Viser innlegg med etiketten Tegneserier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tegneserier. Vis alle innlegg

mandag 19. september 2011

Sommerleseliste - barne- og ungdomsbøker

Altså, jeg klager ikke på å måtte lese barne- og ungdomsbøker. Jeg gjør det med stor glede. De fleste føles ikke som jobb, en gang... Borte vekk i byen av Flu Hartberg. Herlig myldrebok som byr på moro for både store og små. Adskillig mer variert enn det som er vanlig for genren, og med mange morsomme detaljer for de som kjenner til folk og utgivelser i forlaget... ;-) Mouse Guard av David Petersen. Denne kunne jo like gjerne stått på voksenlista, men da glemte jeg den... Og det fortjener den ikke! For denne tegneserien er strålende! Nesten ikke mer å si om det. Bortsett fra at tegningene er fantastisk levende, karakterene troverdige og historien tar den ene uventede vendingen etter den andre. Og vi snakker om en fortelling om mus! I'm in love... Kirkegården av Gerdur Kristny. God historie med nerve, men omstendelig norsk språk. Noen logiske glipper i fortellingen også. Men vel verdt lesetida. Også liker jeg jo det islandske, da. Skyggene av Jaqueline West. Første av Bortenfor-bøkene. MANGE likheter med Neil Gaimans Coraline, men boka står stødig på egne ben. Spent på oppfølgeren... Verdens verste lærer av Petter Lidbeck. Herlig! Akkurat så onde skal de slemme være! :-) Maria-eksperimentet av Kjetil Johnsen. Siste bok i Den fjerde parallell. Verdig avslutning av serien, men den boka som nok står seg dårligst alene. Men jeg leste denne også i ett strekk! :-) Olivia spiser kunst av Rikke Komissar. Herlig liten lettlestsak om hva som kan være kunst og hvordan barn kan oppleve det hele...

fredag 22. juli 2011

Essex County

er en tegneseriesamling av Jeff Lemire. Den tar for seg personer og hendelser i på et småsted i Canada i løpet av et hundreår. Øyvind sier på bokelskere.no at
"Lamire benytter seg av en teknikk vi etter hvert kjenner godt. Selvstendige fortellinger med ulike bi- og hovedpersoner treffes også innbyrdes i løpet av de ulike historieforløpene. Felles for fortellingene er at de tar for seg møtet mellom by og land – med ishockey som en slags fellesnevner for fortellingen. Du får en følelse av at Lamire forsøker seg på å skrive «Den Store Fortellingen om Canada», og om så så lykkes han etter min mening ganske godt."
Også roser han den "styggvakre" tegnestilen. Jeg sier meg enig med Øyvind. I alt! :-)

fredag 8. juli 2011

Fallteknikk

Tegneserieroman av Inga Sætre. Det handler om å flytte på hybel, å føle seg ensom, å gå på videregående, å være usikker på bestevenninnas prioriteringer og å føle seg heeelt alene. Og kan en ikke skikkelig fallteknikk, kan en gå på snørra, både i livet og på aikido-treninga... Tror ikke jeg skal gi meg inn på å mene så mye om denne, jeg. Jeg leste den i ett og kjente igjen en del fra jeg selv flytta hjemmefra som 16-åring. Og jeg likte den. Det holder vel, det?

fredag 20. mai 2011

Enda mer barnebøker!

Kanskje jeg burde lese litt for min egen del snart...? Nu ja.
The boy in the dress av David Walliams (ja, han ene gærningen i Little Britain) kan leses med utbytte av alle. 12 år gamle Dennis liker fotball og kompisene sine. Og kjoler. Han kjøper moteblader og får grovkjeft når faren finner dem. Han blir erta av storebror. Men finner støtte hos Lisa, skolens superbabe. Det hele blir fortalt av en svært nærværende forteller. Det er ikke bare situasjonskomikk her, språket løfter historien til humoristiske høyder. Og så får vi Quentin Blakes utrolige illustrasjoner attpåtil! Anbefales alle med humor, fordommer eller trang til litt livsvisdom, denne boka har alt.
Vidina - landet bak Nidaros av debutant Bente René Linmo er første bok i (nok) en ny fantasyserie. Aleksander og Emma går gjennom en vegg i Erkebispegården og finner en annen verden. Ikke så originalt. Men verdenen skiller seg heldigvis ut i fantasysammenheng. For en gangs skyld er det ikke en middelaldervariant vi møter, men en virkelighet med like avansert teknologi som oss, selv om den selvfølgelig tar andre former. Det er forfriskende. Coveret også. Dessverre følger ikke historien og karakterene opp. Det handler om å finne en gjenstand. Og bruke den til godt eller ondt. Jeg tror aldri helt på noen av personene, de er i stor fare rett som det er, men tar det med stor ro og nyter maten selv om småsøsken er kidnappet. Ikke skjønner jeg hva som gjør Aleksander så spesiell heller. Boka treffer rett og slett ikke helt og språket kunne godt fått en runde til for å bli kvitt noe av debutantpreget, synes jeg. Tror ikke jeg kommer til å lese bok to.
Tegneserieversjonen av Mark Twains Tom Sawyer hører til en serie jeg har vært borti før. Her fortelles historien om Tom og Huck Finn med humor og innsikt. Og flotte illustrasjoner. På ingen måte noen erstatning for romanen (som de forhatte forkortede utgavene prøver å være), men et artig supplement.

mandag 7. februar 2011

Original vri

Noen ganger dukker de rareste ting opp i posthylla. Denne gangen takket være Øyvind. Fortsett sånn, Øyvind, for Hereville av Barry Deutsch er den mest originale tegneserien jeg har lest på lenge. Bare taglinen på coveret, Yet Another Troll-Fighting 11-Year-Old Orthodox Jewish Girl, sier sitt.
Mirka bor i Hereville, en jødisk ortodoks landsby et eller annet sted i verden. Hun er ei viljesterk jente som slett ikke vil lære å strikke, hun vil ut og sloss med drager! Ikke en helt enkel oppgave. Det finnes både snakkende griser, hekser og troll i denne historien, men de fantastiske elementene er ikke de viktigste for ikke-jødiske lesere som meg. Jeg fikk mest ut av miljøet, det jødiske samfunnet, måten de lever, tenker og tilber på. Her framstilles noe som for meg er så fremmed, som helt naturlig. Dette er hverdag for Mirka. Fascinerende tematikk, godt fortalt med effektfulle tegninger.

onsdag 2. februar 2011

My name is Bond. James Bond.

Bøkene om den unge James Bond skal visstnok være riktig så spennende. Jeg har ikke lest dem. Men tegneserieversjonen av den første boka, Silverfin av Charlie Higson og Kev Walker, måtte jeg få med meg. Og visst er den flott!
Den unge James har begynt på Eton, men trives ikke spesielt godt. Særlig kommer han dårlig overens med Hellebore, en selvgod jypling. Og faren hans er direkte skremmende. Men hvem har kjøpt herregården i nærheten av James sin tante og onkel i Skottland? Gjette tre ganger. Og hvem må spionere på området og finne ut hva som har skjedd med en forsvunnet lokal gutt? Riktig.
Riktig skummelt og ekkelt blir det. Og tegningene overlater ingen ting til fantasien. Det passer historien utmerket. Liker i det hele tatt Kev Walkers illustrasjoner. Han bruker farger, lys og skygge på en måte som understreker historiens gang med tilbakeblikk og sprang i tid og sted. Flott tegneserie!

onsdag 28. juli 2010

De fire store

Altså, jeg liker Familien på Gilje. Ja, jeg GJØR faktisk det! Ibsens skuespill også. Og overklassemiljøet i Kiellands Stavanger. Bjørnson kan jeg derimot styre meg for. Men tre av fire store er vel ikke så verst?
I Øystein Runde og Geir Moens versjon elsker jeg dem alle. Og Hulda Garborg. Norges hemmelige statsminister! (Det visste dere ikke, det.) Når Øvre Richter Frich vil overta Norge må de jo De Fire Store, spesialagenter med Hulda som leder, ta ansvar.
De fire store : Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen er bind to i denne superheltserien. Hvor vi også får møte Strindberg (gal alkymist), Christain Krohg (sjalu), Johan Christian Heuch (konservativ teolog og forsyner av kristenmannsblod til Jonas Lies trollarm) og Hans Jæger (mest gal).
Det handler selvfølgelig om å redde nasjonen Norge. Noe mindre hadde vært for dårlig. Og blir ikke kidsa nysgjerrige på norsk litteraturhistorie etter dette, er det bare å gi dem opp!

mandag 12. juli 2010

Magic

Madame Xanadu dukker opp i flere av DC Comics serier. Men hvem er hun egentlig? Disenchanted forteller historien hennes. Fra hun spår under sitt eget navn, Nimue, i skogene ved Camelot, via oldtids-Kina, den franske revolusjonen og Jack the Rippers London, til hun forstår sitt egentlige oppdrag i 1940-tallets USA.
Fantastiske tegninger av Amy Reeder Hadley og en strålende historie av Matt Wagner. Spesielt godt liker jeg måten Wagner fletter levende og fiktive karakterer inn i historien på. Morgana, Marie Antoinette, Kublai Khan og Death, de dukker opp og spiller rollene sine. Fascinerende!
Kjenner jeg trives på tegneseriekjøret om dagen.

søndag 11. juli 2010

Keep kicking!

Ble jo aldeles overvettes begeistra for Kick-Ass, the movie! Omsider har jeg også lest tegneserien. Og ble begeistra igjen. Filmen har vært ganske tro mot serien, men har et par uventa og interessante vrier som jeg ikke skal avsløre for kommende lesere. Også hinter den om hva film to skal handle om... :-)

fredag 9. juli 2010

The unwritten

Kjøpte Unwritten Vol. 1Outland bare ut fra det kule coveret. Og det var ingen dum ting!
Tom Taylor lever av å promotere sin forsvunne fars 13-binds boksuksess. Samtidig som han hardnakket hevder at han ikke har noen fellestrekk med seriens helt, Tommy Taylor. Fat chance... Men så begynner hendelser fra bøkene å falle mer og mer sammen med Toms liv. Hva skjer? Må han finne sin far for å finne ut av det?
For det første: artig idé! All ære til Mike Carey! Og for det andre: for meg som Harry Potter-fan, er det moro å finne likhetstrekk med bokserien om Tommy Taylor. Ikke veldig krevende, egentlig, det er en ren rip off. Noe som innrømmes tidlig. Og for det tredje: tegningene er strålende! Fantastiske. Virkelighetsnære og skremmende. Digger Peter Gross. Og for det fjerde: den siste delen handler om Kipling og setter hele forfatterskapet hans i et annet lys. I alle fall for oss som velger å tro det vi leser også når det dreier seg om fantasy.
Nei, må skaffe vol. 2! Med en gang!

mandag 7. juni 2010

Austen og Austen

Det blir to Austen, det. Tilfeldighetene ville nemlig ha det til at jeg hadde Overtalelse av Jane Austen på IPoden da jeg fikk Pride and prejudice and zombies av gode Ragnhild Madsen i bursdagsgave. Det første først.
Overtalelse er en del av Det Store lydbokforsøket. Jada, jeg liker jo Austen, men liker jeg Austen på norsk? Jo. Stemningen er der, og det er derfor jeg leser Austen. Men Overtalelse kjente jeg ikke fra før, og det er kanskje ikke Austens beste. Eller jeg har hatt for mye i hodet i det siste. I alle fall ble det for mange navn og fram- og tilbakehendelser for meg denne gangen. Dessuten likte jeg ikke Petronella Barkers lesing. Det ble både tamt, kunstig og uengasjert. Dessverre.
Zombievarianten er noe for seg selv. Jeg har sett på romanversjonen flere ganger, men hørt så mye negativt om at den at jeg har stått over. I tegneserieform er dette derimot riktig underholdende. Vi får den vante historien om søstrene Bennett, unge Bingley, arrogante Darcy og drittsekken Wickham, men her er ikke England truet av krig fra et annet europeisk land, her er det zombiene en må forsvare seg mot. Og det har selv søstrene Bennett blitt trent til, i et kinesisk Shaolinkloster, faktisk. Og Elisabeth er den beste kampsportutøveren av de alle.
Og det er forfriskende å se disse kuede, unge damene slå fra seg. Her avvises ikke et frieri med et sukk og et nedslått blikk, her sparker hun ham med hodet først inn i peishylla. Og Lady Catherine de Burgh, burugla som står i veien for Elisabeths og Darcys lykke, får gjennomgå godt og grundig. Det er ganske så tilfredsstillende. Men det blir litt ensformig også her, så jeg er vel fornøyd med å ha fått med meg historien i tegneserieform, romanen ville antagelig irritert milten ut av meg.
Om jeg har fått nok Austen? Så langt i fra!

torsdag 22. april 2010

A dead Kennedy...

Ja, du trodde kanskje Kennedy ble skutt, du? Det er bare fordi du ikke har lest bok to om The Umbrella Academy av Gerard Way og Gabriel Bá. De dysfunksjonelle superheltene fra akademiet får det tøft når tiden hopper i alle retninger, alle har pesonlige problemer, de psykeste psykopatene Hazel og Cha Cha dukker opp og blir høye på sukker og verden sprenges av en atombombe. Men er det da noe igjen å redde? Jada! Følg med, følg med!

tirsdag 20. april 2010

Spike! Always and forever!

Kjøpte Spike Omnibus til mitt lille barn til Valentinsdag. Og nå har jeg fått lese den selv. Heldige meg! Og la meg si det med en gang, dette er ikke egna sengelektyre! Ikke fordi boka er skremmende, men fordi her er det kvalitetspapir, så denne er TUNG!

Her er det seks Spikehistorier samlet i en bok. Han kommer i trefning med hevndemonen Halfrek, oppklarer saken med The Black Dahlia (beste sitat: "Yeesh! He's over here!" "Eh... He's over here too..."), finner ut av hemmelighetene rundt The Gem of Amara, sloss med Dracula over flere århundrer, blir innlagt på asyl for overnaturlige og blir levende dukke i Japan. Neida, det skorter ikke på handling! Og ikke på det grafiske, heller. Fernando Goni og Franco Urru tegner så jeg tror jeg ser en Angel-episode mens jeg leser. Ikke like begeistra for alle som tegner Dracula-delen, men bevares, det holder fortsatt mål.

Angel, ja. Tror nok det kan være en fordel å ha sett det meste av serien, mye her foregår under og etter sesong fem. I alle fall bør en kjenne personene for å få fullt utbytte av en del av historiene.

Må si jeg likte denne! Og Spike, om du leser dette, jeg inviterer deg inn når som helst! ;-)

søndag 28. mars 2010

Veien til Perdition

Ante jo ikke at filmen (som jeg for øvrig ikke har sett) bygget på en tegneserieroman! Men sånn er det altså. Begått av Max Allan Collins og Richard Piers Rayner. Og for en tegneserie det er!
Det handler om Michael O'Sullivan, sønn av leiemorderen Engelen og hvordan han og faren rømmer fra mafiaen etter at mor og lillebror er drept. Eller rømmer og rømmer, faren er minst like opptatt av å hevne seg på mafiaen ved å ødelegge de innbringende gesjeftene deres. Og målet er å få sønnen til moras slektninger i Perdition. Og dette er jo umulig å oversette, men det er en flott dobbeltbetydning her, Perdition er både et stedsnavn og det engelske ordet for evig fortapelse. Symbolikken ligger blytung...
Fantastisk uttrykksfulle tegninger i svart/hvitt. Sterk historie. Denne anbefales virkelig!

søndag 21. mars 2010

Hva hendte da?

Plutselig var det ikke mer Fabler i Nemi. Men jeg ville vite hva som hendte! Så da er det vel bare å skaffe seg fortsettelsen, da? The great Fables Crossover av Bill Willigham (med en mengde fler) er en strålende tegneserie. Den handler om når Snøhvit og Den store ulven begir seg ut for å stoppe Kevin Thorne fra å skrive om hele universet deres. På veien møter vi Jack (uten bønnestengel), de tre, eller er det fire?, små grisene, Skjønnheten og Udyret, den feige løven, Writers Block og genrene Krig, Mysterie, Western, Action, SciFi, Fantasy og Skrekk (i form av ei jente i rosa kjole, selvfølgelig) blant mange andre. Halve moroa her er jo å se hvor mange figurer jeg kan kjenne igjen. Den andre halvdelen å lure på hvordan det ender...

tirsdag 5. januar 2010

Såååå bra!

Må si året fortsetter godt! Da jeg rydda arbeidsrommet mitt, fant jeg Strangers in paradise del to stående der i bokhylla helt ulest. Sånn kunne det jo ikke fortsette!
Jeg falt fullstendig da jeg leste bok en i serien. Og smatt raskt tilbake i stemningen da jeg begynte på bok to. Francine har blitt voksen og ulykkelig og bruker mye tid på å se tilbake på tida med Katchoo. Det er i disse tilbakeblikkene historien fra bok én fortsetter. Mange av de samme karakterene er med, teite Freddy får fortsatt bisarr juling, Katchoo er like uberegnelig, David like klumsete, Francines mor er like merkelig (men hakket mer menneskelig) og alt fortelles i den flotte blandingen av karikatur og ren kunst. Still in love!

mandag 7. desember 2009

Draculaaaaa....

Vi elsker jo vampyrer. Vi gjør det. Aller mest dem som ikke lar romantikken komme på bekostning av blodigheten. Dracula er en sånn. Ingen som har sett filmen kan vel tvile på at Mina kommer i et skikkelig dilemma når hun må velge mellom forloveden Jonathan Harker og den mørke, farlige prinsen? Fine fine Gary Oldman... Det er skikkelig passion!
Akkurat den delen mangler i Ben Caldwell sin tegneserieversjon. Her er Dracula bare slem og stygg. Men det gjør ikke så mye, for moro er det likevel. Flotte tegninger som virkelig gir karakter til personene. Og riktig mørkt og skummelt er det. En god inngang til historien for ungene og en artig oppfriskning for oss garva Draculafans.

søndag 22. november 2009

På tegneseriekjøret!

Det er en stund siden jeg kjøpte The good neighbours bok 1 & 2, men så stakk barnet av med dem. Sånn går det når en er så god oppdrager at ungen blir fan av Holly Black... Nå fikk jeg i alle fall kloa i dem, og så var jeg borte i noen timer.
Historien er typisk Black; tenåringsjenta Rue er halvalv og trekkes mellom menneskeverdenen og Fearie. Og som jeg har vært inne på før, Blacks alver er ikke søte og snille. De er mektige, egoistiske og grusomme.
Ted Naifehs illustrasjoner stemmer akkurat med de bildene jeg har hatt i hodet når jeg har lest Blacks romaner. De er skarpe, tåkete, vakre og grusommme om hverandre. Gleder meg til flere!

fredag 20. november 2009

Undergrunnen

Takk Ønskebok for at du gir meg et gjensyn med Aldristeds av Gaiman/Carey/Fabry! Og den er faktisk like god på norsk, Jens Røsåsen må ha jobba med denne.
Men altså. Det handler om stakkarslige, grå, ubesluttsomme Richard Mayhew som for en gangs skyld trosser sin forlovede og tar seg av ei ung, skada jente på gata. Det åpner for hans møte med Aldristeds, eller London Nedenunder, et London befolka med mer spesielle, merkelige, onde og vakre vesener enn du kan finne i noen som helst eksperimentell bydel.
Richard får prøve seg som helt og viser seg å ha flere egenskaper enn det som har blitt anerkjent London Oven. Men er det verdt det å risikere livet for noen han egentlig ikke er sikker på om han tror på?
Historien er fantastisk (selvfølgelig, det er jo Gaiman!) og tegningene gjør det hele levende på godt og vondt. Det spares ikke på voldelige detaljer her, men hvordan skulle det ellers bli troverdig? Flott, drivende og utrolig leseropplevelse!

mandag 5. oktober 2009

Norrønt gørr denne gang

Olav Sleggja var trell under kong Olav Tryggvason. Mest brukt som torpedo. Og leiemorder. Nå har han fått sin helt egne tegneserie. Med trailer!
Olav blir lovet friheten om han utfører et siste oppdrag for kongen. Men konger er svikefulle typer... Dette har blitt en tegneserie full av blod, innvoller, rå humor og sterk menneskelighet. Ingen skal beskylde våre forfedre for å ha vært tilbakeholdne på noen som helst måte! Øystein Rundes tegninger er enkle, men uttrykksfulle. Så uttrykksfulle at det av og til nesten kan bli for mye... Har Samlaget tenkt på å markedsføre denne som slankebok? Apetitten er ikke nødvendigvis på topp etter enklte oppslag her... Men samtidig er det så rått overdrevet at jeg mest satt og gliste. For dette er jo kult! Mest det.