Sommerleseliste - barne- og ungdomsbøker

Altså, jeg klager ikke på å måtte lese barne- og ungdomsbøker. Jeg gjør det med stor glede. De fleste føles ikke som jobb, en gang... Borte vekk i byen av Flu Hartberg. Herlig myldrebok som byr på moro for både store og små. Adskillig mer variert enn det som er vanlig for genren, og med mange morsomme detaljer for de som kjenner til folk og utgivelser i forlaget... ;-) Mouse Guard av David Petersen. Denne kunne jo like gjerne stått på voksenlista, men da glemte jeg den... Og det fortjener den ikke! For denne tegneserien er strålende! Nesten ikke mer å si om det. Bortsett fra at tegningene er fantastisk levende, karakterene troverdige og historien tar den ene uventede vendingen etter den andre. Og vi snakker om en fortelling om mus! I'm in love... Kirkegården av Gerdur Kristny. God historie med nerve, men omstendelig norsk språk. Noen logiske glipper i fortellingen også. Men vel verdt lesetida. Også liker jeg jo det islandske, da. Skyggene av Jaqueline West. Første av Bortenfor-bøkene. MANGE likheter med Neil Gaimans Coraline, men boka står stødig på egne ben. Spent på oppfølgeren... Verdens verste lærer av Petter Lidbeck. Herlig! Akkurat så onde skal de slemme være! :-) Maria-eksperimentet av Kjetil Johnsen. Siste bok i Den fjerde parallell. Verdig avslutning av serien, men den boka som nok står seg dårligst alene. Men jeg leste denne også i ett strekk! :-) Olivia spiser kunst av Rikke Komissar. Herlig liten lettlestsak om hva som kan være kunst og hvordan barn kan oppleve det hele...

På tur i multiverset

Jeg var svært fornøyd med første bok i serien Lasarusfenomenet. Nå skal jeg snart si noe fornuftig (?) om serien på årets Ungdomsbokgilde, så det var greit å få med seg bok to og tre også. Og jeg elsker dem! I bok to, Carrington-katastrofen, får vi mer innsikt i den mannlige hovedpersonen, Caine, sin bakgrunn. Og i hva en Carrington-katastrofe er, selvfølgelig. Bok tre, Aeon-paradokset, tar, i tillegg til paradokset, for seg alternativ historieskriving. (Det finnes et fint ord for det, gjør det ikke?) Emma og Caine havner i en parallell hvor Tyskland og Japan vant 2. verdenskrig. Utrolig fascinerende!

Det er tre ting som gjør at jeg virkelig har sansen for denne serien:

1. Hovedpersonen Emma. Hun er ikke en superhelt. Hun er ikke "utvalgt". Hun har noen egenskaper som gir henne en hel masse trøbbel og påfører henne stor smerte. Og hun er ikke bare snill og flink og klok. Når hun er usikker på hvor hun har havna, har hun ikke kunnskaper i historie og geografi å støtte seg på. Hun er ei helt vanlig jente som vet mer om TV-serier enn om internasjonal politikk. Derfor er hun også troverdig.
2. Tematikken. Jeg liker jo disse kvantefysikk-greiene. Har sagt det før og jeg sier det igjen. Parallelle dimensjoner, multiverset og tidsreiser, I love it! Og det er jo ikke bare science fiction dette, det forskes på disse tingene, de finnes! Om enn på et matematisk nivå i denne virkeligheten...
3. Spenningen. Kjetil Johnsen får det virkelig til. Jeg hadde lest en og en halv bok før jeg fikk vite noe særlig om mørke, mystiske Caine. Og enda mer før jeg skjønte hva han egentlig drev med. Jeg får den ene aha-opplevelsen etter den andre uten at jeg har sitti og tenkt at forfatteren skjuler noe for meg. Det er da det fungerer.

Jeg leser jo så å si bare jobbrelaterte ting for tida, så jeg håper virkelig jeg finner en unnskyldning for å lese flere av disse bøkene når de kommer!

Grei nok

Må virkelig begynne å lese meg opp til det kommende Ungdomsbokgildet, og valgte Alt skal bli bra på verandaen i kveldinga. Dette ser ut til å være Geir Mosengs andre bok for ung ungdom. Det handler om Jarle som blir plassert ved siden av rare Trygve når han begynner på ny skole. Lite forklares, men leseren skjønner at Jarle har et svært anstrengt forhold til sin mor, og at de to flytter ofte. "For din skyld, Jarlegutt". Et slags vennskap oppstår mellom Jarle og Trygve, men Jarle synes det er ekkelt og skremmende at Trygve er så opptatt av død, ånder og spiritisme. Så begynner Jarle å oppleve skumle ting...

Det positive først; her overforklares ikke noe, leseren må selv holde orden på hint og fortellingsbrokker for å danne seg et bilde av det som skjer og har skjedd. Og det er ganske dramatiske ting. Dessuten er spøkelsesdelen befriende nå i denne voldsomme vampyrbølgen. (Det trodde jeg aldri at en vampyrfantast som meg skulle si!) Og jammen er det litt kvantefysikk her også. Er det i ferd med å bli en ny trend?

Men på den negative sida må jeg først si at dette blir masete. Jarle hører dunk og ser skumle skikkelser og kjenner kald trekk HELE TIDA. Det blir verken skummelt eller spennende, jeg har bare lyst til å be fortelleren komme til poenget. Punkt to er at guttene det handler om oppfører seg som 14-15-åringer (minst), men så skal de være bare elleve. For det første tror jeg ikke på disse karakterene som elleveåringer, og for det andre er denne boka alt for avansert for elleve-årige lesere. Og unger leser som kjent helst om personer som er like gamle som, eller eldre enn, dem selv. Forlaget angir målgruppa til å være 11-14, jeg tror ikke mange under 13 klarer å få med seg nyansene her. Ved å fjerne de to setningene som angir guttenes alder, ville det problemet vært løst.

Det kan være boka kan fungere som en småspennende historie for yngre lesere, men jeg synes mora er den mest interessante skikkelsen her, og det krever en del lesing mellom linjene for å få tak på henne. (Og hun kunne jammen fått gjennomgå litt, forresten, men det har jeg jo strengt tatt ikke noe med.)

Oppsummert: grei nok, det okkulte trekker opp, men litt for mye trekker ned.

Parallellspenning!

Har sett fram til å lese Lasarusfenomenet, første bok i serien Den 4. parallell, av Kjetil Johnsen. Den skulle jo handle om kvantefysikk, et av mine muligens særere interesseområder. Og det gjør den. Også er den grisespennende i tillegg!

Emma, 17 år, våkner på sykehus etter en ulykke som har gjort Lillebror stum og drept foreldrene. Men hvorfor er onkel Harry så fiendtlig mot henne? Hva er det legene ikke forteller? Og hvorfor husker hun ting hun umulig kan ha opplevd?

Det varer ikke lenge før ting tar av i denne boka. Det er nok av ytre spenning med agenter, biljakter, forfølgelse og smell og pang, men vel så spennende er Emmas jakt på seg selv og minnene som glipper og ikke passer inn. Når så kvantefysikkens teorier om parallelle dimensjoner blir forklart så alle må kunne forstå det, er jeg bare fornøyd, jeg!

Fysikk, filosofi og homeopati

Herr Ys endelikt... Bare tittelen er jo kul nok! :-)

Denne boka leste jeg egentlig fordi en venninne ga den opp. Og da måtte jo jeg prøve meg, selvfølgelig. Jeg kan aldri si nei til en utfordring... Og jeg er ikke akkurat opptatt av realfag. Jeg blir sur av å måtte lese avsnitt flere ganger for å forstå det som står der. Så hvordan kan da en kvasifilosofisk tenkeroman med kvantefysikk-innslag være helt min greie, da? Nei si det, men sånn viste det seg i alle fall å være. Altså. En sær, fattig vegetarianer-litteraturstudent med tvilsom bakgrunn kommer over verdens mest sjeldne bok. Spørsmålet er: Hvis du visste at bok var forbannet... Ville du lese den? Ja! Ja, det ville jeg! Og det ville hun! Og dermed er vi i gang med parallelle virkeligheter og mulige universer og sannhet er språk og språk er materie og tiden finnes jo egentlig ikke og skumle agentmenn og sexy, frafalne prester og musenens guddom. Hei, hvor det går! Om det ender godt? Aner ikke! Er det forvirrende? Absolutt. Og er det lesverdig? Definitivt!

Nå må jeg ut og finne vievann...