Crime time

Det blir mye krim på lydbokfronten for tida. Det er liksom noe eget med å slappe av med et skikkelig mord. Eller helst fem... Nå tok jeg tre krimbøker på rad. Jeg åpnet med Kvinnen i plast av Kjell Ola Dahl. Forlaget sier: "Veronika Undset blir funnet død i en søppelkonteiner på Kalbakken i Oslo. Liket er omhyggelig skåldet og pakket inn i plast; ingen biologiske spor er å finne. I venstre øre en liten diamant. Førstebetjent Frank Frølich har møtt Veronika to ganger tidligere. En sommerlys natt innbrakte han henne for narkotikabesittelse, og en stund etter treffer han henne igjen: Det viser seg at hun er forlovet med hans gamle venn Karl Anders. Det blir flere saker, som alle preges av menns grusomhet mot kvinner, og Frank Frølich må langsomt innse at han må tilbake til sin egen mørke fortid for å finne årsakene til forbrytelsene."

Jeg har ikke møtt etterforskerne tidligere, og jeg må si jeg liker dem. De er hele mennesker som jeg tror på. Ivar Nergaards lesing bidrar til det. Og hovedintrigen i boka er spennende, jeg fant gjerne unskyldninger for å høre lydbok mens jeg egentlig burde gjort helt andre ting... Men at det blandes en kidnappingssak inn i dette, det ser jeg ikke helt poenget med. Den ser ut til å bli sentral, men så fisler den liksom ut i ingenting. Og mørk fortid, fru Blom, jeg vet nå ikke helt... Men alt i alt likte jeg denne, altså.

Neste bok ut var The water's lovely av Ruth Rendell. Søstrene Ismay og Heather deler leilighet i første etasje, mens deres schizofrene mor bor med sin søster i etasjen over. Ismay tror Heather drepte stefaren deres for mange år siden for å redde henne fra overgrep, og føler sterk trang til å ta seg av søsteren som hun ser på som hjelpeløs. Dette er ting de aldri snakker om. Og moren har glemt det hele. Dette kan jo umulig gå bra! Og det gjør det ikke heller. Det kommer unge menn inn i bildet, den pene, rike er en drittsekk, mens den ikke fullt så vellykkede er et funn. Hvis en ser bort fra hans mor... Og det er personene som er det mest interessante her. Søstrene, deres beilere, den uspiselige moren/svigermoren, hennes småkriminelle, men å, så oppfinnsomme venninne osv. osv. Riktig underholdende er det. og spesielt pga Rosalyn Landor sin måte å lese på. Hun er de ulike karakterene. Herlig! Men jeg har tenkt det før, og jeg tenker det igjen, Rendell begynner nok å bli en gammel dame som ikke følger helt med i tiden. Vel bruker karakterene hennes mobiltelefon og internett, men de omgås, snakker og oppfører seg som unge på 60-tallet. Kanskje det hadde vært en idé å legge handlingen i kommende bøker dit? For jeg håper da virkelig det kommer fler!

Siste krim i dene omgang har vært Sov godt av Mark Billingham. Og jeg hadde ikke hørt mye før jeg skjønte at dette var årets påskekrim på NRK! Nu ja. Fordelen med å være storkonsument av krim, er at jeg ikke nødvendigvis husker hvem som gjorde det. :-) Dessuten skiller boka seg såpass mye fra tv-versjonen at dette var mer enn verdt det. Noen dreper kvinner, men ønsker egentlig å holde dem i live med "locked-in syndrome". Forstyrrende greier. Tom Thorne er antihelten og han får lov å være en mer utbygd person her enn på tv. Boka leses av Helge Winther-Larsen og Hedda Munthe, og det fungerer godt. Han er forteller, hun er offerets tanker. Likte denne!

Pansertøft

Panserhjerte, den nye til Jo Nesbø, har holdt meg våken på pendlerbussen siste uka. Det handler om seriemord, en heller uvillig Harry Hole som helt, interne intriger mellom Kripos og voldsavsnittet og hederlige og mindre hederlige politifolk. Og utspekulert, blodig tortur av uskyldige mennesker. Litt mye fram og tilbake, både i handling og personenes fysiske forflytning, men spennende nok i massevis. Med dagens nyhetsbilde som bakteppe, er det litt artig at deler av handlinga foregår i Kongo. Og Hole holder ut alt og svikter ikke, det gjør heller ikke oppleser Helge Winther-Larsen. Akkurat sånn som vi vil ha Nesbø-krim, dette.

Vidunder

Har hørt Roy Jacobsens Vidunderbarn. En av dem jeg bare måtte få med meg, følte jeg. Uten å være så sikker på om jeg ville oppleve så mye nytt... Og jeg har jo lest det før, dette om oppvekst i Oslo på østkanten på 60-tallet. Om blokker og naboer og skoleliv. Men så var det nytt og anderledes likevel.

Det er det konsekvente barneperspektivet som gjør boka for meg. Det å få se alt som skjer fra Finns side. Få hans analyser, hans forståelse, og samtidig sitte som voksen og se og forstå så mye mer.

Finn vokser opp med mora si, hun er skilt fra faren som så vidt rakk å få avla en halvsøster til Finn før han døde i en ulykke. Mora er bitter. På ex-mannen og på den nye kona som fikk hele enkepensjonen. Så kommer halvsøstera flyttende. Og det er her Jacobsens grep med barneperspektivet blir så flott. Det å få en halvsøster inn i familien og ikke forstå hvor dysfunksjonell hun er, men likvel ha det sterke beskytterinstinktet, det er det som preger Finns fortelling. Og det er så nydelig og så fælt og så utrolig godt fortalt! Også av Helge Winther-Larsen, min nye oppleserfavoritt.

Danser med engler

Har hørt Dans med en engel av Åke Edwardson, den første boka om Erik Winter. Og her er det mengder av blod! Altså burde det virkelig være noe for meg! Men er boka litt... usammenhengende? Er det for mange ting som bare tilfeldigvis henger sammen sånn at alt klaffer? Og får vi egentlig alle svarene til slutt? Eller er det bare meg som har vært en smule ukonsentrert i det siste...?

Nuja. Edwardson lar meg bli ordentlig kjent med etterforskerne og det liker jeg. Og Helge Winther-Larsen leser med innlevelse. Så det er ingen grunn til å hoppe over denne.