Latours katalog

Det er jo ikke rart jeg havner på Frobenius-kjøret når jeg jobber med å sette sammen forfatterhefte om mannen. (Snart ferdig, blir veldig bra, bare gled dere!) Så nå har jeg lest årets tredje Frobenius-bok. Selve det internasjonale gjennombruddet.

Og hadde det ikke vært for at jeg kjenner Parfymen ut og inn og er så skrekkelig glad i den, hadde jeg nok værtsuperfornøyd med Latours katalog. Men nå ble det til at begeistringa holdt seg til passasjene der Latour forteller selv. Det hadde jeg liksom ikke lest før... For er ikke likhetene mellom Latour og Grenouille i Parfymen i overkant slående? La meg liste opp:

Grenouille:

• Født av ei stygg fiskekone i Frankrike på 1700-tallet
• Foreldreløs fra fødselen
• Født uten lukt, men med ekstrem luktesans
• Mangler empati. Pga defekten?
• Reiser ut i verden for å forstå lukten
• Går i lære hos de største ekspertene (parfymører)
• Dreper mange, på til dels makabert vis, for å nå sitt mål
• Får store problemer med å leve med seg selv og det han har gjort

Latour:

• Født av ei stygg ågerkjerring i Frankrike på 1700-tallet
• Farløs fra fødselen, relativt tidlig foreldreløs
• Født uten mulighet til å føle smerte
• Mangler empati. Pga defekten?
• Reiser ut i verden for å forstå smerten
• Går i lære hos de største ekspertene (anatomer)
• Dreper mange, på til dels makabert vis, for å nå sitt mål
• Får store problemer med å leve med seg selv og det han har gjort

Nei... Jeg vet ikke helt...

Frykt...

Har en Frobenius-periode nå, det kan jo ha med jobben å gjøre... Men etter at jeg var så storfornøyd med Teori og praksis, måtte jeg prøve meg på fjorårets utgivelse; Jeg skal vise dere frykten. Forlaget sier:

En vårdag i 1841 møter den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe den fremadstormende redaktøren og kritikeren Rufus Griswold på et hotell i Philadelphia. Begge er fast bestemt på å gjøre suksess på den litterære scenen, men konkurransen er hard og intrigene giftige, i et miljø der tilhengere kan være like farlige som fiender. Tiltrekning, misunnelse og avsky driver Griswold og Poe fram og tilbake i et spill som mer og mer ligner en besettelse. Samtidig følger en liten, likblek mannsling etter dem gjennom bygatene i Philadelphia, New York og Baltimore, og etterlater seg en eim av blod og gru ...

Og hva kan jeg si? Annet enn ja ja og ja og les den for den er bare helt altoppslukende... ja! Tror jammen jeg ble målløs, jeg gitt...

Men forresten, les tegneserien In the shadow of Edgar Allan Poe også. Strålende!

Hva er sant? Og er det egentlig så farlig?

Nicolaj Frobenius' blanding av selvbiografi og roman, Teori og praksis, gjør seg virkelig! Også på lydbok, selv om jeg da gikk glipp av bildene fra det Frobeniuske familiealbum. Til gjengjeld får jeg forfatteren (og hovedpersonen?) rett i øret i og med at han leser selv. Også så godt som han leser! Jeg har humra godt over lille Nicolajs betraktninger av livet på Rykkin og spesielt innenfor egen familie. Det er noe med barnets perspektiv, som selvfølgelig her iblandes en voksens observasjonsevne, som fungerer så godt her. Et favorittsitat fra denne delen (etter hukommelsen, jeg hører tross alt lydbokversjonen): "-Jeg har aldri møtt en voksen som ikke har latt seg lure! -Men er det ikke bedre å bli enige? -Du kommer aldri til å bli til noe!" Men ettersom den lille gutten vokser til og oppdager at livet slett ikke er så enkelt, blir det mindre humring. Det er mye sårt og vondt, men samtidig så mye livsbejaende over denne historien. Og humoren blir definitivt ikke borte, Nikolajs periode som pønker, inneholder mange gullkorn. Pønkegutta legger for eksempel til seg en deilig måte å snakke på, de pugger fraser fra Salomonsens konversasjonsleksikon, og snakker som eldre, belevne herrer. "Jeg er i mitt livs form, broder". "Ingenlunde". "Jeg gremmes!". (Minner meg om et til nå beste russekortet jeg har sett (og etter 13 år i videregående har jeg sett en del), nemlig: "Å gubevarramævæl, for et fint vær! Jeg tror jeg må ta meg en pjolter." Du ruler fortsatt, Tom! :-) ) Dette handler jo om å vokse opp i drabantbyen. Med alt det innebærer av nysgjerrige naboer, konformitetspress, trygghet, nærhet til venner og skole og frykten for/trangen til å skille seg ut. Jeg har hørt rykter om at det ble sterke reaksjoner på boka da den nådde dit, men har ikke kunnet finne noe om det. Stemmer det, er det bare å slå fast at Rykkinfolk er usedvanlig hårsåre! Også burde jeg mene noe om hvor mye og hvordan musikk kan brukes i lydbøker uten å forstyrre historien, men det vet jeg ikke om jeg er helt enig med meg selv om ennå...