Fant tilfeldigvis
Wintersmith av
Terry Pratchett stående i
Popkult. Ante ikke at vi hadde sånne perler uforkorta på lyd! Nå vet jeg. :-)
Tiffany Aching er heks. Under opplæring. Hun er tross alt bare "nesten tretten". Men det betyr ikke at hun hun ikke er klok og mektig og respektert. Det betyr heller ikke at hun er feilfri, noe som viser seg når hun, uten å mene det selvfølgelig, kaster seg inn i den rituelle vinterdansen og påkaller oppmerksomheten til The Wintersmith. Her jeg sitter nå, i varmen foran peisen og med tretten kalde grader ute, virker det innlysende for meg at man ikke legger seg ut med vinteren sånn uten videre! Men nå er han altså forelsket, han vil ha Tiffany og viser henne sin kjærlighet ved å spre Tiffanyformede snøfnugg og Tiffanyformede isfjell over land og i hav. Ganske vakkert, da? Men utrolig upraktisk for Tiffany som ikke er det minste interessert. Hun har jo arbeid å ta seg ta. Men er hun mektig nok til å beseire selve vinteren? Heldigvis er hun ikke alene. Det er eldre heksers visdom å lære av (selv om den kan være tvilsom karakter rett som det er) og så har hun støtte av Nac Mac Feegles, små, blå menn med kilt og skotsk aksent.
Og så langt har vi en spennende eventyrfortelling. Men så kommer jo den
absurde Pratchett-humoren i tillegg. Jeg har ledd så mye og så høyt mens jeg hørte denne at jeg fikk beskjed om å ti stille eller dele morsomhetene. Men hva skal en gjøre når blåmuggosten Horace har ikledd seg tartan og prøver å synge "Row, row row your boat" for fergemannen i Underverdenen? Eller når kravet om en forklaring, og da aller helst sannheten!, blir møtt med skuffelse fordi Rob Anybody hadde planlagt en så mye mer spennende en, med både drager og enhjørninger i? I love it!
Og når det er
Stephen Briggs som leser, med en kontroll over stemmer, dialekter, utbrudd og hyl som noen og enhver kan misunne ham, er det bare å la seg rive med.
Jeg er ikke nødvendigvis så glad i tall. I alle fall ikke i økonomi. Jeg tenker at jeg sikkert burde, en bibliotekar tjener ikke så godt, og innen det blir vår tur, er det vel ikke noe folketrygd igjen. Men nei... Moist von Lipwig er heller ikke så interessert egentlig, men når tyrann Vetinari sier at han skal bli banksjef (Lipwig har jo gjort undere for postvesenet i Ank-Morpork), er det bare å gi seg. Vetinari kan jo finne på å avsløre Moist som den svindleren han en gang var... Og jammen får han dreis på sakene! Godt hjulpet av golemer, en Igor, hans glooper, en slikkende bankformann og ja... en hel masse annet som bare kan komme fra en hjerne som Terry Pratchetts. Making money heter boka, også denne lest, eller heller fortalt, av uforlignelige Stephen Briggs. Jeg kan herved melde at en absurd romjul er å foretrekke!
