Ryktene sier at englene er i ferd med å ta over for vampyrene i litteraturen. Og det må vi følge med på! Derfor kasta jeg meg altså over Englelære av Danielle Trussoni. Omslaget burde fått meg til å holde meg borte... "Englelære har alt en leser vil ha fra en moderne bestselger" sier Kate Mosse, som har skrevet Labyrinten. Den likte ikke jeg. Blurben på forsida sammenlikner med Dan Brown. Heller ikke noe salgstriks, skal jeg overvinnes.
Men denne boka er ikke helt der, altså, den har mer å by på. Heldigvis. Det handler om Evangeline som har vokst opp i kloster utenfor New York etter at hun ble foreldreløs. Og om hennes bestemor som er engleforsker. Ja, for de finnes altså, både englene og engleforskerne. Og nefilimene, blandingen mellom menneske og engel, den omgangen som utløste syndefloden. Dette åpner for mye spennende mytologi, historie og tolkning av religiøse tekster. Det liker jeg. Og jeg synes definitivt de delene av boka hvor vi befinner oss tilbake i tid, enten det er 900-tallet eller 1940-tallet, er de beste. Nåtidshistorien med Evangeline, kunsthistorikeren og den ultraonde, men akk, så svekkede nefilimen, griper ikke på samme måte. Men den langt fra klisjépregede slutten (det så stygt ut en god stund) trekker voldsomt opp og bidrar til at denne er verdt å få med seg.
