Viser innlegg med etiketten Hayder. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hayder. Vis alle innlegg

onsdag 7. september 2011

Sommerleseliste - voksen

I ferien hender det jeg får lest voksenbøker. Wow! ;-) Her er en oversikt: Nesten til stede av Bjørn Olav Nordahl. Oppvekstfortelling fra Drammens adventistmiljø. Rett og slett skikkelig god! Rosenrød og liljehvit av Michel Faber. Ulike kvinneskjebner i 1800-tallets London møtes. Er det verre å være prostituert enn borgerlig frue? Selvfølgelig, men ufrie er de begge to. Karakterene er så livaktige at jeg både fikk lyst til å klemme og kvele dem. Mye som folk jeg omgås, altså... ;-) A Game of Thrones av George R.R. Martin. Jada, jeg har jo lest den på norsk, men det var bare første del! Nå har jeg lest hele bok én og nr to og tre står hjemme og venter på meg. Hurra! Og i og med at jeg nærmest ikke merka overgangen fra norsk til engelsk, er jeg nå sikker på at den norske er en svært god oversettelse. Gone av Mo Hayder. Svært ujevn forfatter, synes jeg, men denne var så spennende at jeg sto og leste de siste sidene mens jeg visste at jeg kom til å komme for sent på jobb... :-) Faller kanskje litt mot slutten, men det lar jeg glatt passere.

fredag 30. juli 2010

Blææærghh!

Jeg har, som jeg har vært inne på før, et litt uavklart forhold til Mo Hayder. Men jeg gir henne sjanse på sjanse. Spesielt når bibliotekenes lydbokhyller er så utplukka som de gjerne er på denne tida av året... Fuglemannen er damens første Jack Caffery-historie, og at han ikke ga seg som etterforsker etter disse opplevelsene, gjør jo mannen til en superhelt. Sånn er det.
I alle fall finner folk et lik. Og ett til. Fem faktisk. Alle er kvinner, alle er mer eller mindre prostituerte og alle er utsatt for amatørobduksjon... Og derfra blir det bare eklere. Jeg tåler mye guff, men her reiste nakkehårene seg, faktisk. Men spennende er det! Og når du tror du hadde skjønt alt.... Ta daaa!! Nye overraskelser!
Ola G. Furuseth leser godt, han holder virkelig spenningen oppe. Men enkelte navn og fremmedord kunne det kanskej være greit å sjekke uttalen på...? Nuja. Det er pirk.
Fuglemannen anbefales for spenningssøkere med sterk mage.

tirsdag 31. mars 2009

Hvordan redde et plot

Etter at jeg falt så helt hinsides for Mo Hayders Tokyo, kasta jeg meg over Pig Island. Som var en skikkelig dustebok. Men jeg måtte jo gi dama en sjanse til. Også hadde jeg allerede kjøpt Ritual...
Politibetjent Jack Caffrey møter politidykker Flea når hun finner en hånd i havna. Litt etter finner de den andre hånden i paret. Men kroppen er ikke der... Burde være spennende, det. Men den første delen av boka er rett og slett langtekkelig. Og Jack har en vanskelig bakrunn og Flea har en vanskelig bakgrunn og kompisen hennes har det like ille og broren hennes har det enda verre. Og jeg sitter og lurer på hvor forfatteren egentlig vil med alt dette? Men så, plutselig, tar det av! Og den makabre saken knyttes opp til muti (les artikkelen!) som det til og med har vært om i Aftenposten nettopp. Og da kommer det hele på en måte nærmere virkeligheten, en del av virkeligheten som det er utrolig at finnes der ute... Så den siste delen av boka ble lest i store jafs, det ble nesten for spennende. :-) Så ja, jeg får vel gi Hayder enda en sjanse...