Det handler altså om den skalla, overvektige professoren Michael Beard og hans kamp mot global oppvarming. Og om hans forhold til menneskene rundt seg. Spesielt kvinnene... Og det er både morsomt og dypt tragisk. Det at menneskeheten sager over vår eneste grein, er jo ikke spesielt festlig, og strengt tatt er ikke selvhøytidelige menn som ikke klarer å holde seg i buksene det heller. Men når McEwan forteller, så blir det det! Situasjonskomikken er ubetalelig. For ikke å snakke om Beards manglende selvinnsikt... Men det som imponerer meg mest, er at jeg faktisk føler at jeg kan sette meg inn i, og til en viss grad forstå denne godt middelaldrende mannen. Noe som vanligvis ikke ligger for meg... Igjen blir jeg imponert over McEwans evne til å skildre det allmennmenneskelige.
Roger Allam leser glimrende og svært troverdig. Og heldigvis var jeg ikke så kjapp som jeg pleier med å slå av da historien var slutt, for der var det en samtale mellom forfatter og redaktør om boka og global oppvarming. Et superpluss.
1 kommentar:
Fin omtale, Mari :) Jeg hadde en litt blandet følelse etter å ha lest "Lørdag" m samme forfatter, men etter å ha tenkt meg om så liker jeg boka og har store planer om å lese mer av ham. Vurderer da å starte med å lese Solar, og etter din anbefaling har jeg bestemt meg for det :)
Legg inn en kommentar