Hva er det med skolen??

Jeg er så gammel at jeg har barn på ungdomsskolen. Der bruker de selvfølgelig en læringsplattform. Og en masse oppgaver og lekser skal gjøres digitalt. Fint, det. Men så kommer det denne moren for øre at Internett i skolen slett ikke betyr fri tilgang til informasjon og ny teknologi! Neida! Her skal vi beskytte ungene mot seg selv og innfører sensur. Burde jeg bli sjokkert? Selvfølgelig ikke. Blir jeg irritert? Noe så inni...!!! For det første: Skolen bruker nettfilter. Hva vet vi om filtre?

1. De virker ikke. De slipper igjennom ting de burde stoppe, og stopper nyttige ting. Gutta i min datters klasse surfer trygt på porno i klasserommet.
2. De lærer ikke ungene å forholde seg til nettet på en fornuftig måte. For det første går det sport i å omgå filteret. Jeg holder dessuten på at det ungene må lære, er å håndtere virkeligheten. Virkeligheten kommer ikke med filter. Selv Barnevakten sier nå at det viktigste filteret finnes i ungenes eget hode.
3. De passiviserer lærerne. Med filter er det ikke nødvendig med kontroll og veiledning, er det vel?
4. (Og hvis meldingen ungene får opp er av typen "Denne siden er sperret for ditt eget beste", er det bare å be om oppgitthet og aggresjon blant kidsa.)

For det andre: Skolen har sperra for alle interaktive nettsider! Jada, jeg skjønner at det slitsomt om ungene chatter, facer, MSN'er og nettbyer om kjærester og klær når de skal jobbe. Men har ikke skolen fått med seg at Internett i stadig større gard handler om interaktivitet og sosial teknologi? Vet de ikke at dette har nytteverdi? Noen eksempler:

1. Eirik Newth har ved flere anledninger boblet av glede over Twitter. Når han nå opplever problemer med en av sine utallige tekonologiske dupeditter, twitrer han det, og løsningen kommer etter kort tid. Unyttig?
2. Jannicke er en kløpper på å både twitre og face fra konferanser hun er på. En grei måte for oss andre å følge med på. Unyttig?
3. Jeg er Facebookjunkie. Jada, jeg vet at jeg ikke behøver innom hver dag og at jeg gjør en hel masse dilldall der. MEN! Jeg er også med i flere grupper av faglig interesse og holder meg oppdatert på arrangementer og hendelser som er nyttige for meg. Jeg diskuterer litteratur og bibliotek med folk både innen- og utenlands. Unyttig?
4. Unger i dag er like sosiale på nett som i real life. Det betyr at chatting kan være en utmerket måte å samarbeide på. Gruppearbeid fra skrivebordet hjemme. Utnytter skolen denne muligheten?

Skolen skal lære ungene våre informasjonskompetanse. Med denne filter- og sensurpolitikken lærer de helt andre ting. Nemlig at skolen ikke er i kontakt med verken utvikling eller virkelighet. At skolen undervurderer deres teknologiske kompetanse. At skolen lager skremsler av noe ungene utmerket godt vet kan være både morsomt og lærerikt. Man er bekymra for det store frafallet i skolen. Noen mener det skyldes at ungene ikke opplever skolen som relevant. Kan det være en sammenheng her, kanskje...?

Beskytt de stakkars, vene små!

I går var jeg på Foreningen !les sitt fagseminar "Trenger ungdom beskyttelse fra skjønnlitteraturen?" (sic). Dagen tok utgangspunkt i at fjorårets txt-aksjon fikk overveldende mye pepper med overskrifter som "Serverer barn sex, vold og skrekk" i medier vi ellers er vant til å ha en viss respekt for. På seminaret innledet Kari Sverderup (flinke, rolige, sindige, styrelderen i !les), Ketil Kolstad (med evalueringa av aksjonen), Guro Havrevold (norsklærer og litteraturanmelder), Ola Hegdal (som etter å ha turnert med IBBY i høst var dypt sjokkert), Stein Erik Lunde og Kjellaug Tonheim Tønnesen (fra Barnevakten). Nå er det ikke noen hemmelighet hva jeg mener om denne saken, men la meg oppsummere dagen som følger:

• Barnevakten driver fortsatt sin skremselspropaganda om den onde, kommersielle verden som bare er ute etter å voldta barna våre og etterpå ta alle pengene deres. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg løpt hjem og beslaglagt barnets pc og mobil, sagt opp fasttelefon, bredbånd og kabel-tv, og kasta hele tv'n, radioen og alle bøkene. Sånn for sikkerhets skyld. Men interessant å se hva flere tusen foreldre får presentert på foreldremøter hvert år.
• Stein Erik Lunde begikk de to store formidlerfeilene, han leste innenat fra manus og han satt. Men når en har en tekst som hans og leser som han gjør, fungerer det som bare rakker'n! :-)
• Ola Hegdal fikk vist at han vurderer litteratur først og fremst ut fra egne svært trange genrerammer og ellers er lite konsekvent. Sex og vold er nemlig greit så lenge boka er god, men samtidig er "litterær verdi ikke det viktigste i ungdomsbøker" (ja, han sa det, jeg noterte underveis). At forlag, lærere, bibliotekarer og foreldre må ta de moralske valgene når det gjelder lesestoff for ungdom fram til de er 18 år, er et utsagn som de fleste i salen nok vil huske...
• Guro Havrevold, jeg er fan! Jeg ble lykkelig da hun sa at ungdom har godt av å bli rystet, også moralsk. Det farlige er å bare presentere likegyldige tekster. (Så enig, så enig, og de likegyldige ungdomsbøkene er det, som Lunde også sa, så alt for mange av!) Her hadde Barnevaktens Øysten Samnøen (som for øvrig hadde laget en Facebookprofil bare for å vise at Barnevakten følger med i tida, men alle så jo at den var helt nyoppretta... kniiis...) et innspill om at Foreningen !les framover må samarbeide med foreldrene sånn at det blir tatt hensyn til de mest fintfølende (han brukte nok et mer korrekt ord). Hvorpå Havrevold svarte at det hadde vært flott om foreldre var engasjerte nok til at sånt kunne fungere. Men at "i stedet for å skjerme sensitiv ungdom, bør de kanskje møte ubehagelige tekster som gir dem et språk til å takle den virkeligheten de faktisk er en del av". You go, girl!

Altså: kjent tema, skuffende slapp opposisjon, kjente argumenter, men fra litt andre mennesker enn i alle fall jeg er vant til å høre dem fra. Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag. :-)

Det SKAL blåse på toppene!

Det burde vel ikke være uventa, men nå bråker det altså rundt Foreningen !les sine leseaksjoner igjen. Og for en gangs skyld føler jeg meg berettiga til å si noe, for nå er det mitt lille barn det går ut over. Ikke txt-aksjonen, altså, men alle de overspente reaksjonene på den! Joda, min datter ble vettskremt av filmen og kommer ikke til å nærme seg et bibliotek uten skrekk i blikket på lang tid framover. Bekymrer det meg? Nei! Alt annet enn kjedsomhet er et pluss når det gjelder ungas inntrykk av bibliotek og litteratur! Og reaksjonene på aksjonen har skremt henne mer. At voksne har så liten tillit til ungdoms intelligens og kritiske sans gjør henne nærmest desillusjonert. Og det er skummelt, det!

For la oss bare ha det klart for oss; txt-aksjonen er lesestimulering. Det er ikke meninga at en skal lese og jobbe seg gjennom alle tekstene. Utdragene skal være til frivillig avbenyttelse og inspirasjon! Nei, ikke alle 13-15-åringer liker å lese om sex og vold. Her er står de fritt til å la det være. Med mindre skolen bruker boka på en annen måte enn den er ment, og legger opp til leselekser og arbeidsoppgaver...

Det oppstyret rundt aksjonen har vist oss i år, er to viktige ting:

1. At litteratur for ungdom fortsatt bedømmes etter moralske og pedagogiske kriterier, ikke etter kunstneriske. (Jmf. debatten rundt Belsviks siste.) Ville det falle oss inn å behandle litteratur for voksne på samme arrogante måte?

2. At sensurlysten bobler ute i det ganske land. Hvorfor blir ikke folket skremt av at politikere vil inn og overprøve lærernes faglige kompetanse i enkeltfag? Denslags liker vi dårlig når vi hører om det fra andre deler av verden...

(At enkeltsitater tas ut av sin sammenheng og misbrukes for å skape overskrifter, er så dumt at jeg ikke en gang gidder kommentere det. Noen av dem som har skreket opp, har jo i ettertid oppdaga at de tidligere har lest tekstene i sin helhet uten å reagere i det hele tatt. Det taler for seg.)

Så takk, Foreningen !les, for at dere også i år orker å ta støyten og vise at det er noen som tar ungdom og litteratur på alvor!