Torsdag 20. oktober skal vi i ilden igjen! Og etter å ha lest og forkasta og krangla og valgt med hard hånd, vet jeg hvilke jeg skal ta for meg:
Jeg har vært ute på eventyr! Mandag kveld dro Elvis og jeg til Koppang på frilans-oppdrag. (Med togbytte på Hamar, over på et bittelite, utrolig sjarmerende, men hypermoderne tog.) Hadde fått beskrevet hotellet som "rent, men ikke koselig" og det var ganske passende... Vi kom inn noe veikroliknende og fortsatte inn i en korridor som mest minna om et asylmottak. Men rommet var stort og sengene gode. Middagsmenyen hadde veikroinnhold, men godt over veikrostandard. Så det ble så fint, så. (Men er det ikke litt rart å plassere toalettet sånn at alle over pygmestørresle må sitte med ene armen over papirholderen for å få plass?) Nuja. Det er jo ikke hotellet dette skal handle om.
Tiendetrinn var først ut og så ut som de holdt på å DØ av kjedsomhet (unntatt når det kom ord som "fitte" og "pule", da retta de ryggen gitt!) og ikke ville de låne en eneste bok heller, men hadde de oppført seg anderledes, hadde de jo ikke vært tiendeklassinger... Åttende og niende var riktig så aktive, stilte spørsmål, svarte på spørsmål, kommenterte og lånte bøker som bare det. Ble til og med venteliste på noen av dem vi presenterte! Også kjørte vi avstemning, da. Det har liksom blitt til at det hører med. Og ungene liker det. Men det blir altså ikke det samme uten deg, Beate...
Hyggelig skole, artige elever, trivelige lærere, men vi takker først og fremst biblioteksjefen, Inger Marie, for at dette ble en strålende tur! Makan til service, henting og bringing og mat og kos. Nydelig, var det, Inger Marie! Nydelig!
Ok, for deltagerne var nok Ungdosmbokgildet Litteraturukas høydepunkt. ;-) For meg var det klassebesøkene i går. "Bibliotekarene kommer" er et av ukas tilbud til skolene, de bestiller, vi kommer og snakker bøker med ungene. I går var Elvis, Beate og jeg i fire niendeklasser, to på Kjøsterud og to på Svensedammen. Vi kjørte fullt show, ganske tåpelige var vi nok, slitne som vi var på en fredag, men både elever og lærere virka riktig så fornøyde.
I går, Litteraturukas absolutte høydepunkt: Ungdomsbokgildet!!
Sigge er dronningsønn, men jobber i grisebingen og mottar kjeft og hån fra sin stefar og to teite stebrødre. Kjent motiv, ikke noe sjokk at det bare er Sigge det er tak i her, nei. Boka er lagt til vikingtida, og mytologien er sterkt til stede. Teksten er enkel, uten at innholdet er det. Dette er ingen barnebok! Det forutsettes kjennskap til den nordiske gudeverdenen og evne til å lese bilder og tekst i sammenheng. Jeg ble skuffa da kvarteret det tok å lese boka var over, jeg vil lese mer! Det vil avkommet også, så vi låner nok en bunke til av serien snart. Utmerket for ungdom som av en eller annen grunn sliter med å lese.
perm. Forlaget sier: "Da dvergen Johnny Roma ber Tim Diamond passe en pakke verdt tre millioner pund, gjør han sitt livs tabbe. Tim Diamond er sannsynligvis den dårligste privatdetektiven på kloden, og dagen etterpå er Roma død. Da blir det opp til lillebror Nick Diamond å finne ut av hvorfor alle Londons mest brutale kjeltringer plutselig er i hælene på dem. Dette er første bok i Anthony Horowitz' detektivsuksess om brødrene Diamond. Detektivbyrået er på sin side alt annet enn suksessfullt." 
Har vi lyst til å komme tilbake? Yeah, baby! (Og skulle noen ha lyst til å se flere bildebevis fra ekspedisjonen, ligger de her.)
I går var jeg på Foreningen !les sitt fagseminar "Trenger ungdom beskyttelse fra skjønnlitteraturen?" (sic). Dagen tok utgangspunkt i at fjorårets txt-aksjon fikk overveldende mye pepper med overskrifter som "Serverer barn sex, vold og skrekk" i medier vi ellers er vant til å ha en viss respekt for. På seminaret innledet Kari Sverderup (flinke, rolige, sindige, styrelderen i !les), Ketil Kolstad (med evalueringa av aksjonen), Guro Havrevold (norsklærer og litteraturanmelder), Ola Hegdal (som etter å ha turnert med IBBY i høst var dypt sjokkert), Stein Erik Lunde og Kjellaug Tonheim Tønnesen (fra Barnevakten). Nå er det ikke noen hemmelighet hva jeg mener om denne saken, men la meg oppsummere dagen som følger:
Altså: kjent tema, skuffende slapp opposisjon, kjente argumenter, men fra litt andre mennesker enn i alle fall jeg er vant til å høre dem fra. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. :-)
Det burde vel ikke være uventa, men nå bråker det altså rundt Foreningen !les sine leseaksjoner igjen. Og for en gangs skyld føler jeg meg berettiga til å si noe, for nå er det mitt lille barn det går ut over. Ikke txt-aksjonen, altså, men alle de overspente reaksjonene på den! Joda, min datter ble vettskremt av filmen og kommer ikke til å nærme seg et bibliotek uten skrekk i blikket på lang tid framover. Bekymrer det meg? Nei! Alt annet enn kjedsomhet er et pluss når det gjelder ungas inntrykk av bibliotek og litteratur! Og reaksjonene på aksjonen har skremt henne mer. At voksne har så liten tillit til ungdoms intelligens og kritiske sans gjør henne nærmest desillusjonert. Og det er skummelt, det!
