Høytlesing!

Selv om barnet mitt er blitt riktig stort, setter vi begge pris på en stund med høytlesing av billedbøker når mor må orientere seg i jungelen. Denne gangen har vi pløyd gjennom følgende: Prikkesyken av Rørvik og Dybvig. Jada, jeg skammer meg dypt og inderlig over å ikke ha lest denne før! Men nå har jeg. Og boka er Herrlig!! Spesielt glad i horngrevlingen, kjenner jeg. Og i kokosboller... Pappa er sjørøvar av Sande og Granhaug begynner surrealistisk og fint med at pappa reiser rundt og røver sjøer. Men plutselig handler det om Israel-Palestina-konflikten og den sju år gamle hovedpersonen blir dypt involvert. Sorry, men dette syntes jeg ikke fungerte i det hele tatt. Harry og Roger får en slags venn av Ragnar Aalbu. Ha ha ha! Syntes ikke tittelen ga så mye mening i utgangspunktet, men det er bare å lese boka og all will be reveiled... :-D Kan ikke se hvordan jeg skal klare å lese denne høyt på eventyrstund, dessverre, men du store, så mye gøy jeg skal klare å ha med den likevel!

He he, Hasse av Renberg og Torseter følger opp der fjorårets Gi gass, Ine slutta. Og Hasse lærer flere ord: Gelg. Grebling. Dybanitt. Og årets absolutte høydepunkt: Babedasseng! I do love!

For unga

Mer bildebøker og denslags.

Det beste først, nemlig Pling i bollen av Ingvild H. Rishøi. Ha ha ha! Herlig! Undertittelen "fine og ufine barnerim" setter tonen. Denne kommer jeg til å bruke til alt fra eventyrstund for treåringer til klassebesøk fra ungdomsskolen. Og egen glede. Nærmest den nye Inger Hagerup, dette.

Mitt navn er Fox av Fam Ekman er jeg derimot ikke så begeistret for. Jeg skjønner rett og slett ikke hvor den vil. Fox er skriveren som ikke kan skrive og derfor blir sendt på ulike skoler som ikke hjelper det døyt. Så finner han sin far. som dør. Og så går kan hjem igjen...? Mulig det er jeg som er dum, men nei.... Evens hage av Endre Lund Eriksen og Lars M. Aurtande fascinerer meg voldsomt. Endre har en hage og gleder seg til St. Hans for da skal violaen synge. Men så kommer det et insekt. Eva går til krig mot insektet med katastrofale følger. Historien er trist og fin og rar og åpner for et vell av tolkninger for dem som måtte være interessert i det. Illustrasjonene er både vakre og ubehagelige, Aurtande blander menneske- og dokkedeler og jeg blir bare sittende å se. Gleder meg til å teste den på barnelesere.

WOW : 7 kjærestefortellinger er for de litt større. Det handler om å være ca ti og forelska og noen får den de vil ha, og noen gjør det ikke. Veldig søtt, fin nostalgi for oss litt over ti, men en smule repeterende. Endre Lund Eriksen er et friskt, småfrekt pust.

Den lille penselen av Bjørn F. Rørvik og Thore Hansen handler selvfølgelig om en liten pensel. Som blir mobba av de store. For hva skal kunstneren med en sånn liten tullepensel, liksom? Men så er den lille en helt. Og blir yndlingspensel og alle greier. Ukorrekt og fint om kunst og Munch. Og alle feil rettes i etterordet. Blir glad av denne!

Azur av Ruben Eliassen er første bok en spin off-serie til Phenomena, illustrert av Øystein Runde. Her gir jeg like gjerne ordet til kjære Eli. Siden jeg er helt enig med henne. Sikkert noe for fansen, men jeg er ikke der...

Babyfjott av Stephanie Blake er nesten like morsom som Bæsj av samme forfatter. Denne gangen får lille kanin en baby i hus. Og skjønner slett ikke hva familien trenger denne babyfjotten til. Også slutter det selvfølgelig aldeles nydelig!

Alfabetfesten av Max Estes er en billedbok som bygger på en god ide. Bokstavene skal på besøk, og hver av dem viser seg fram ved fotografier av greiner, mursprekker og annet som former seg som den enkelte bokstaven. Moro på de par, tre første oppslagene, men så blir det gjentagende og litt kjedelig, synes jeg.

Er det bare meg eller er unge herr Eriksen alle steder for tida? Han har i alle fall også begått Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover sammen med Olve Askim. Ungene lurer på om det virkelig er sant at de voksne gjør kjedelige ting når barna er i seng? Eller er det bare noe de sier for å få fred? Alvin tar saken. Og han løser den! Moro for både små og store på helt ulike måter. Strålende!!

Bildebøker!

Tenk at det finnes så mange morsomme og inspirerende bildebøker! Her er en ny liste: Det er en bok av Lane Smith.Glimrende om hva som gjør en bok ulik andre medier. Ikke for de minste, det er i alle fall en forutsetning å vite hva blogg og twitter er, men jeg har lest den for 6. klasse med stor suksess. :-) Mange fargerike små og en liten rosa av Carin og Stina Wirsén. Ha ha! Fineste telleboka! Original og morsom. "To små grønne slåss om en bønne" - hvor mange andre bøker tar den varianten? Elsker den!

Draumar av Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby. Storebror forteller lillesøster feriehistorier for at hun skal få gode drømmer. Hvor ferien går? Til dyrehagen, månen og Syden, vel. Blant annet. Herlig illustrert.

Freddy av Marvin Halleraker. Freddy er verdens flotteste tatoverte, men når han blir kjøpt av en kunstsamler, blir det ikke så moro... Kjent idé, men antagelig første gang den behandles i bildebokform. Men kunne den ikke tas enda lengre ut...?

Bildebøker

Mye å sette seg inn i ny jobb, men å lese bildebøker er bare en fryd! I det siste har jeg lest: Familien Rotle besøker mormor av Lene Ask. Familien er litt i overkant A4 til at jeg kan bli helt glad i dem, men det gjelder ikke mormor! Hun har nemlig blitt så rotete at hun måtte flytte "til et hus der hun bor sammen med andre besteforeldre". Når familien kommer på besøk er mormor borte! Ungene påtar seg å finne mormor. Det er ikke så enkelt, men på veien finner de en masse andre mennesker som også har mistet noe. Alt ender godt, selvfølgelig. En fin og glad bok om at gamle mennesker glemmer så mye at de ikke er helt sikker på hvem de er besteforeldre til en gang. Odd er et egg av Lisa Aisato er ei aldeles nydelig bok om å være redd for alt. Kanskje pga en heller overbeskyttende mamma? Trist, mørk og deilig glad. Tekst og bilder utfyller hverandre på en flott måte. Den har alt, denne boka! Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen og Ragnar Aalbu handler om det å høre at en likner på alle i familien når en aller helst bare vil likne på seg selv! Mye humor og et par spark til voksne som ikke lar unger være nok som de er. Herlige illustrasjoner. Glassklokken av Bjørn Arild Ersland og Lillian Brøgger. Merkelig, men også vakkert om døden. En undrebok. Skulle gjerne hatt bare én setning til til slutt... Drømmeprinsen av Justyna Nyka handler om prinsessen som ikke får en eneste passende frier og dermed reiser ut i verden for å finne drømmeprinsen sin selv. Og hva kommer hun hjem med? Surprise! :-) Elsker illustrasjonene. Og teksten. Og helheten. Flott bok! Ikke akkurat bildebok, men Taekwondo er ikke for feiginger får være med likevel. Liker Taekwondo-bøkene til Lise Blomquist! Både tøff kampsport og mellommenneskelige temaer skildres på en overbevisende måte. Denne gangen er det Terje, også kalt Sluggen, som står i fokus. Det handler om å se bak fasaden og om å ta vare på hverandre. Nært, varmt og med humor.

Utfordra!

Ble tagga av Eli og utfordra til å nevne mine tre favorittbilledbøker fra barndommen. Men må si meg enig med HP, det er ikke lett å huske denslags. Jeg vet mamma leste Anne-Cath. Vestly for meg. Og at jeg ikke var så interessert, for, som jeg sa, "Mamma, barn er ikke så snille." Akk ja, desillusjonert allerede den gang... Da likte jeg Lindgrens Barna fra Bakkebygrenda mye bedre. Og siden jeg vokste opp i en god raddisfamilie (dette var på 70-tallet, tross alt), leste vi Kamerat Jesus. Uten at jeg husker den som noen høydare. Men ingen billedbøker her.

Jeg likte Elsa Beskow, det gjorde jeg. Kanskje fordi det likna fantasy? :-) Særlig Blomsterfesten. Men den mista mye av sin sjarm etter at ballettskolen jeg gikk på skulle ha blomsteropptog i Drammens teater og mamma skulle sy kostyme etter bilde fra boka. Mamman min har aldri vært særlig god til å sy... (Jada mamma, jeg vet du er flink til å tråkle!)

Også husker jeg Er dere ikke riktig kloke!!! sa Klara og Eufrat (det var den lille, svarte bikkja som het Tigris) av Christina Björk og Lena Anderson. Pedagogisk og korrekt om demokrati og barns mulighet til å bestemme over egen hverdag. For alle må jo skjønne at det ikke går an å legge asfalt i skolegården når en kan ha husker og kjøkkenhage der! Finner boka i flere skolebibliotekkataloger og tenker at den kanskje ikke er det mest aktuelle for dagens unger? I dag får de jo ikke ha husker uten mykt EU-godkjent underlag under...

Men aller best likte jeg nok den slitte utgaven av Inger Hagerups Så rart. Illustrert av Paul René Gaugin. (Dette regnes vel ikke som billedbok etter de strengeste definisjonene, men det blåser jeg i.) Både tekstene og bildene var rare og fine og skumle og spennende. Og da Inger Hagerup var på besøk hos mamma, de skulle nok på et eller annet møte, fikk jeg den signert. Tror det var mitt første møte emd en forfatter jeg kjente til. Det var stort, det!

Vi leste jo mengder av bøker, så egentlig er det rart jeg ikke husker fler. Det er de jeg leste selv som gir de sterkeste minnene. Men artig å se hva som dukker opp når hukommelsen først skal graves i!

Nye bildebøker!

Egentlig veldig kjekt å ha en samboer som får tilsendt alt nytt norsk for barn og ungdom, hvordan skulle jeg ellers klart å holde meg oppdatert på alt dette jeg strengt tatt ikke jobber med? Nå kasta jeg meg over to godbiter.

Først Garmanns hemmelighet av Stian Hole. Jeg ELSKER billedbøkene til Hole. Det er noe med illustrasjonene, med alle detaljene som jeg aldri blir ferdig med. Kan sitte med dem i små evigheter gang etter gang. Som der hvor tvillingene Hanne og Johanne gjør opp seg imellom mot en bakgrunn fra en gammel regnskapsbok. Nydelig! (Og det er ikke noe minus at han har med Elvis i denne boka også!) :-) Tekstene er fyllt med underfundig, lavmælt livsvisdom. Denne gangen handler det, som tittelen sier, om hemmeligheter. Og verdensrommet. Og om at livet er stort og skummelt og veldig, veldig fint.

Don Fridtjof av Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato er noe helt annet, men ikke mindre strålende. Leste om boka i Aftenposten og bestemte meg at den var noe for meg. Og jeg hadde rett! Den rå katta blir altså skildret på samme versefot som Terje Vigen. Veldig moro å lete etter hint til inspirasjonsverket i tekst og bilder. Men historien står minst like trygt på egne bein, den gale katten som terroriserer alt og alle, men som lærer leksa si (eller blir han helt gal, stakkar?) i toppen av treet, har alt. Skrekk og humor for alle aldre.

Forsetter det sånn, blir dette et meget godt barnebokår!

Gi unga grøss for kjedsomheten tar dem!

Først ble det stilt spørsmål ved om Det første barnet på månen av Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande i det hele tatt er en barnebok. Så ble den varmt avbefalt av Ketil Kolstad. Da er det bare en ting å gjøre; lese den selv og gjøre opp sin egen mening.

Og jeg synes den er fantastisk! Peter har alltid drømt om å dra til månen. Gjett hva han får i tolvårsgave? Månetur! Og det er mamma selv som trykker på knappen for å sende ham av gårde. Men kanskje det ikke frister så veldig likevel? Sånn når en først er i gang...? Og så!

Denne boka er rett og slett superskummel! Deilig... Og betyr det at den ikke er en barnebok? Slett ikke. Jeg tror ikke barn flest er så trygghetsnarkomane som vi liker å innbille oss. For de aller fleste vil dette være en spennende bok som gir mat til fantasien. Og for et utmerket utgangspunkt for spennende samtaler mellom høytleser og barn! Nei, løp og lån!