Skremmende...

Ble lett rysta av bok én i denne serien, enda mer av bok to.

Mørke krefter tar over der Forsvunnet slapp, det er et visst system blant ungene som er igjen i Perdido Beach etter at de voksne forsvant, noen har tatt ledelsen, men ordningen er skjør.

Det er mye dystert og lett overnaturlig her, men det er ikke det mest skremmende. Den delen bidrar mest til ytre handling og driver spenningskurven bratt oppover. Det urovekkende i denne boka, er skildringen av hvordan ungdom med store krefter, men liten fornuft og selvkontroll får agere fritt uten noen voksne til å begrense dem. Nå skal ikke jeg sette meg på noen voksen, moden og høy hest, men alle som har nærkontakt med tenåringer vet hvor selvopptatte og blinde for omverdenen de kan bli. Og hvor sterkt og intenst ALT oppleves. Og det må uttrykkes. Med en gang! Og i disse bøkene er det akkurat dette det blir plass til. Med store konsekvenser...

Spennende, lettlest og med stor dybde, dette er lesverdige saker. Men jeg lurer fælt på hvordan tenåringer opplever disse bøkene?

Hva hvis...?

Den var egentlig ikke til meg, men jeg har sneket meg til å lese Gone : forsvunnet av Michael Grant først i familien. Og det var rett og slett en ubehagelig opplevelse. Men på den rette måten!

Boka er en slags moderne versjon av Fluenes herre, samtidig som den har klare paralleller til tegneserien Girls. I Gone forsvinner plutselig alle eldre enn 15 år fra et område på den amerikanske vestkysten. Og hva skjer når moderne unger som ikke er vant til å ta ansvar plutselig bare må? Men det mest skremmende er idéen om 14-åringer med makt. Alle husker bøllene fra ungdomsskolen. Det er ikke en hyggelig tanke at det ikke skal være noen eldre enn dem til å holde dem i sjakk...

Dette er altså ingen snill bok, den er for realistisk til det. Men den er spennende, urovekkende, søt på de riktige stedene og det går utrolig raskt å komme seg gjenneom de 575 sidene! Godt språk har nok mye av æren, hurra for både forfatter og oversetter!