Oi oi oi!

Her har det vært stille! Kan bare skylde på at først ferien, og så høststresset, kom og tok meg. Jeg må nok innse at det må bli mindre blogging framover, ikke engang en bibliotekar kan rekke alt! Men "huskelappene" mine trenger jeg, så bøker som skal brukes til noe, vil nok fortsatt blogges. Ellers må jeg nok henvise til bokelskere, hvor jeg faktisk er ganske flink til å oppdatere, faktisk...

Ferdig!

Har avslutta min første sesong som leseagent for Foreningen !les sitt Les for meg, pappa!-prosjekt. Åtte skoler og barnehager har fått nyte godt av mitt foredrag som innslag på foreldremøter. Og en del bibliotekarer på møter i Buskerud og Vestfold. Jeg har snakka om

• Hvorfor lese for barn?
• Hvorfor pappa?
• Hvordan lese for barn?
• Hva skal vi lese?

Med eksempler på nye barnebøker. Og alle har fått den utmerkede antologien med utdrag fra nye barnebøker og lesetips for pappaer.

Et par ganger har jeg også hatt med meg Stig Elvis og vi har holdt hele pappakvelder. Da har han kjørt sitt kåseri "Et lesefrø med leselystsjokk - hvorfor jeg hater lesekampanjer" og vi har presentert noen av våre nye voksenfavoritter. I Sandefjord kom vi til og med i bla'!

Et par oppdrag er klare for høsten, men da skal det bli med ny vri. Kan ikke gå lei av min egen stemme, heller... Men moro har det vært, og bedre skal det bli!

Hurra!

Jeg har fått award! Av Mia i myra. Og for å virkelig gjøre meg fortjent til den, må jeg visstnok fortelle sju mindre kjente ting om meg selv. Hmm... Ok, here it goes:

1. Ikke bare leser jeg mye, jeg er en MANISK leser. Har alltid bok i veska, for tenk om jeg må vente et sted i to minutter?? Jeg leser på do, mens jeg pusser tenna, mens jeg tørker meg etter dusjen, mens jeg lager mat, og hadde det ikke eksistert lydbøker, hadde jeg antagelig gått med hodet inn i et tre og dødd for lengst. Lesende...

2. Jeg baker grisegode gulrotkaker.

3. Jeg har bursdag på samme dag som min datter (hadde en SVÆRT aktiv 24-årsdag) og syntes ikke det var det minste festlig og stort og "verdens beste bursdagsgave"! På bursdagen min vil jeg ha gaver, kake og oppmerksomhet selv! Ikke vaske gelé av gulvene og bake bamseformede sjokoladekaker... Nå bor vi sammen med en Elvis med bursdag uka etter oss, og har gitt opp. Og det er ganske fint å feire alle tre nå som det går an. :-)

4. Jeg elsker musicals. Står kanskje ikke helt i stil med musikksmaken ellers, men sånn er det bare.

5. Jeg tok eksamen artium med å analysere en Bach-kantate. Jepp, musikklinja. Sang som hovedinstrument.

6. Jeg har høydeskrekk. Men bare der det er rekkverk ved høyden, ute i naturen og i fly går det utmerket. Trapper og broer derimot...

7. Jeg eier tomt på månen. Første gave fra Elvisen min. Han ga meg månen! Bra, hva??

Og så må jeg nevne sju andre blogger. Med skryt. DET er ikke vanskelig!

1. Revolusjonært roteloft. Ida Jackson skriver morsomt, innsiktsfullt, hjerteskjærende ærlig og flott om de store og små tingene i livet.

2. Glamourbibliotekaren tar flotte bilder og deler små snutter om livet, hagen, klærne og kjærligheten. Til å bli i godt humør av!

3. Books for keeps har vært litt stille i det siste, men har gitt meg mange lesetips opp gjennom.

4. Bibpop. Ok, der står jeg bak noen innlegg selv og er ikke det minste objektiv, men det er en frisk og anderledes bibliotekblog som fortjener oppmerksomhet! Så da!

5. Elis lesebabbel. Den beste, mest subjektive, morsomste og mest opplysende bloggen når det gjelder litteratur for barn og unge. Eli for president!

6. Lesehesten fra Sørlandet skriver godt om barne- og ungdomsbøker og ofte er vi ikke enige i det hele tatt. Noe som bare gjør det morsommere å følge med, selvfølgelig. :-)

7. Kanskje det bare er meg... Du blogger nesten for lite til å få komme på liste, Laberg, men når du skriver om film, er det noe av det beste og mest underholdende som er der ute. Så en sjuendeplass til deg. :-)

Jeg følger også noen rent faglige (og det er for kjedelig å putte på liste på en fridag) og noen utenlandske. Særlig Awful Library Books kan være fornøyelig, men den blir litt vel korrekt, så noen av oss går med planer om å lage en adskillig mer subjektiv norsk versjon... Og med skrekkblandet fryd leser jeg Free Range Kids, et must for alle som har, har hatt eller bryr seg om oppvekstvilkårene til barn og tenåringer.

Sånn! Da er de sju nevnte sin tur til å skryte av prisen sin og komme med sine sju pluss sju punkter!

Oversettelser

Takk til Morten Hansen for kommentar på Trusselen. Jeg har et nytt forsett; å alltid kommentere oversettelser! Tidligere har jeg bare kommet inn på det når jeg synes oversettelsen ikke holder mål. For det er jo da jeg tenker over det... Men når språket flyter og alt er fint, da nevner jeg ikke oversetteren med et ord. Enda det er da oversetteren virkelig har gjort en god jobb! Jeg lover herved bot & bedring!

Listmania

Fra Skolebibliotekaren har jeg "stjålet" denne:

Nevn hvilke bøker som

• fikk deg til å le: Kurtby er vel den siste som ga meg latterkrampe og "nei og nei, har hun blitt helt psykotisk nå!"-blikk på bussen
• fikk deg til å grine: Skumringstimen av Theorin, kanskje? Egentlig er jeg ei ordentlig sippe som kan får tårer i øya av det meste... Eller kanskje det ble litt fuktige øyekroker av The little friend?
• gjorde deg sint: Dystopia 1. Ikke pga tematikken eller noe, men fordi det er en fullstendig unødvendig utgivelse. Waste of time and space!
• fikk deg til å ville besøke stedet den handlet om: Narnia-bøkene til C.S. Lewis da jeg var liten. Hver vår får jeg egentlig lyst til å ta sekk på ryggen og være liten hobbit på eventyr...
• handler om en historisk tid du interesserer deg for: Døden er her av Liv Margareth Alver er fra romertida. En spennende tid jeg ikke vet for mye om.
• angrer på at du leste ferdig: Ruinene av Scott Smith. Tullebok. Men så fikk jeg jo betalt for det, så da så...
• du fortsatt tenker på selv om det er lenge siden du leste den: Klage av Inghill Johansen. En absolutt favoritt!
• har ventet i bokhylla veldig lenge: Forsvinne av samme Johansen. Gleder meg så veldig til den at jeg ikke har turt å begynne ennå...
• du ikke forstår at alle liker så godt: Drageløperen. Synes det var to halvgode historier kjørt sammen til en bok.
• du synes alle skal lese: Veslebror ser deg! Spennende bok og voksenopplæring i ett!

Flere som ble inspirert til å lage lister?

Pusepost

Vil herved protestere på at dagen i dag liksom skal være den kattefrie Internett-dagen. Synes jeg ikke noe om! Viser derfor til fine blogger som Bibliotekarenes bibliotek, Av en annen verden og Eiriks forfatterblogg. Og bidrar med et fint sommerminne:

Hva er det med skolen??

Jeg er så gammel at jeg har barn på ungdomsskolen. Der bruker de selvfølgelig en læringsplattform. Og en masse oppgaver og lekser skal gjøres digitalt. Fint, det. Men så kommer det denne moren for øre at Internett i skolen slett ikke betyr fri tilgang til informasjon og ny teknologi! Neida! Her skal vi beskytte ungene mot seg selv og innfører sensur. Burde jeg bli sjokkert? Selvfølgelig ikke. Blir jeg irritert? Noe så inni...!!! For det første: Skolen bruker nettfilter. Hva vet vi om filtre?

1. De virker ikke. De slipper igjennom ting de burde stoppe, og stopper nyttige ting. Gutta i min datters klasse surfer trygt på porno i klasserommet.
2. De lærer ikke ungene å forholde seg til nettet på en fornuftig måte. For det første går det sport i å omgå filteret. Jeg holder dessuten på at det ungene må lære, er å håndtere virkeligheten. Virkeligheten kommer ikke med filter. Selv Barnevakten sier nå at det viktigste filteret finnes i ungenes eget hode.
3. De passiviserer lærerne. Med filter er det ikke nødvendig med kontroll og veiledning, er det vel?
4. (Og hvis meldingen ungene får opp er av typen "Denne siden er sperret for ditt eget beste", er det bare å be om oppgitthet og aggresjon blant kidsa.)

For det andre: Skolen har sperra for alle interaktive nettsider! Jada, jeg skjønner at det slitsomt om ungene chatter, facer, MSN'er og nettbyer om kjærester og klær når de skal jobbe. Men har ikke skolen fått med seg at Internett i stadig større gard handler om interaktivitet og sosial teknologi? Vet de ikke at dette har nytteverdi? Noen eksempler:

1. Eirik Newth har ved flere anledninger boblet av glede over Twitter. Når han nå opplever problemer med en av sine utallige tekonologiske dupeditter, twitrer han det, og løsningen kommer etter kort tid. Unyttig?
2. Jannicke er en kløpper på å både twitre og face fra konferanser hun er på. En grei måte for oss andre å følge med på. Unyttig?
3. Jeg er Facebookjunkie. Jada, jeg vet at jeg ikke behøver innom hver dag og at jeg gjør en hel masse dilldall der. MEN! Jeg er også med i flere grupper av faglig interesse og holder meg oppdatert på arrangementer og hendelser som er nyttige for meg. Jeg diskuterer litteratur og bibliotek med folk både innen- og utenlands. Unyttig?
4. Unger i dag er like sosiale på nett som i real life. Det betyr at chatting kan være en utmerket måte å samarbeide på. Gruppearbeid fra skrivebordet hjemme. Utnytter skolen denne muligheten?

Skolen skal lære ungene våre informasjonskompetanse. Med denne filter- og sensurpolitikken lærer de helt andre ting. Nemlig at skolen ikke er i kontakt med verken utvikling eller virkelighet. At skolen undervurderer deres teknologiske kompetanse. At skolen lager skremsler av noe ungene utmerket godt vet kan være både morsomt og lærerikt. Man er bekymra for det store frafallet i skolen. Noen mener det skyldes at ungene ikke opplever skolen som relevant. Kan det være en sammenheng her, kanskje...?

I anledning dagen

I dag er det den internasjonale dagen for ytringsfrihet på nett. Her burde det altså stå noe velformulert om at jeg forbeholder meg retten til å si og mene hva jeg vil om hva jeg vil og at den samme retten skal gjelde for alle andre i den store, vide verden. Og noen eksempler på at sånn er det ikke. Men så er det det at andre sier dette minst like godt og sikkert bedre enn meg... God ytringsfrihetsdag! :-)

Gratulerer med dagen!

8. mars byr i år altså på noe av det verste drittværet så langt i vinter. Og det sier ikke lite! Jeg nøyer meg derfor med en virtuell markering av dagen.

På fredag spurte læreren til Ylva (min nå 13 år gamle datter) klassen:

"Er det noen som vet hvilken dag det er i helga?" Og selv om det bare var en som trodde det kunne være 17. mai, var Ylva den eneste som visste at 8. mars er den internasjonale kvinnedagen (og at det ikke er det samme som morsdag). Dette førte til følgende samtale i heimen:

"Mamma, hva er egentlig feminisme?"

"Det er å innse at det er forskjell på menn og kvinners muligheter i verden og å ville gjøre noe med det."

"Å, jamen da er jeg jo feminist!"

Og vanskeligere enn det burde det vel egentlig ikke være?

Ha en strålende dag, alle sammen!

Beskytt de stakkars, vene små!

I går var jeg på Foreningen !les sitt fagseminar "Trenger ungdom beskyttelse fra skjønnlitteraturen?" (sic). Dagen tok utgangspunkt i at fjorårets txt-aksjon fikk overveldende mye pepper med overskrifter som "Serverer barn sex, vold og skrekk" i medier vi ellers er vant til å ha en viss respekt for. På seminaret innledet Kari Sverderup (flinke, rolige, sindige, styrelderen i !les), Ketil Kolstad (med evalueringa av aksjonen), Guro Havrevold (norsklærer og litteraturanmelder), Ola Hegdal (som etter å ha turnert med IBBY i høst var dypt sjokkert), Stein Erik Lunde og Kjellaug Tonheim Tønnesen (fra Barnevakten). Nå er det ikke noen hemmelighet hva jeg mener om denne saken, men la meg oppsummere dagen som følger:

• Barnevakten driver fortsatt sin skremselspropaganda om den onde, kommersielle verden som bare er ute etter å voldta barna våre og etterpå ta alle pengene deres. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg løpt hjem og beslaglagt barnets pc og mobil, sagt opp fasttelefon, bredbånd og kabel-tv, og kasta hele tv'n, radioen og alle bøkene. Sånn for sikkerhets skyld. Men interessant å se hva flere tusen foreldre får presentert på foreldremøter hvert år.
• Stein Erik Lunde begikk de to store formidlerfeilene, han leste innenat fra manus og han satt. Men når en har en tekst som hans og leser som han gjør, fungerer det som bare rakker'n! :-)
• Ola Hegdal fikk vist at han vurderer litteratur først og fremst ut fra egne svært trange genrerammer og ellers er lite konsekvent. Sex og vold er nemlig greit så lenge boka er god, men samtidig er "litterær verdi ikke det viktigste i ungdomsbøker" (ja, han sa det, jeg noterte underveis). At forlag, lærere, bibliotekarer og foreldre må ta de moralske valgene når det gjelder lesestoff for ungdom fram til de er 18 år, er et utsagn som de fleste i salen nok vil huske...
• Guro Havrevold, jeg er fan! Jeg ble lykkelig da hun sa at ungdom har godt av å bli rystet, også moralsk. Det farlige er å bare presentere likegyldige tekster. (Så enig, så enig, og de likegyldige ungdomsbøkene er det, som Lunde også sa, så alt for mange av!) Her hadde Barnevaktens Øysten Samnøen (som for øvrig hadde laget en Facebookprofil bare for å vise at Barnevakten følger med i tida, men alle så jo at den var helt nyoppretta... kniiis...) et innspill om at Foreningen !les framover må samarbeide med foreldrene sånn at det blir tatt hensyn til de mest fintfølende (han brukte nok et mer korrekt ord). Hvorpå Havrevold svarte at det hadde vært flott om foreldre var engasjerte nok til at sånt kunne fungere. Men at "i stedet for å skjerme sensitiv ungdom, bør de kanskje møte ubehagelige tekster som gir dem et språk til å takle den virkeligheten de faktisk er en del av". You go, girl!

Altså: kjent tema, skuffende slapp opposisjon, kjente argumenter, men fra litt andre mennesker enn i alle fall jeg er vant til å høre dem fra. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. :-)

Pilotens plage

Fløy fra Stavanger til Oslo i går. Forbilledlig kjapp innsjekking, men sikkerhetskontrollen hadde en kø herfra til h.... Hvorfor må så mange folk ut og fly på en onsdags ettermiddag? Kan de ikke holde seg der de hører hjemme? Og la meg slippe kø?? Sikkerhetskontrollen på Sola er svært samvittighetsfull. Jakke i én plastkurv, pc i en annen, sekken i en tredje. Den lille plastposen som lar alle få se at jeg heller kjøper ny leppepomade enn å lete i bunnen av veska, fikk allernådigst ligge sammen med jakka.

• Var dette min jakke?
• Var det noe i lommene?
• Var det noe ekstra i sekken?

Og smiler sikkerhetsvakten av mine sjarmant vittige svar? Nei, tenk... Ja, jeg synes sikkerhetskontroller er en plage. Og at logikken når det gjelder hva en får ha med seg, brister på alle punkter. Men jeg finner meg i det. Klager forbausende lite. Men én ting forstår jeg med rett og ikke slett ikke på; Hvorfor må pilotene gjennom sikkerhetskontrollen?? Jeg har kommet fram til følgende mulige svar:

1. Det er så moro å lage litt lengre kø
2. Når pilotene står stille, får flere mulighet til å beundre de stilige uniformene
3. Flyplassen skal vise at i sosialdemokratiet Norge gjør vi ikke forskjell på folk. I alle fall ikke når det gjelder yrkesvalg og uniformering...
4. De sikrer at pilotene ikke får med seg dansebandmusikk de kan spille over høytaleranlegget i flyet og torturere passasjerene med.

For dette kan da faktisk ikke ha med vår sikkerhet å gjøre? Jeg mener, hvis pilotene skulle få for seg at de vil drepe oss, trenger de liksom ikke smugle med seg sprengstoff for å styrte flyet?! Nei, til noe overbeviser meg om noe annet, heller jeg til svaralternativ 4!

Mentol??

Siden jeg begynner å bli gammel og skrøpelig, ble jeg selvfølgelig forkjøla etter den lettere utagerende nyttårsfeiringa. Og natt til lørdag våkna jeg av vondt i øret. Det er skummelt, det! Jeg har hatt øreverk én gang (som jeg kan huske, i alle fall), for en åtte, ni år siden, og det var bare SÅ vondt! Trava rundt hele natta og tygde smertestillende som ikke hjalp. Fysj! Så lørdag var det bare å komme seg ut og kjøpe nesespray. På apoteket. (Jeg er jo som nevnt litt gammel, så jeg klarer ikke helt å innfinne meg med at denslags nå finnes på Rema.) Blid og fornøyd plukker jeg med meg en sånn liten pakke, betaler og reiser hjem for å åpne de stakkars øregangene mine. SJOKK! Jeg hadde ikke jo ikke lagt merke til den lille teksten som fortalte at dette produktet inneholdt mentol. Mentol? I nesespray?? Det kjentes ut som nesegangene, bihulene og den øverste delen av hodet skulle etse bort! Jeg måtte hoppe rundt og pipe til det ga seg. Og det fortsatte jeg med hver gang jeg spraya helt til jeg fikk tak i den gode, gamle typen.

Og da lurer jeg på; HVORFOR? Hvorfor finner noen på å lage et sånt produkt? Og hvem i alle dager kjøper det? Hvem har så bedøvede luftveier at de kan velge å spraye mentol opp i nesene sine? Jeg finner bare ett svar: De som bruker store mengder kokain! Så fra nå av; dersom du ser noen kjøpe, besitte eller benytte mentolnesespary, kan du trygt varsle politiet.

Godt nytt år!

Og jeg har alltid nyttårsforsetter! I år:

1. Jobbe mindre
2. Bruke mer tid på gjøre både meg selv og mine nærmeste glade (jmf punkt 1)

Om jeg klarer det? Se rapport på dette sted om et års tid... Og se hva for noen tullete bilder som dukker opp bare en søker på nyttår! Et nyttårsforsett til: Spise mer sjokolade! Pokker heller....

Usynlige hender

av Stig Sæterbakken er akkurat ferdighørt på lydbok. Eminent lest av Jan Grønli. Tankevekkende bok! Mest fascinerende er karaktertegningene, sære, sammensatte personer som blir ubehagelig levende. I alle fall mennene, kvinnene får en ikke så godt tak på... Og samtidig er det så spennende, så urovekkende, og det er ikke bare fordi det ligger en kriminalhistorie i bunnen her. Og slutten? Jeg måtte slå opp i den trykte versjonen for å se om jeg ikke hadde glemt å legge inn en cd. Men nei, sånn skulle det være. Og egentlig kunne det ikke slutte på noen annen måte. Ja, jeg er imponert!

Jeg innrømmer at jeg ikke har lest noe av Sæterbakken før. Trodde han var en sånn alvorlig, utilgjengelig forfatter som en bare så vandre rundt på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Men så hørte jeg ham snakke om oversettelsen av Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen av Nikanor Teratologen, skjønte jeg at her var det ting å hente! Sykt brutal og sykt morsom som den boka er.

Og la meg bare få sagt det; jeg er dypt skuffa over reaksjonene på Litteraturfestivalens invitasjon av idioten David Irving. Jeg er helt overbevist om at den kunstneriske ledelsen (fram til nylig ved nevnte Sæterbakken) ville håndtert både mannen og saken på en forbilledlig måte! Men sånn ble nå det...

Det SKAL blåse på toppene!

Det burde vel ikke være uventa, men nå bråker det altså rundt Foreningen !les sine leseaksjoner igjen. Og for en gangs skyld føler jeg meg berettiga til å si noe, for nå er det mitt lille barn det går ut over. Ikke txt-aksjonen, altså, men alle de overspente reaksjonene på den! Joda, min datter ble vettskremt av filmen og kommer ikke til å nærme seg et bibliotek uten skrekk i blikket på lang tid framover. Bekymrer det meg? Nei! Alt annet enn kjedsomhet er et pluss når det gjelder ungas inntrykk av bibliotek og litteratur! Og reaksjonene på aksjonen har skremt henne mer. At voksne har så liten tillit til ungdoms intelligens og kritiske sans gjør henne nærmest desillusjonert. Og det er skummelt, det!

For la oss bare ha det klart for oss; txt-aksjonen er lesestimulering. Det er ikke meninga at en skal lese og jobbe seg gjennom alle tekstene. Utdragene skal være til frivillig avbenyttelse og inspirasjon! Nei, ikke alle 13-15-åringer liker å lese om sex og vold. Her er står de fritt til å la det være. Med mindre skolen bruker boka på en annen måte enn den er ment, og legger opp til leselekser og arbeidsoppgaver...

Det oppstyret rundt aksjonen har vist oss i år, er to viktige ting:

1. At litteratur for ungdom fortsatt bedømmes etter moralske og pedagogiske kriterier, ikke etter kunstneriske. (Jmf. debatten rundt Belsviks siste.) Ville det falle oss inn å behandle litteratur for voksne på samme arrogante måte?

2. At sensurlysten bobler ute i det ganske land. Hvorfor blir ikke folket skremt av at politikere vil inn og overprøve lærernes faglige kompetanse i enkeltfag? Denslags liker vi dårlig når vi hører om det fra andre deler av verden...

(At enkeltsitater tas ut av sin sammenheng og misbrukes for å skape overskrifter, er så dumt at jeg ikke en gang gidder kommentere det. Noen av dem som har skreket opp, har jo i ettertid oppdaga at de tidligere har lest tekstene i sin helhet uten å reagere i det hele tatt. Det taler for seg.)

Så takk, Foreningen !les, for at dere også i år orker å ta støyten og vise at det er noen som tar ungdom og litteratur på alvor!

Jess indiid!

Når det heter "I drink milk shake", burde det ikke da hete "I drank milk shook"?? (Dæven, som jeg kunne drevet vranglære om jeg hadde vært en dårligere mor!)

Bibliotek (?) i Radiofront

Satte meg til radioen kl 12 i dag. Ett av mine absolutte yndlingsprogram, Radiofront på P2, skulle vie hele sendingen til bibliotek! Ble jeg imponert? Ikke ganske... Programmet satte klart likhetstegn mellom bibliotek og boksamling. Det ble snakka om "labyrinten av hyller" på Deichman, boksamling som kunst på galleri i Edinburgh, Alberto Manuels private bibliotek og hva som skjer når to bokinteresserte skal slå sine samlinger sammen. Ikke et ord om moderne bibliotektjenester. Ingen ting om andre medier eller formidling. Bare bøker alfabetisk på hyller, hviskestemmer og fregnete jenter som leser ved store bord. Hallo?? Jeg har alltid syntes forslag om å omdøpe bibliotekene til mediatek, IKTek og denslags har vært totalt borti tåka. Etter min mening er bibliotek en tjeneste, og det må det da være mulig å formidle til folk, har jeg tenkt. Naivt? Tydeligvis. Når to så oppegående mennesker som programlederne i et program som i følge tittelen tar mål av seg å ligge i front, ikke har fått med seg hva et moderne bibliotek er, er det kanskje på tide å gjøre noe? Finne et nytt navn? Et nytt konsept? Bli en ny merkevare? Ja, ikke vent svar fra meg, det får være grenser for hvor kreativ en skal være på en søndag...

De kan da ikke mene...?

Søndag kveld og jeg sitter og hjelper mitt sjarmerende lille barn med matteleksene. Eller hjelper og hjelper... Uansett. Det er tekstoppgavene som etter hvert går meg fullstendig på nervene. Synne skal kjøpe druer. Fint for Synne. Daniel har flere penger enn Sandra. Daniel er sikkert fornøyd. Besmir hopper lenger enn Lars. Ja, noen heter vel det også. Besmir, altså. Men så skal Fatima kjøpe bensin. Og jeg skjønner jo at ei mattebok i dagens Norge må være politisk korrekt og ha med alle folkegrupper og sikkert har spredt navnene utover i oppgavene sånn at det skal prosentvis riktig fordeling mellom kjønn og etnisk bakgrunn i Norge anno 2008 (eller når nå denne boka kom ut), men er de nødt til å gjøre det så himla åpenlyst? Er det meningen at ungene (og vi foreldre) skal tenke at "takk, snille mattebok, for at du gjør meg så samfunnsbevisst og viser meg at også innvandrerkvinner ved navn Fatima kan kjøre bil. Det hadde jeg nemlig aldri tenkt på hvis det ikke hadde vært for deg! Da kunne jeg gått gjennom livet og trodd at alle kvinner ved navn Fatima (eller noe som likner) var undertrykte og verken fikk kjøre bil eller bli yrkesaktive."? Det blir bare alt for mye for meg, dette! Jeg blir aggressiv! Men så kommer jeg til å tenke på at det ikke står noe om at Fatima faktisk skal bruke denne bensinen til bilkjøring... Kanskje hun skal bruke den til en terrorhandling?? Kanskje hun skal sette fyr på forlagshus som gir ut politisk korrekte mattebøker? Det er egentlig en liflig tanke... For øvrig koster bensinen Fatima kjøper 10,95 pr liter. Så da er det ikke egentlig så dyrt å være terrorist...

Oversettelser

Tunneler av Rod Gordon & Brian Williams markedføres under slagordet "Internasjonal bestselger!" Og "Bergtar deg fullstendig" står det trykt på coveret. Hvordan kan det da ha seg at jeg like gjerne skriver her om boka som å lese den? Historien er spennende nok. Uventede hendelser og originale vrier. Spesielt liker jeg at personene er så sammensatte. Ingen er bare gode eller onde. Ok, noen er definitivt ondere enn andre, men jeg får sympati med dem likevel. Så hva er det som mangler? Intensitet! Og så tenker jeg; kan det være oversettelsen? Kan det være at Damm har bomma igjen? (En viss folagsredaktør løper alltid når han ser meg, jeg burde kanskje snart bli ferdig med å klage på at den glimrende Tithe av Holly Black har blitt til den tannløse Tiendeoffer i norsk oversettelse og at Damm ikke vil oversette de seinere bøkene i serien fordi den første solgte for dårlig. Men hvem sin skyld er det, spør nå jeg???) La gå at Damm ikke er aleine om dette. (Un)arranged marriage av Bali Rai (få denne mannen til Norge på skolebesøk, og guttene må jages vekk fra bøkene etterpå!) ble heller ikke helt det samme som Gyldendals Avlyst (arrangert) ekteskap. Bare tittelen... Kan det være at jeg bare er generelt negativ til oversettelser? For det er jeg jo... Eller er oversettelser av bøker for unge bare rett og slett for dårlige? Satses det ikke nok? Mistenker nok det, ja.

Er det mulig??

Jeg har en idiotisk trang til å lese kommentarene til teite Dagblad-artikler. Vanligvis rister jeg bare oppgitt på hodet, men i dag! Da jeg kom hit: http://www.dagbladet.no/sport/2008/05/22/535920.html kokte det fullstendig over! La det bare være sagt at jeg skiter i hva et norske landslaget har på brystet. Jeg skiter for så vidt i hele landslaget. Og om NFF tar dumme valg i forhold til landslag, klubbfotball, whatever, så er det noe vi er vant til. Men kommentarskriverne etter denne artikkelen klarer å lire av seg at det MUSLIMENES feil at landslaget nå ikke skal spille med flagg på brystet! Er det mulig?? Er muslimene blitt yndlingssyndebukk og kan tillegges ansvar for absolutt alt i denne verden nå? Inkludert norske landslagsdrakter? Jeg tror jeg emigrerer...