Krimdilla

Kan det være den kommende påsken? Har jeg mengder av innestengt aggresjon? Samma det, jeg vil i alle fall høre krim om dagen!

Tok derfor med meg Carmine Street av Håkan Nesser. Erik og Winnie har flyttet til Manhattan for å lappe sammen livene sine etter at deres fireårige datter ble kidnappet. Erik er forfatter og Winnie kunstner, og på hver på sin måte prøver de å takle hendelsen. Vi følger Erik, hvordan han blir kjent med en pensjonert privatetterforsker og begynner å mistenke at kona vet noe mer enn hun forteller ham. Etter hvert viser det seg at datterens forsvinning har forbindelser til USA... Intrigen var for så vidt ikke det mest spennende her, Nesser skildrer personer og følelser så godt at krimdelen kommer litt i skyggen. I alle fall til å begynner med, mot slutten er det jakten på datteren som er drivkraften. Jeg synes slutten var noe skuffende, den ble for brå og for enkel. Men som helhet likte jeg denne godt. Ikke minst fordi Finn Schau leser glimrende.

Så enda en Svend Foyn-krim av Jan Mehlum. Bake kake søte heter denne. Også her er det et barn som blir kidnappet og de rike foreldrene kreves for løsepenger. I bakgrunnen ligger en tidligere tilsvarende sak med grusom utgang og lurer. Foyn hyres inn av moren for å gjøre den jobben politiet ikke vil eller kan. Det blir dramatisk, litt mye fram og tilbake kanskje, men godt plott og original løsning. Igjen er det Ove Christian Owe som leser. Mer fornøyd med ham denne gangen... Noe av det jeg liker best med Foyn-bøkene, i tillegg til gode, ofte samfunnsaktuelle, historier og en herlig antihelt til hovedperson, er at Mehlum alltid tar seg tid til å nøste opp alle trådene. Det slutter ikke med oppklaringen av saken, både Foyns personlige anliggender og andre ting leseren måtte lure på får sin avklaring. I like.

Bare løgn og bedrag

Jeg liker Tom Egeland, så jeg måtte prøve meg på Fedrenes løgner. Godt valg av meg!

Det handler om Victor som vil nøste i forfedrenes historier. Oldefar som levde 20 år på en øde øy. Farfar som fikk nobelprisen i litteratur. Og far som forsvant i isen. Det blir en fortelling om å vokse opp i ulike tider og i ulike familier. Men noe går alltid igjen. For eksempel fedrenes løgner...

Dette er en så rik og kompleks historie at jeg ikke vil prøve meg på å si noe mer om den, annet enn at jeg ble utrolig engasjert! Ikke minst pga av strålende leseinnsats først og fremst av Christoffer Staib, men også Kirsti Grundvig og Finn Schau.

Anbefales virkelig!

Bedriftsbesøk i anledning Leseåret!

Første besøk i leseårets signalprosjekt i Buskerud gikk til Søndre Buskerud politidistrikt, administrativ enhet. Stig Elvis og jeg fra Buskerud fylkesbibliotek snakka om leseåret og om å være lesende forbilder, presenterte bøker og sa noen velvalgte ord om det flotte Drammensbiblioteket som ligger et lite minutt unna politihuset. Vi hadde 14 intresserte tilhørere. Besøkets høydepunkt var likevel forfatter Kristian Klausen som snakka om sin skriveprosess og leste fra romanen Globus. Kristian er innfødt drammenser og bokas handling kretser rundt Drammen sentrum, der både politihuset og Drammensbiblioteket befinner seg. Aktuelt på flere måter, altså. Hvilke bøker vi bibliotekarer presenterte? Stig Elvis tok for seg 31 år på gress av Arild Stavrum og Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde, mens jeg snakka om Nekronauten av Lajla Rolstad og På vegne av venner av Kristopher Schau. Så fikk Søndre Buskerud politidistrikt en kasse bøker av oss, og vi fikk sjokolade av dem. En riktig god start!

Kristopher Schau, you're my man!

Og det har for så vidt ment lenge. (Ok, jeg har fortrengt forfallsprosjektet.) Men aldri har jeg vært mer sikker i min sak enn etter at jeg nå har lest ferdig På vegne av venner.

Alle har vel fått med seg at det handler om unge herr Schaus besøk på begravelser med få eller ingen sørgende til stede. Men jeg trodde dette skulle handle om samfunnets dårlige behandling av de ensomme. At Schou gikk til angrep. (Og det har jeg hørt ham gjøre før, på De 7 dødssyndene-turneen fikk han et Union fullt av småbrisne folk til å bøye i hodet i skam. Og så lo vi igjen etterpå. Mannen kan turnere et publikum!) Men så handler det jo aller mest om Schau selv. Om hans følelser og reaksjoner før under og etter disse begravelsesseremoniene. Om gale taxisjåfører, kalde sykkelturer, boller fra 7-eleven og om hvor vanskelig det er å gjøre seg usynlig når en er to meter høy med kinnskjegg. For i denne boka får vi møte en Kristopher som ikke vil være i veien. Som virkelig prøver å forstå de ensomme som skal begraves uten at noen vil ta farvel. Som blir irritert på liturgien som lar Jesus få siste ord i seremonien og ikke den avdøde som tross alt skal være hovedperson. Som får favorittprester, de som gidder å gjøre en innsats, finne passende sanger og dikt selv om de ikke forventer noe publikum. Prester som klarer å få den avdøde til å framstå som en hel person midt i ensomheten. Og under det hele ligger Kristopher Schaus egen ensomhet.

Dette er en sterk bok, men ikke en som maner til handling. Jeg følte ikke at jeg måtte løpe rundt blant naboene og sjekke at alle har det bra etter å ha lest denne. Men jeg kjente at jeg må ta vare på dem jeg bryr meg om. Og fortelle dem at jeg gjør det. Og det er heller ikke noen liten ting.

Takk, Kristopher Schau, for en stor leseopplevelse! Fortsett med din hovedteknikk nr 2 for å holde ut tilværelsen.