Sommerleseliste - lydbøker

Få ting er bedre enn å gå tur, plukke bær, strikke eller brodere mer eller mindre aggressivt med en lydbok på øret. De siste månedene har jeg pløyd meg gjennom: Smaragdatlaset av John Stephens. Bland en dose søskenforhold fra Narnia-serien med en heks fra samme, litt Ringenes herre-miljø og en dose Harry Pottersk familiekjærlighet, så er du der. Greit nok, underholdende mens det sto på, men føler på ingen måte at jeg MÅ få med meg neste bok... Liljer fra Jerusalem av Gert Nygårdshaug. Grei nok, jeg liker jo Nygårdshaugs litt aparte blanding av krim, historie og gourmetmat. Men historien blir i overkant tynn, synes jeg. Merkelig å høre krim med bilbomber i Oslo akkurat denne sommeren... Nådens omkrets av Jørgen Brekke. Gjorde i alle fall bringebærkrattet mer spennende! :-D

Case histories av Kate Atkinson. Hurra, jeg har en ny krimhelt! Han heter Jackson Brody og er akkurat så mislykka, forsoffen, intelligent og humoristisk som de skal være. Min utgave av lydboka var dessverre forkorta, så ser fram til å lese de kommende bøkene i fullformat, har hørt rykte om at det både er mengder av intertekstualitet og mer humor der. (Og det gjør jo ikke noe at det er Jason Isaacs som både leser lydboka og spiller i BBC-serien...) The Scarecrow av Michael Connelly. Lydboka var både spennende og godt lest. Men den kan jo ikke måle seg med Connellys mesterverk, The Poet. Burde snart slutte å vurdere bøkene hans opp mot den... Demonen som gråt av Lotte og Søren Hammer. Svært spennende til tider, men litt for omstendelig oppklaring. Liker at gjerningsmannen tidlig er kjent og at det mer handler om å skaffe bevis enn å finne ut hvem som har "gjort det", det virker realistisk. Uten at realisme noen gang har vært noe krim-kriterium for meg... :-) Artemis Fowl av Eoin Colfer. Litt skuffa, egentlig, men likte både ideen og universet. Kunne det være oppleser Andreas Kolstads überkorrekte uttale og rullende r'er som ikke appellerte til meg i denne settingen...?

Udyr

Det er tittelen på lydboka, skrevet av søskenparet Lotte og Søren Hammer, som jeg plukka med meg ved en tilfeldighet. Fem menn blir funnet hengt i en gymsal, de er ille tilredt og vanskelige å identifisere. Politiet sliter med å finne en sammenheng mellom mennene og dermed et motiv. Samtidig følger leseren gjerningsmennene og får vite at det er pedofile overgrep dette dreier seg om. Og det er tematikken som gjør denne boka interessant. Det stilles spørsmål ved hvem som er udyrene; de drepte overgriperne eller de som henrettet dem? Medias opp-pisking av stemningen setter probelmatikken på spissen.

Samtidig synes jeg ikke dette fungerer så godt som krim. Det er fem ulike etterforskere involvert, fem drapsmenn som får sin historie fortalt, og flere bipersoner fra saken og media. Det blir rett og slett for folksomt. Og ettersomt morderne identifiseres av politiet, faller spenningen. Jeg vet jo allerede hvem og hvorfor og politiets reaksjoner er ikke så interessante for meg.

Torgeir Reiten leser greit, men har merkelig uttale på en del ord. Linoléum? Aldri hørt om. Og den ene etterforskeren høres da jammen ut som en hemul... Ja ja.

Ok krim som kan anbefales på grunn av diskusjonen rundt et vanskelig tema.