Viser innlegg med etiketten Owe. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Owe. Vis alle innlegg

mandag 11. april 2011

Krimdilla

Kan det være den kommende påsken? Har jeg mengder av innestengt aggresjon? Samma det, jeg vil i alle fall høre krim om dagen!
Tok derfor med meg Carmine Street av Håkan Nesser. Erik og Winnie har flyttet til Manhattan for å lappe sammen livene sine etter at deres fireårige datter ble kidnappet. Erik er forfatter og Winnie kunstner, og på hver på sin måte prøver de å takle hendelsen. Vi følger Erik, hvordan han blir kjent med en pensjonert privatetterforsker og begynner å mistenke at kona vet noe mer enn hun forteller ham. Etter hvert viser det seg at datterens forsvinning har forbindelser til USA... Intrigen var for så vidt ikke det mest spennende her, Nesser skildrer personer og følelser så godt at krimdelen kommer litt i skyggen. I alle fall til å begynner med, mot slutten er det jakten på datteren som er drivkraften. Jeg synes slutten var noe skuffende, den ble for brå og for enkel. Men som helhet likte jeg denne godt. Ikke minst fordi Finn Schau leser glimrende.
Så enda en Svend Foyn-krim av Jan Mehlum. Bake kake søte heter denne. Også her er det et barn som blir kidnappet og de rike foreldrene kreves for løsepenger. I bakgrunnen ligger en tidligere tilsvarende sak med grusom utgang og lurer. Foyn hyres inn av moren for å gjøre den jobben politiet ikke vil eller kan. Det blir dramatisk, litt mye fram og tilbake kanskje, men godt plott og original løsning. Igjen er det Ove Christian Owe som leser. Mer fornøyd med ham denne gangen... Noe av det jeg liker best med Foyn-bøkene, i tillegg til gode, ofte samfunnsaktuelle, historier og en herlig antihelt til hovedperson, er at Mehlum alltid tar seg tid til å nøste opp alle trådene. Det slutter ikke med oppklaringen av saken, både Foyns personlige anliggender og andre ting leseren måtte lure på får sin avklaring. I like.

søndag 20. mars 2011

Afrikanske forviklinger

For Guds skyld av Jan Mehlum er siste lydbok. Svend Foyn forsvarer en smått paranoid nasjonalist som blir anklaget for å ha drept en afrikansk, muslimsk student og dumpa liket i fundamentet til Opera-bygget. Og han har sikkert tatt livet av BI-foreleseren med samme bakgrunn også. Den mistenkte har en velstående mor som betaler når Foyn mener det er nødvendig å reise til Tanzania for å nøste i trådene. Vanligvis synes jeg det blir litt påtatt når norske etterforskere reiser ut i den store verden for å finne sannheten, men her fungerer det. Selv om tre turer kanskje gjør handlingen i overkant rotete. Foyns undersøkelser avdekker internasjonale skandaler, hemmlighold og rot med bistandsmidler.
Jeg liker Foyn og Mehlum. Visst gjør jeg det. Men denne gangen synes jeg intrigen ble vel søkt. Er ikke sikker på om jeg fikk med meg poenget en gang.
Ove Christian Owe leser helt ok, ikke helt lett å skille personene fra hverandre i de lengre dialogene, og jeg blir litt sliten av at alle høres konstant spørrende og småslu ut. Men men.

onsdag 7. oktober 2009

Det ingen vet er mitt første møte med Jan Mehlum og advokat Svend Foyn. Og noe dårlig møte var det slettes ikke!
Flere unge kvinner med små barn har tilsynelatende tatt livet av seg, og herr Foyn vil finne ut om det er noe som binder disse tilfellene sammen. Og han finner og han finner! Litt klisjéprega språk, men ikke verre enn at jeg tilskriver det genren. En halvgod advokat med konjakk i bokhylla er kanskje ingen språklig viritous?
Historien er spennende, tar en svært uforutsett vending, men får en riktig så tilfredsstillende slutt.
Ove Christian Owe leser godt og variert. Det eneste er at han insisterer å uttale alle årstall som tjuenullseks osv. Er det noen som gjør det, da?? Men noen særheter må man jo finne seg i...
Men jo, det blir nok flere Mehlum-historier på IPoden framover!