er forfriskende. Coveret også. Dessverre følger ikke historien og karakterene opp. Det handler om å finne en gjenstand. Og bruke den til godt eller ondt. Jeg tror aldri helt på noen av personene, de er i stor fare rett som det er, men tar det med stor ro og nyter maten selv om småsøsken er kidnappet. Ikke skjønner jeg hva som gjør Aleksander så spesiell heller. Boka treffer rett og slett ikke helt og språket kunne godt fått en runde til for å bli kvitt noe av debutantpreget, synes jeg. Tror ikke jeg kommer til å lese bok to.

Tegneserieversjonen av Mark Twains Tom Sawyer hører til en serie jeg har vært borti før. Her fortelles historien om Tom og Huck Finn med humor og innsikt. Og flotte illustrasjoner. På ingen måte noen erstatning for romanen (som de forhatte forkortede utgavene prøver å være), men et artig supplement.

For unga

Mer bildebøker og denslags.

Det beste først, nemlig Pling i bollen av Ingvild H. Rishøi. Ha ha ha! Herlig! Undertittelen "fine og ufine barnerim" setter tonen. Denne kommer jeg til å bruke til alt fra eventyrstund for treåringer til klassebesøk fra ungdomsskolen. Og egen glede. Nærmest den nye Inger Hagerup, dette.

Mitt navn er Fox av Fam Ekman er jeg derimot ikke så begeistret for. Jeg skjønner rett og slett ikke hvor den vil. Fox er skriveren som ikke kan skrive og derfor blir sendt på ulike skoler som ikke hjelper det døyt. Så finner han sin far. som dør. Og så går kan hjem igjen...? Mulig det er jeg som er dum, men nei.... Evens hage av Endre Lund Eriksen og Lars M. Aurtande fascinerer meg voldsomt. Endre har en hage og gleder seg til St. Hans for da skal violaen synge. Men så kommer det et insekt. Eva går til krig mot insektet med katastrofale følger. Historien er trist og fin og rar og åpner for et vell av tolkninger for dem som måtte være interessert i det. Illustrasjonene er både vakre og ubehagelige, Aurtande blander menneske- og dokkedeler og jeg blir bare sittende å se. Gleder meg til å teste den på barnelesere.

WOW : 7 kjærestefortellinger er for de litt større. Det handler om å være ca ti og forelska og noen får den de vil ha, og noen gjør det ikke. Veldig søtt, fin nostalgi for oss litt over ti, men en smule repeterende. Endre Lund Eriksen er et friskt, småfrekt pust.

Den lille penselen av Bjørn F. Rørvik og Thore Hansen handler selvfølgelig om en liten pensel. Som blir mobba av de store. For hva skal kunstneren med en sånn liten tullepensel, liksom? Men så er den lille en helt. Og blir yndlingspensel og alle greier. Ukorrekt og fint om kunst og Munch. Og alle feil rettes i etterordet. Blir glad av denne!

Azur av Ruben Eliassen er første bok en spin off-serie til Phenomena, illustrert av Øystein Runde. Her gir jeg like gjerne ordet til kjære Eli. Siden jeg er helt enig med henne. Sikkert noe for fansen, men jeg er ikke der...

Babyfjott av Stephanie Blake er nesten like morsom som Bæsj av samme forfatter. Denne gangen får lille kanin en baby i hus. Og skjønner slett ikke hva familien trenger denne babyfjotten til. Også slutter det selvfølgelig aldeles nydelig!

Alfabetfesten av Max Estes er en billedbok som bygger på en god ide. Bokstavene skal på besøk, og hver av dem viser seg fram ved fotografier av greiner, mursprekker og annet som former seg som den enkelte bokstaven. Moro på de par, tre første oppslagene, men så blir det gjentagende og litt kjedelig, synes jeg.

Er det bare meg eller er unge herr Eriksen alle steder for tida? Han har i alle fall også begått Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover sammen med Olve Askim. Ungene lurer på om det virkelig er sant at de voksne gjør kjedelige ting når barna er i seng? Eller er det bare noe de sier for å få fred? Alvin tar saken. Og han løser den! Moro for både små og store på helt ulike måter. Strålende!!

Påskekrim!

Det ble mye lesing i påsken, men ikke så mye tid til å skrive om det leste. Her kommer en samlepost: Forførende ondskap av Rebecca James markedsføres som en "ulidelig spennende thriller om Kathrine som forsøker å bygge opp livet sitt igjen etter at hennes lillesøster ble brutalt myrdet. Så blir hun kjent med Alice, en vakker og populær jente som er fast bestemt på å bli venninne med Kathrine..." Gode personskildringer, jeg føler jeg blir kjent med Katherine, både med hennes gode og mindre gode sider. Og Alice, den hensynsløse psykopaten, er riktig troverdig. Men thriller? Jeg vet nå ikke helt... Det er ganske så klart hva som kommer til å skje, og slutten blir i søteste laget for meg. Men kan godt se for meg at denne vil slå an blant tenåringsjenter i den verste bestevenninnefasen. Da har jeg mer sans for Mus av Gordon Reece, som sammen med den forrige presenteres under overskriften "Iskalde grøss for ungdom" hos Gyldendal. Boka "handler om Shelley og moren. De omtaler seg selv som mus – alltid fredsommelige, pliktoppfyllende, usikre på seg selv. Forsiktige som mus og gode som gull hele livet, og alt de har oppnådd med det, er å bli herset med av alt og alle. Men det finnes en grense selv for mus. Og én dag er den grensen nådd..." Mobbingen Shelley utsettes for skildres på en måte som gir meg vondt langt inn i sjela. Og det er ikke vanskelig å heie på henne når hun omsider tar grep om eget liv. Men samvittighetskvalene hennes er noe av det mer ubehagelige jeg har lest på lenge. Det jeg liker aller best med boka, er at den er så uforutsigbar. Selv da jeg nærma meg slutten, ante jeg ikke hvor vi skulle. Det er ikke hverdagskost! Liker også at det ikke presenteres noen svar på de moralske spørsmålene som fremmes. Denne boka tar tenåringsleseren på alvor. Iskaldt grøss? Thriller? Nja... Men definitivt spennende! Genesis av Karen Slaughter er vold og blod-krim av den typen jeg elsker. En sadistisk morder kidnapper og dreper kvinner med visse fellestrekk. Får de stoppet ham i tide? Karakterer fra flere tidligere bøker møtes her, og jeg synes dette er en av de bedre bøkene av forfatteren på lenge. De 550 sidene gikk unna på halvannen feriedag. Svart sti av Åsa Larsson gikk i iPoden. "Kiruna, mars 2005. En mann bryter seg inn i en ark, og finner en myrdet kvinne i sengen. Rundt vristen har kvinnen en merkelig båndformet brannskade. Juristen Rebecka Martinsson og politifolkene Sven-Erik Stålnacke og Anna-Maria Mella blir tilkalt. De oppdager snart at saken har internasjonale forgreininger." Ble fascinert av enkelte karakterer, men selve krimgåten interesserte meg mindre, dessverre... Dødens skole av Jan Tore Nordeng er nok for de yngre. Sånn 4.-7.-klasse, tenker jeg. Hovedpersonen, Rikard, er elleve, men det er ikke så viktig. Det som er viktig, er at han går på en skole hvor lærerne er fullstendig håpløse. De framstår som varianter av arten fra 60-tallet. Strenge, med tørr, merkelig humor og støvfrakker og blomstrete skjørt. Rare greier. En dag kommer Rikard en time for tidlig på skolen, og siden det er så kaldt, går han inn for å vente. Mens han er på do nede i kjelleren, oppdager han at vaktmesteren har en hemmelig gang der nede. Og et hemmelig verksted. Og hva har han der? Lærerne! Og nå som Rikard har oppdaget hemmeligheten, må han elimineres! Det blir riktig spennende, men også riktig morsomt. Særlig sparkene til norsk skolepolitikk, som nok først og fremt er ment for voksne lesere. Godt omslag også! Sånn! Over til noe helt annet... :-)

Bildebøker!

Tenk at det finnes så mange morsomme og inspirerende bildebøker! Her er en ny liste: Det er en bok av Lane Smith.Glimrende om hva som gjør en bok ulik andre medier. Ikke for de minste, det er i alle fall en forutsetning å vite hva blogg og twitter er, men jeg har lest den for 6. klasse med stor suksess. :-) Mange fargerike små og en liten rosa av Carin og Stina Wirsén. Ha ha! Fineste telleboka! Original og morsom. "To små grønne slåss om en bønne" - hvor mange andre bøker tar den varianten? Elsker den!

Draumar av Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby. Storebror forteller lillesøster feriehistorier for at hun skal få gode drømmer. Hvor ferien går? Til dyrehagen, månen og Syden, vel. Blant annet. Herlig illustrert.

Freddy av Marvin Halleraker. Freddy er verdens flotteste tatoverte, men når han blir kjøpt av en kunstsamler, blir det ikke så moro... Kjent idé, men antagelig første gang den behandles i bildebokform. Men kunne den ikke tas enda lengre ut...?

Husholdningskonflikter

Det er vel det en tror det skal handle om når boka heter Du kan vaske do!? Men neida. De første sidene i Anne Lise Kolnes Hope sin bok handler faktisk om hvor mye Karen på 11, Jonas på 13 og pappa savner mamma som er død. Og da blir jeg litt oppgitt. Her får vi en bok som ser riktig artig ut i hendene og skal det være enda mer sorg og død?? Det handler jo ikke om annet for tida! Men det snur heldigvis snart. Karen og Jonas inngår nemlig et veddemål om hvem som først klarer å skaffe pappa kjæreste. Den som taper, må vaske do. Hver dag! Ungene tyr til de snedigste triks for å nå målet sitt. Og det blir ganske artig. Men under ligger Karens savn etter mamma. Og voksne lesere kan nok ane at det kan ligge selvmord og depresjon under. Alvorlige saker, altså. Men boka er lesverdig for mange, antagelig flest jenter, på Karens alder, tror jeg. Og for noen kan den nok gjøre det lettere å takle foreldres nye kjærester.

Men en ting; vil unger omtale bilder av sine foreldre som sexy? Jeg tillater meg å tvile...

Ny fantasyspenning

Heksenes hevn er første bok i Den siste lærling av Joseph Delaney. Nok en sjuende sønn av en sjuende sønn, men dette er adskillig mørkere og mer skremmende enn Septimus Heap-serien. 13-åringen Tom blir voksterens lærling. Han skal lære å beskytte folk mot hekser, buver, skrømt og hva annet som måtte dukke opp. I denne første boka er det heksene som byr på problemer. Skikkelig skumle, babyspisende, slimete udødelige hekser. Her spares det ikke på kruttet! Tom må finne styrke, mot og kunnskap, både i seg selv og hos vokteren. Den strenge vokteren, Tom og den varme, men hemmelighetsfulle familien han kommer fra, framstår som hele, troverdige mennesker. Denne boka leste jeg i ett! Skulle ikke forundre meg om dette blir en suksess! Godt det kommer mange bøker. :-)

Humor med smell!

Mark Haddons nye ungdomsbok har den fengende tittelen Kabang! (eller 70 000 lysår). Jeg er glad i Haddon. Han har et skeivt blikk på mennesker og tilværelsen som jeg setter pris på. Og det mangler ikke her heller. Det handler om Jim og Charlie, søstre som har sluttet å vaske seg under armene, fedre som lærer å lage mat, lærere med lysende øyne, intergalaktiske reiser, skumle kjærester på motorsykler, laserfingre, boktavpasta, svevende baller, messingarmbånd og i det hele tatt. En herlig, humoristisk, spennende sci-fi-fortelling.

Passer fra femte klasse og ut ungdomsskolen, tror jeg. Denne boka har så mye rart for seg at de fleste finner noe i den. Les!