Som julen på kjerringa

Jada, det er allerede lenge siden fredag. Og konserter bør blogges mens de er ferske. Men av og til må bare inntrykkene få lov til å synke. Til å godgjøre seg. Så en stakkars blogger i alle fall kan forsøke å gjøre ære på opplevelsen. Denne gangen må jeg krype til korset. Jeg kan ikke. Har ikke ord... Hva som har gjort slikt et uutslettelig inntrykk?

PENTHOUSE PLAYBOYS VRIKKER JULEN INN! Ingen over. Ingen ved siden. De nærmeste par plassene under må også holdes ledige. Ingen er verdige. Ingen!

Dette var en kveld med glitter, glamour og allsang. Hvor Jens Pikenes og de andre stjernene der oppe lot litt av sin stråleglans skinne over oss enkle hverdagsmennesker der nede. Og vi tok villig i mot. Rakte hendene mot scenen og lot våre små, spede stemmer klinge i kor med den uforlignelige Pikenes. Som ga oss Mysteriet deg i discosambarytmer, For jeg er den du veit, Forelska i lærer'n, Aldri i livet og andre store klassikere. Gjesteartist Benny Borg åpna med det mest rocka han vet; Den store dagen! Den fikk julesentimentaliteten på glid. Ellers sto han for høydaren Morgan Kane, og kom, omsider, på scenen som Elvis og ga oss American trilogy. (Ok Benny, du har gjort den bedre før. Da vi hørte deg i Drammens teater, glemte jeg å puste (og det er en laaang sang...). Men det er greit. Skjønner at stemningen her blir en annen. Og strålende var du!) Den store Jens avsluttet med en sang som kan stå som et visdomsord for alle oss slitne kvinner nå når høytiden nærmer seg, I will survive!

God jul!

Julefred i sjelen

Etter forsinkelser på T-banen OG ekspressbussen i går, ramla jeg av på bussholdeplassen fjorten minutter før jeg skulle være på konsert. Med blytung sekk (men det ER koselig å få vin, altså!), stor pose, mengder med yttertøy og jeg vet ikke hva. Stress stress, over veien, hvor er billettene, ikke skli på trappa, hvor er det ledig, hvor er det plass til alt rotet mitt og så... synke ned på stolen og rette blikket framover.

Vi var i Landfalløya kapell, et sted jeg svært ofte går forbi, men aldri har vært inne i. Det ser så stusselig ut, like ved trafikkert vei og uten noe imponerende arkitektur av noe slag. Men det var dette med at det indre teller... Inne er det grove blå tømmervegger og hvite bjelker. Og bitte lite. Det skal være plass til 120 mennesker, men det må være på en god dag. Uten vintertøy. Og juletre.

Var ikke noe storslagent over Paal Flaata og medmusikerne (Gøran Grini, tangenter, munnspill og kor og Lise Sørensen, fiolin og kor) sin entre, heller. Men musikken! Jada, jeg er fan! Flaata er usedvanlig vakker å både høre og se på. Men du skal være rimelig hardhjerta for ikke å ta til deg en time med rolig, intens, inderlig musikk i så nydelige omgivelser. Vi fikk utvalgte smakebiter fra Flaatas solokarriere, noen julesanger og et par Midnight Choir-klassikere. Fantastisk var det og skuldrene senket seg flere hakk. Denne stemningen skal jeg holde på så lenge jeg bare kan!

Noen smakebiter:

Second Lover's Song

Mary In The Morning - av en litt yngre, mindre sikker og mer Elvisinspisrert Flaata enn den vi så i går :-)

The first Noel - i en ganske annen, men ikke mindre flott utgave + bonusspor (Ikke se så mye på bildene...)

En julefortelling

Utrolig at vi fant tid til å gå på kino sammen på denne tida av året! Men lørdag ettermiddag var på A Christmas Carol. Og nå er det jul!

Filmen fortjener 11-årsgrensen sin, den er jammen skummel nok til tider. Ikke bare søte, små spøkelser her, nei! Men den er mest morsom. Og riktig rørende her og der. Har vært litt skeptisk til den tegne-oppå-ekte-skuespillere-teknikken, men det funker flott her. Det er noe med å få effektene integrert i helheten. Og det trengs en del effekter for å fortelle denne historien...

Men det jeg liker best med denne versjonen, er at de har beholdt Dickens' originaltekst i stor grad. "Oh spectre, leave me be!" er jo utrolig mye kulere enn "Stikk av ditt spøkels!". Også viser det respekt for publikum, synes jeg. Når ting forenkles og moderniseres, ligger det alltid en idé under om at unga (og de voksne) ikke er smarte nok til å ta originalen, etter min mening. Men det er vi, faktisk! Og vi likte det også!