
Jeg hører
Trollvinter av
Tove Jansson hver vinter. Fine tradisjonen. Og da jeg var i gang nå, tok jeg like gjerne
Trollmannens hatt i samme slengen. Og fikk masse, om ikke like mye, godstemning av den også. Mens
Trine
Lossius Borg leser Trollvinter så jeg får vårlengsel og blir kald på magen, synes jeg
Nils Ole Oftebro lager for mange rare stemmer og barnetime av Trollmannens hatt. Nå er ikke den boka fullt så underfundig og filosofisk som førstnevnte, men likevel. Jansson klarer uansett å overraske, forundre og glede. Jeg har hørt om Tufsla og Vifsla og rubinen, jakten på mamelukken, de sinte hattifnattene, sveveskyer og bad i regnvær. Og flere trillebårlass med pannekaker. Deilig.