Krimlydbøker

Jeg har hørt både Radiogrøss 3 og Den frosne kvinnen av Jon Michelet i det siste. Den første først.

Jeg har jammen savna radioteater! Godt da at denne inneholdt to i samme slengen. Først "Beklager, feil nummer" hvor den nervesvake Mrs. Henderson overhører en samtale om at en kvinne skal myrdes. For sent skjønner hun at det er henne selv det handler om... Wenche Foss gjør en glimrende innsats som den skrekkelig slitsomme kvinnen som blir mer og mer hysterisk etter hvert som handlingen skrider fram. Jeg ble enda mer imponert da jeg leste inni coveret at da dette ble spilt inn, måtte alt tas i ett strekk, ble det en eneste feil, måtte de begynne forfra igjen. Stor underholdning!

Så fulgte "Heisen til 18. etasje". Stella Rhodes har vært på flukt hele sitt voksne liv. Selv om hennes mors morder ble satt i fengsel, har hun vært redd for at han skal komme ut, finne henne og ta den hevnen han sverget. Og er det ikke ham som er den nye heisføreren der hun bor? Klaustrofobisk spennende selv om slutten er noe søkt. Begge stykkene er skrevet av Lucille Fletcher.

Deretter gikk jeg rett over på Den frosne kvinnen av Jon Michelet. På årets Bokgilde anbefaler Kari Døden i Baugen, og jeg kom på at jeg ikke har lest en eneste Thygesen-krim! Og det går jo ikke an. Nå har i det minste hørt en. Og er sånn passe imponert. Det er for så vidt spennende med den døde kvinnen Thygesen finner stivfrossen under furutreet sitt, men opprullingen via motorsykkelgjenger og utpresning av oljefondsdirektøren og jeg vet ikke hva, blir for sært for meg. Ola Otnes leser godt. Så lenge det er på norsk. For en ting forundrer meg stadig, når en bok med en god del engelsk skal leses inn, hvorfor sørger ikke forlaget for å skaffe en innleser med i alle fall noe bedre uttale enn Heyerdahl? Ja ja...

Politisk også nå?

Jeg ble jo lett hekta på Svend Foyn for en stund siden, og nå har jeg hørt Madrugada av Jan Mehlum med samme helt.

Advokat Foyn får stor sans for den usedvalig vakre iranske asylsøkeren han skal hjelpe, men plutselig forsvinner hun sporløst. Og advokaten må snike seg rundt i indre Østfold og bakgater i Teheran for å finne ut av hva som har skjedd. Litt rotete, det blir i overkant mange teorier for leseren også, ikke bare for utålmodige politisjefer. Men spennende i massevis. Det mest spesielle her er likevel den politiske vinklinga. Jada, vi vet jo alle at krim er en utmerket arena for å diskutere samfunnsproblemer, og det er kommet flere med asylsøkerproblematikk de siste åra, men det er sjelden hovedpersonene gir så tydelig uttrykk for politisk ståsted som her. Klare sym- og antipatier mot navngitte politiske partier kommer fram. Men jeg liker det. Så får heller en FrP'er eller to bli fornærma...

Ola Otnes leser og jeg er ikke sikker på hva jeg synes om det. Han har noe udefinerbart gammeldags over lesinga og det har egentlig ikke noe i mot. Men engelskuttalen! Du godeste. Når en person har en replikk som følges av "sa han på utmerket engelsk" kan ikke oppleseren legge trykk på første stavelse i attorney og rulle på r'ene! Litt pinlig faktisk... Godt det er få av dem, de klarer ikke ødelegge for helhetsinntrykket. God bok.